Ok å kjefte på sutrete barn (eller foreldrene) på restaurant/kafe?

I ettermiddag var jeg, mannen og lille poden på snart to år ute og spiste. Kanskje ikke det aller beste tidspunktet på dagen i og med at klokka var halv seks så dagen begynte å bli lang for junior. Han bruker altså stort sett å være veldig grei, men idag var han litt smågrinete og misfornøyd. (overhodet ikke brannsirene heller altså) Vi fant ut at vi bare skulle forte oss og spise maten og så dra hjem.

Så kom det en dame bort til oss fra nabobordet og sa at det var så slitsomt for henne og ba oss om å få han til å være stille. Jeg sa at vi gjorde så godt vi kunne, men han er ikke fyllt to år enda så det var litt vanskelig. Hun sa at det var ikke hennes problem og ville ha matro. Jeg ble rett og slett litt paff. Hadde det jo enda vært på en fin restaurant etter åtte på en lørdag kveld, men dette var på en thaisjappe klokka seks på en søndag.

Jeg har altså full forståelse for at det kan være litt slitsomt, men på den andre siden så må man av og til regne med at slikt skjer mener jeg. Ev kunne hun ha flyttet seg. Hadde hun i det minste sagt ifra på en ok måte. Kanskje noe ala:" Jeg beklager virkelig, men jeg lurer på hvor lenge dere har tenkt å være her? Jeg har nemlig hodepine og ønsker å ha det stille."

Hva mener dere? Bør man dra midt i måltidet for å ikke forstyrre andre eller bør andre regne med at slikt skjer?

Jeg hadde tatt et sutrete barn ut ja.

Jeg synes ikke man kan forvente at det er helt rolig på en thaisjappe halv seks, da bør man velge en annen type sted.

leste denne i dag jeg

http://www.dagbladet.no/2010/03/20/tema/klikk/reise/foreldre/fly/10949526/


jeg mener at hyyyler barnet som en sirene og lager oppstyr, så går man, men er det sutring og man føler man har ting under kontroll så blir man. Man har da like stor rett på å være der og spise som alle andre.. Og som du sa så var det ingen fin restaurant på seint på kvelden. Det er jo aldri rolig på et sånt sted på en søndag..
Kanksje du skulle sagt til henne at hun smattet for høyt eller det luktet svette av henne så hun burde dra hjem..

Nei, vettu hva! Det er faktisk lov for små barn å spise på restauranter også altså. Hele verden kan ikke tilpasse seg en sliten kvinnes behov for matro. Da får hun spise hjemme. Jeg hadde blitt steike sinna om noen hadde henvendt seg til oss på grunn av smågrining ved bordet.

Jeg har vel også til tider tenkt mitt om sutrete unger på restaurant, men sånn er nå verden. Det er ikke alltid at ungene oppfører seg helt toppers. Men å si ifra på den måten synes jeg ikke noe om.

Jeg har irritert meg voldsomt over godt voksne mennesker også. Jeg pleier ikke å si så mye da heller.

vixen skrev:

Hadde hun i det minste sagt ifra på en ok måte. Kanskje noe ala:" Jeg beklager virkelig, men jeg lurer på hvor lenge dere har tenkt å være her? Jeg har nemlig hodepine og ønsker å ha det stille."

Tja, jeg vet ikke om jeg hadde oppfattet dette som så veldig hyggelig heller, jeg.

For å svare på spm: Jeg hadde ikke turd å si fra sånn som denne damen gjorde, nei. Og det kommer vel også an på hvordan det blir sagt. Jge hadde uansett ikke sagt noe. Men det kan være jeg hadde tenkt det, ja. Det kommer også an på.

Jeg blir veldig fort sliten og lei av fremmede barn hvis de gjør mye ut av seg, men hadde likevel ikke klaget med mindre det var snakk om uakseptabel oppførsel av barnet uten at de voksne foretok seg noe.

Vanskelig å vite hva jeg selv ville gjort egentlig, men det er definitivt forskjell på vræling og litt sutring. Noen barn sutrer faktisk fordi de er sultne. Det er også forskjell på spisesteder. Type fin restaurant med en mann som spiller på piano i bakgrunnen, er ikke et passende sted for høylydte barn. Men den typen du beskriver må vel kunne tåle litt lyd fra et barn!

Jeg har definitivt tenkt tanken om at foreldrene enten kan ta ungen ut på omgang slik at vi får fred, men jeg har da aldri sagt noe til vedkommendes foreldre.

