Hvordan skal vi hjelpe henne?

Vi kjenner en ensom mor som bor alene med sin tre år gamle datter. Hvordan skal vi hjelpe henne?

Så fint at du tenker på dem. Hva med å invitere dem hjem? F.eks bake sammen, tilby å passe jenta om dere har anledning.

Hva trenger hun hjelp til da? Og er det snakk om småting innimellom eller mener du hvordan du kan hjelpe henne å komme ut av ensomheten?

Da jeg bodde alene med min daværende treåring, satt jeg utrolig stor pris å bli invitert på middag en hverdag, gjerne at de som inviterte også hentet i barnehagen om det var praktisk mulig.

Hun trenger økonomisk hjelp. Så vi har tenkt og innvetere dem på en koselig julemiddag også har vi tenkt og gi dem litt økonomisk støtte.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å gi ubedt hjelp, selv om det er de beste intensjoner. Særlig rene penger. Jeg tror jeg hadde prioritert f.eks. brukte vinterklær og -sko, hvis det er mulig - ting som er store utgifter for enkeltfamilien men ikke føles som veldedighet? Også kanskje en stor kurv med mat og litt luksusartikler (kaffe, sjokolade, julekaker), samt litt smågaver til barna? Som en god jul-hilsen?

Og invitasjon til middag, ja.

Ja der høres ut som en god ide og gi julegaver og.

Jeg hadde blitt veldig brydd om jeg fikk penger av folk, selv om det var godt ment. Min sønns farmor ga ofte (for meg) veldig mye penger og sa det var så vi kunne kose oss på 17. mai eller i sommerferien og sånn, og selv om jeg satt pris på det, ble jeg ganske brydd også. Noen som er mindre nær familie enn det ville jeg nok følt var veldig ubehagelig.

Candy Darling skrev:

Jeg synes det er utrolig vanskelig å gi ubedt hjelp, selv om det er de beste intensjoner. Særlig rene penger. Jeg tror jeg hadde prioritert f.eks. brukte vinterklær og -sko, hvis det er mulig - ting som er store utgifter for enkeltfamilien men ikke føles som veldedighet? Også kanskje en stor kurv med mat og litt luksusartikler (kaffe, sjokolade, julekaker), samt litt smågaver til barna? Som en god jul-hilsen?

Og invitasjon til middag, ja.

Enig med CD. Mitt inntrykk av personer med dårlig økonomi (NB! Ikke så stort datagrunnlag, men jeg kjenner noen få godt, og kjenner til en god del) er at de er oppmerksomme på sine økonomiske problemer å er sensitive for "veledighet". Mye mer sensetive enn de som har mye penger. Feks så opplever jeg at folm med mye penger ikke bestandig er så nøye med å levere tilbake "mindre summer" som de har lånt, mens de med lite penger alltid er veldig nøye med tilbakebetalingen - uansett sum.

Jeg ville ha tilbudt konkret tilbud (feks barnepass, middager) og selvfølgelig "vanlige" julepresanger.

Arveklær, god mat. Middagstilbud, ta med mat og sett igjen restene. Lage litt ekstra når du lager selv og ta med. Invitere på baking, pynting av pepperkakehus osv. Å gi penger kan fort bli vanskelig. Kurv med luksus til jul. God, dyr krem, litt luksus mat. En flaske vin, julebakst osv. Det skal ikke så mye til.
Er det noen du kjenner VELDIG!!! godt kan man evt være med å bidra til å sette opp budsjett og se på økonomien sammen. Med da er man på bestevenn nivå altså.

Jeg tror det tryggeste er å bli godt kjent med vedkommende og finne ut hva hun faktisk ønsker hjelp til. Det kan være ganske vanskelig å vurdere utenfra, for folk er så forskjellige. Vi har noen vi alltid passer på å invitere til middager etc, noen vi passer barn for, noen vi handler for. Fellesstrekket er at det vi kan bidra med kanskje ikke er det jeg så for meg i utgangspunktet før vi ble bedre kjent.

Da jeg var alenemor med lite barn, satte jeg pris på noe så enkelt som besøk på kveldstid. Ensomt å sitte alene, og alle jeg hadde vanket med tidligere, var flyttet til andre deler av landet.
Og hvis jeg var syk, var det supert med handlehjelp og hjelp til å bringe til/fra barnehage.

Bli kjent med henne, så finner du nok ut hvor du kan hjelpe. Så koselig å lese at noen bryr seg!

Pegasus skrev:

Da jeg var alenemor med lite barn, satte jeg pris på noe så enkelt som besøk på kveldstid. Ensomt å sitte alene, og alle jeg hadde vanket med tidligere, var flyttet til andre deler av landet.
Og hvis jeg var syk, var det supert med handlehjelp og hjelp til å bringe til/fra barnehage.

Bli kjent med henne, så finner du nok ut hvor du kan hjelpe. Så koselig å lese at noen bryr seg!

Jeg er enig. Dra på besøk, ta med en pose twist eller noe, så behøver man ikke diske opp med noe.

Og tilby deg barnepass, det kan hjelpe veldig, og det koster ikke mye og føles ikke som veldedighet. Og hvis du har barn som hennes barn kan arve fra, så vil det også være veldig naturlig og ikke kleint.