Å gå tomt for knær ...

Ru skrev:

Det største problemet vi har, er uansett alle disse som ikke møter til tildelt time OG som ikke sier i fra.

Og alle komplikasjonene fra det private. Jeg så et forslag her om dagen (på Twitter, riktignok) om at de private kanskje burde tvinges til å håndtere komplikasjonene sine selv.

Gjett hvorfor jeg sitter så mye på nett idag. Idet man skjønner at pasienten ikke kommer er det for sent å finne på noe annet å gjøre. Jeg er tom for småplukk etter gårsdagen.

Gjett hvordan jeg kom til på allergiutredning under 1 uke etter at (riktig) avdeling hadde fått henvisningen, trass i 6 mnd. ventetid.
:5 minutter unna:

Det smarteste man kan gjøre, som helsekø-ståer, er å sørge for at man kan møte på kort varsel.

Ru skrev:

Garanti-tiden er 14 uker, det har de selv rapportert. Jeg har ikke funnet på tallene.

Nei, garantitiden (kanskje vi kaller det forskjellig ting?) er jo den tiden man helt sikkert har fått et tilbud. Den settes høyere enn det som er reelt.
Man har den eksterne garantitiden, og så har man den interne hastegraden sånn at man kan måke inn de pasientene som skal raskere inn enn det, ut fra _medisinske_ årsaker.

Jeg er med.
Jeg tenkte på en annen tid, ja. (Og er ikke vant til å forholde meg til tallene på fritt sykehusvalg, halvparten av tiden aner vi jo ikke hvordan de fikk de tallene sine ... )

Toffskij skrev:

Det er veldig opplysende å høre dere helseveseninterne diskutere dette.

Eg har bare trekt meg ut av diskusjonen og leser interessert. Veldig interessant, og mange nye element som eg ikkje har tenkt over.

Det som kunne vært interessant nå hadde vært å få de faktiske venteliste-tallene.

Hvor mange er det i køene og hvor lenge har de vært der. Og når kommer de til?

Jeg argumenterer egentlig ikke lenger, jeg har ikke tid. Jeg bare forsvarer det folk mener jeg sier feil, som jeg rekker innimellom møtene. Poenget mitt var at privat diagnostisering kan i teorien avlaste det offentlige, og ja, det finnes et privat tilbud, og ja, ventelistene har i hvert fall vært veldig problematisert i Oslo.

Ru skrev:

Det største problemet vi har, er uansett alle disse som ikke møter til tildelt time OG som ikke sier i fra. .

Katta skrev:

Gjett hvorfor jeg sitter så mye på nett idag. Idet man skjønner at pasienten ikke kommer er det for sent å finne på noe annet å gjøre. Jeg er tom for småplukk etter gårsdagen.

Hvis man ønsker at folk skal møte opp eller si fra så er det lurt å
a) gi dem beskjed om at de har time, og
b) endre ting i systemet når folk faktisk ringer og sier fra.

Vi har opplevd fryktelig mye rart når det gjelder timebestilling, det ikke rart det er ventetid på den lokale ØNH, for å si det slik. Sykehusene i nabobyene derimot, de får datasystemene sine til å fungere.

Jeg har pålitelig sekretær. Men hun kan ikke hindre at folk glemmer eller melder forfall på veldig kort varsel. Stort sett kommer alle, men det er vel noe med den første uka etter sommerferien.

gajamor skrev:

Hvis man ønsker at folk skal møte opp eller si fra så er det lurt å
a) gi dem beskjed om at de har time, og
b) endre ting i systemet når folk faktisk ringer og sier fra.

Vi har opplevd fryktelig mye rart når det gjelder timebestilling, det ikke rart det er ventetid på den lokale ØNH, for å si det slik. Sykehusene i nabobyene derimot, de får datasystemene sine til å fungere.

Vi har til og med SMS-påminning. Og selvsagt skal det endres i systemet, selv om det tydeligvis (og stadig vekk?) skjer glipper der også.
Men det er altså helt hinsides hvor mange som ikke dukker opp, så man kan ikke bare skylde på systemet.

Ru skrev:

Men det er altså helt hinsides hvor mange som ikke dukker opp.

82 000 i Helse Vest i fjor.
Pasienter, ikke timer (som jeg først trodde).

http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Unge-menn-moter-minst-2917349.html

Ru skrev:

Vi har til og med SMS-påminning. Og selvsagt skal det endres i systemet, selv om det tydeligvis (og stadig vekk?) skjer glipper der også.
Men det er altså helt hinsides hvor mange som ikke dukker opp, så man kan ikke bare skylde på systemet.

Enig i at det meste skyldes folk som driter i å møte opp. Kanskje det tyder på at køene er for korte?