Jeg synes at dama var frekk:( Litt må man da tåle. Hadde det vært på en 'finere' restaurant på kveldstis hadde jeg hatt større forståelse for reaksjonen. Også dersom det var helt tydelig at foreldrene ikke prøvde å roe barnet.

Jeg har også til tider tenkt at jeg er glad det ikke er min sutreunge.

Dette er som meg i trafikken. Jeg irriterer meg over fotgjengere når jeg kjører, og over biler når jeg går.

Jeg kan fint bli sur og føle at min opplevelse ødelegges om jeg ender ved siden av en liten som gråter og gråter og gråter. Og jeg kan fint tenke at de burde innse at dette barnet har det kjipt, alle rundt har det kjipt - dette er ikke dagen for restaurantmiddag for dem.

Mens når mine unger gråt så var det selvsagt annerledes. Jeg visste jo at det sluttet bare det kom [insert avledningsting] på bordet. Så inntil det fikk de rundt bare tåle litt.

ltb skrev:

Vanskelig å vite hva jeg selv ville gjort egentlig, men det er definitivt forskjell på vræling og litt sutring. Noen barn sutrer faktisk fordi de er sultne. Det er også forskjell på spisesteder. Type fin restaurant med en mann som spiller på piano i bakgrunnen, er ikke et passende sted for høylydte barn. Men den typen du beskriver må vel kunne tåle litt lyd fra et barn!

Jo, men dette blir jo en helt subjektiv beskrivelse. Det er lett å få de flestes medhold. Hvis denne dama hadde startet en tråd på FP om hva hun opplevde på restaurant, hadde vi nikket anerkjennende til det også. For å sette det på spissen.

smilefjes skrev:

Dette er som meg i trafikken. Jeg irriterer meg over fotgjengere når jeg kjører, og over biler når jeg går.

Jeg også!

Jeg synes jo det kommer helt an på hva som menes med sutring. Jeg gikk ikke UT med min toåring dersom han sutret eller klagde på en uformell restaurant på det tidspunktet den gangen han var 2. Et fullstendig raseriutbrudd derimot, da ville jeg selvsagt tatt ham med ut en tur.

Vi har fått samme beskjed av en 60-something dame på fly da knerten var livredd for å sitte i eget sete og bare gråt og gråt (han var over to, så det var ikke lov for han å sitte på fanget). Vi prøvde alt vi kunne for å roe han ned, men vi kunne ikke ta han på fanget fordi det var rett før takeoff og da må alle sitte fastspent. Hun snøftet høylytt og snudde seg og sa: "Kan dere ikke fortelle han at han må slutte fordi han plager andre, det gjør vondt i ørene!" Jeg: "Han er bare 2 år og livredd!" Og før jeg rakk å si noe mer, skjøt en mannlig passasjer bak meg inn: "La han gråte, han er redd!"

Noen er mindre forståelsesfulle enn andre, kan man vel si. Et urolig barn på en thaishappe klokka 18 på en søndag ville jeg ikke brydd meg om.

Hyacinth skrev:

Tja, jeg vet ikke om jeg hadde oppfattet dette som så veldig hyggelig heller, jeg.

For å svare på spm: Jeg hadde ikke turd å si fra sånn som denne damen gjorde, nei. Og det kommer vel også an på hvordan det blir sagt. Jge hadde uansett ikke sagt noe. Men det kan være jeg hadde tenkt det, ja. Det kommer også an på.

Hehe. Nei, hyggelig hadde det jo ikke vært, men hadde jo vært en absolutt forbedring. Junior bruker vanligvis å kose seg ute, men ikke idag. Jeg liker ikke sutring (hvem gjør nå egentlig det? ) selv heller, men følte at det ikke var så ille at vi ikke kunne spise opp før vi dro altså.

To unge menn ved siden av oss sperret øynene opp og sa at vi ikke måtte bry oss. Allikevel så ble jeg litt satt ut. Mannen stoppet ved bordet til de to damene på vei ut og anbefalte de take away neste gang. Ute kan man nemlig høre lyden av andre mennesker. god bedring

Jeg synes det er litt fint at andres barn sutrer, jeg. Da kan jeg smile litt medfølende til svette foreldre, lene meg tilbake og være lykkelig for at det ikke er mine barn som sutrer denne gangen.

Matro??!
I say!

Man går ikke ut i det offentlige rom og spiser på en uformell restaurant/café på en ettermiddag om man er avhengig av matro altså. Da spiser man hjemme.

Men nå har jeg lavere toleranse for sære, kjipe folk enn unger det kommer lyd fra, det skal sies.