Hvorfor a-ending i "Samordna opptak"?

Jeg skrev langt flere a-endinger før. Men så ble jeg yrkesskadd etter noen år i en jobb med ganske konservativt språk som bedriftens "tone of voice", og det forplantet seg til mitt skriftlige privatliv.

Dialekten min, nei, dialekta mi er blitt modifisert etter at jeg flytta til byen.

Jeg er nordfra, men har bodd i Oslo i over 25 år, og det er veldig lenge siden jeg byttet fra ikkje til ikke i dagligtale. Jeg sier fortsatt ikkje når jeg snakker med familie nordfra, og i grunnen når jeg snakker med hvem som helst nordfra (som Luftslottet kan bevitne; hun har hørt meg når det kommer nordlendinger på besøk på jobb ).

Artig nok gjør jeg det med en og annen ikke-nordlending også, hvis de snakker en åpenbar ikke-østlandsk dialekt og jeg har et avslappet familiært forhold til dem. (For en uke eller to siden snakket jeg med en jobbkontakt på telefonen, og da samtalen var over, spurte en av kontorfellene mine meg om hvor den personen jeg snakket med, kom fra. Hun er fra Nord-Møre, og vi har et veldig godt forhold, og jeg slo da åpenbart nok over til «familiespråk» til at kollegaen min hørte forskjell.)

Jeg har andre ting som skiller også; jeg sier ofte «hvordan» og «hvem» til vanlig, men «korsen» og «kem» når jeg slår over. Og jeg gjør ingen av disse tingene bevisst, men jeg er ganske sikker på at endringene i dialekten min, i alle fall delvis, har vært et ikke helt bevisst forsøk på å snakke mest mulig forståelig.

Da jeg var lærer i Akershus måtte jeg begynne å si "når" istedet for "katti", for elevene forsto meg ikke. Har dessverre ikke klart å bytte konsekvent tilbake.

Minner meg om da min datter, født og oppvokst på Oslo vest, de første dagene på ny skole sa «så gikk vi i kantinaen». Jeg fortalte henne at enten må hun si kantinen eller kantina. Og kantinen er greit, selv om alle andre sier kantina.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en kampsak, som Stompa skriver, å få flere til å skrive radikalt bokmål?

Jeg trives utmerket med mitt konservative skriftspråk. Andre skal dog få gjøre hva enn de ønsker uavhengig av hvor mye det skjærer meg i øynene. Ingen grunn til å legge ut madrasser ennå, altså.

Nei, jeg skjønner i grunnen ikke hvorfor noe av det skal være kampsaker, så lenge det er innenfor normene. Verken at det skal skrives "samordnet", eller at folk skal skrive flest mulig a-endelser. For noen kan tekster de skriver flyte bedre hvis de får skrive nærmest mulig slik de snakker, mens andre skriver bedre på en form som er ganske fjernt fra det muntlige språket. Det er tross alt valgfritt, og er ikke det som avgjør om en tekst er god eller ikke. Og alle bør være i stand til å lese både konservativt og radikalt bokmål, i tillegg til nynorsk.

Men det er ganske fasinerende hvor mye følelser og engasjement det greier å vekke hos folk, dette med språk og skrivemåter. Enkelte som nærmest flyr i taket av forslaget om at det skal være lov å skrive tako, for eksempel.

Det jeg synes er aller mest merkelig, er de som peprer sitt norske skriftspråk med engelske ord, uttrykk og setningsoppbygging. For meg kan folk få skrive a-endinger eller nesten akkurat hva de vil, men skriv enten norsk eller engelsk, ikke begge deler på en gang. Dette gjelder også her inne, det har blitt flere og flere her inne også som bruker engelske ord og uttrykk også der vi har gode norske ord de heller kunne brukt. I talespråk er det enda verre hos ganske mange, men jammen meg kryper ikke denne sammenblandingen inn også i norsk skriftspråk. En ting er at ungdom snakker et språk som verken er norsk eller engelsk, men at godt voksne skriver det, blir egentlig ganske tåpelig. Men det er min mening.

Det er da en utmerket gammel norsk tradisjon å implementere engelske uttrykk i språket, vikingene plukket opp både treller og språk og whatnot.

For ikke å snakke om hvor mye engelsk har plukket opp fra andre språk!

Et annet, beslektet fenomen, er den direkte norske oversettelsen av engelske uttrykk, som ikke opprinnelig hører til i norsk, som har kommet inn i språket i senere tid. Som "å redde dagen" eller "den vokser på meg" m.m.

