Hun fikk ikke sove og vred og vrei seg. Klaget på hals, ører osv. Ville stå opp osv.Det var ikke et alternativ. Viste jo at ville få sove mere vi heller. Så hva gjør denne gale dama.
Tar på ungen ulldress og drar på kjøretur. Mannen blir med. Beslutningen blir tatt om å gjøre noe meningsfullt. Så blomsterdekorasjonene blir med og lys også en halvsovende Mazkis
Ca 03.30 tente jeg lys hos lilleengelen min ( Brennetid 100 timer) og tok selvsagt med lys og blomster til mannens besteforeldre også. (Kjørte ned på kirkegården og holdt på å kjøre oss fast, det hadde jo ikke vært skandale). Det utrolige var at det ikke blåste for det er værutsatt der.
Så gikk turen til Trondheim sentrum og min fars grav. Lys og blomster der også. Så til mine besteforeldre med lys og blomst. Da begynte det å blåse igjen.
Vi var hjemme igjen rett før 5 og Mazungen ble bært rett i seng (påkledd nettopp for det.)
Så her sover far, og Mazungen er akkurat krøpet opp. Mor har dandert tulipanene som ikke ble brukt i gravdekorasjoner og laget varm sjokolade (lavkarbo) og venter på mannen.
ble det ikke kirke på oss i år heller. Trist men ikke tingen med barn med småfeber. Nå fikk vi litt søvn alle sammen og jeg slipper og føle presset om kirkegårdene i dag. Jul blir det halvsyk, syk eller frisk.
Utrolig hvor stille det kan være i alt møtte vi 2 biler og så ambulanser (som kjøpte mat på bensinstasjon) En kan trygt kalle det stille......