Noen kan til og med se det slik at det krydrer språket og gjør det rikere. Så lenge man også husker på å bruke de norske uttrykkene, så ikke de forsvinner. Det er mange strålende norske uttrykk som dessverre har forsvunnet ut av språket (jeg føler vi burde bruke "pølsevev" mye oftere ), men det er vel bare naturlig det også. Språk er gøy!

Å redde dagen og å vokse på oss er vel blitt så vanlig at det må regnes som god norsk?

Jeg sliter når tenåringen sender sms om at vi er ute av melk.

Jeg føler deg.

Men det er jo greit å huske at det er naturlig å være konservativ og hisse seg opp når yngre generasjoner har begynt med noe språklig nytt. Språket er jo en slags sosial kontrakt. Vi lærer språk med en antagelse om at det er et statisk system, men paradoksalt nok forandrer det seg hele tida, så det blir voksesmerter og generasjonskræsj hver gang det kommer noe nytt. Den eldre generasjonens konservatisme har jo effekt også, vi (jepp, vi er gæmliser nå!) er med på forhandlingene om hvordan kontrakten skal se ut, men vi kan ikke diktere den. Det er fascinerende å se på forskning på språkendringene rundt Svartedauden, da gikk plutselig endringene mye raskere enn vanlig, antagelig fordi de fleste unge ikke hadde en foreldre- og besteforeldregenerasjon som kunne nægge om at alt var bedre før og at ungdommens språk har gått åt skogen. Pluss at alle som kunne skrive, stort sett døde, så det svekket (mellom)norsk skriftspråk kraftig, og bordet sto dekket for at dansken kunne overta.

Ja, det er vel også noe som har gått igjen i alle generasjoner, i alle fall tilbake til Sokrates, og det er jo en stund. Altså at den eldre generasjonen er oppgitt over den yngre, i større eller mindre grad. Og at vi motsetter oss forandringer er sikkert også noe som er innebygget i oss fra naturens side, og har en grunn.

Foreldrene mine kan uffe seg over at dialekten her blir mer og mer vannet ut. Jeg liker å minne dem om "de rare uttrykkene gamlingene i familien brukte ", altså deres egne besteforeldre, og som de selv bruker på tull.

En liten avsporing, men det hender jeg lurer på det med å forstå dialektord ut i fra kontekst. Ofte er det innlysende hva ordet betyr, men noen ganger mistenker jeg folk for å ikke ville forstå.

Bokormen skrev:

Foreldrene mine kan uffe seg over at dialekten her blir mer og mer vannet ut. Jeg liker å minne dem om "de rare uttrykkene gamlingene i familien brukte ", altså deres egne besteforeldre, og som de selv bruker på tull.

En liten avsporing, men det hender jeg lurer på det med å forstå dialektord ut i fra kontekst. Ofte er det innlysende hva ordet betyr, men noen ganger mistenker jeg folk for å ikke ville forstå.

En utbredt oppfatning på mitt hjemsted, hvor dialekta er ganske spesiell. Hvis folk (særlig byfolk) ikke forstår, så er det enten fordi de er dumme, eller fordi de ikke vil forstå. Det verste man da kan gjøre er å prøve å gjøre seg forstått, da er det bedre å bare la vedkommende "ha det så godt". I alle fall var det slik da jeg bodde hjemme for 30 år siden, da det til og med var noe lærerne formidlet til elevene sine (i alle fall læreren jeg hadde i 5-6.klasse). Man kan jo håpe det har endret seg siden den gang.

Jeg husker faktisk at jeg som ung 17-åring var med på bygdefest i indre Trøndelag et sted. Det er eneste gangen jeg virkelig ikke har forstått hva folk sa til meg. Det kan skyldes at det var en del karsk innabords hos de fleste på festen (jeg var edru), men jeg følte meg virkelig som en utlending.

Det er et uttrykk på engelsk, som nå benyttes på norsk, men jeg kommer ikke på hvilket jeg tenker på.

Engelsk har "alltid" snaket seg inn det norske språk, tenker jeg. Foreldrene mine komme jo si at noe var helt kårni, f.eks. Hotdog er vel åpenbart. Dog tok min mor oppvasken med Sunnlisepe.

My skrev:

Jeg føler deg.

Ta vare!

Karamell skrev:

Det er et uttrykk på engelsk, som nå benyttes på norsk, men jeg kommer ikke på hvilket jeg tenker på.

Engelsk har "alltid" snaket seg inn det norske språk, tenker jeg. Foreldrene mine komme jo si at noe var helt kårni, f.eks. Hotdog er vel åpenbart. Dog tok min mor oppvasken med Sunnlisepe.

Sunnlikt, Tuppervare (som jeg fortsatt sier) og rondupp.