MEN det irriterer meg noe vanvittig å tenke på de ressursene som sløses bort når legen sitter og venter på meg, selv om jeg meldte avbud samme dag som jeg fikk timen. Eller å få sure telefoner fra sykehus der de spør hvor jeg er, og jeg aldri har mottatt noen innkalling.

Esme og Katta, dere argumenterer godt. Det er veldig opplysende å lese, særlig sett i lys av valget.

gajamor skrev:

MEN det irriterer meg noe vanvittig å tenke på de ressursene som sløses bort når legen sitter og venter på meg, selv om jeg meldte avbud samme dag som jeg fikk timen. Eller å få sure telefoner fra sykehus der de spør hvor jeg er, og jeg aldri har mottatt noen innkalling.

Og når de ikke klarer å sende ut papirer, slik at man ikke får gjort kostholdsregistreringen, søvnregistreringen eller hva det nå var. Og aldri fikk beskjeden om å ikke bruke allergimedisiner i 14 dager før timen, og dermed må inn til ny undersøkelse noen uker senere.

Det er en del å gå på, det er det. Systemene blir stadig mer komplekse, og skal dekke mange funksjoner - ikke minst skal det rapporteres til Staten om hvert minste lille stikk.

Jeg kan da huske at det var fritt sykehusvalg på begynnelsen av 2000-tallet også, og jeg valgte å operere kneet mitt på Volvat både på grunn av kompetanse og ventetid.

Og så tenker jeg, at hvis det virkelig ER sånn, at det er så mange som har skaffet seg privat forsikring for å kjøpe seg ut av helsekøene (hence barn og pust), ja så må jo det være resultat av en totalt feilslått politikk på området. Det er jo en GRUNN til at så mange føler behov for å sikre seg også utenfor det som det offentlige kan tilby, og de siste 8 årene har tydeligvis et rødgrønt flertall tatt grep som har gitt private helseforsikringer bein å gå på. Ironisk nok.

Jeg hørte om et eks. på skulderoperasjon utført privat. 1,5 timer tok det, fra pasienten kom til pasienten var utskrevet. Og hadde hatt generell anestesi.
Alt av piller var tatt på egenhånd på forhånd, ingen seng, bare skap til ting/klær - skikkelig samlebånd og ut med seg så fort som mulig. I epikrisen, tydeligvis en standarssak, sto det at lege hadde gjennomført klinisk undersøkelse, men det ble ikke gjort.
Samme pasienten hadde samme operasjon i det offentlige. Der var det seng, noe venting, men også inkludert en samtale med kirurg og gjennomgang av prosedyren på forhånd og i det hele tatt omsorg.

Jeg tror jammen at jeg står litt ekstra i kø, og føler meg ivaretatt, gitt.

Billa skrev:

Det er jo en GRUNN til at så mange føler behov for å sikre seg også utenfor det som det offentlige kan tilby, og de siste 8 årene har tydeligvis et rødgrønt flertall tatt grep som har gitt private helseforsikringer bein å gå på. Ironisk nok.

Paradoksalt nok, ville jeg sagt. De behandler jo stadig vekk flere pasienter på norske sykehus.
Når du venter på innkalling til ultralyd i uke 18, så står du faktisk i kø i 12 uker før du kommer til.
Det er ikke all kø som er hverken lang eller unødvendig. I tillegg selvsagt alle de som faktisk blir friske mens de venter, som dermed ville risikerte overbehandling i det private.

Min erfaring med det private helsevesenet er ganske god. Joda, litt fort går det, men jeg synes vi har vært godt ivaretatt.

Likevel er jeg veldig uenig i det å la markedskrefter styre bruk av helsebudsjettene. Det er ikke sånn at det offentlige kan behandle alt man kunne gjort heller. Det er ikke budsjett til alt man ønsker å drive med. Da blir det ikke nødvendigvis riktig å prioritere ubegrenset tilgang til enkle operasjoner utenfor sykehusveggene.

Det er forresten stort sett arbeidsgivere som tegner helseforsikringer for folk.

Ru skrev:

Paradoksalt nok, ville jeg sagt. De behandler jo stadig vekk flere pasienter på norske sykehus.
Når du venter på innkalling til ultralyd i uke 18, så står du faktisk i kø i 12 uker før du kommer til.
Det er ikke all kø som er hverken lang eller unødvendig. I tillegg selvsagt alle de som faktisk blir friske mens de venter, som dermed ville risikerte overbehandling i det private.

Jeg har bare positive erfaringer med det offentlige, men synes det blir litt underlig å illustrere problemene med det private kontra det offentlige ved hjelp av helseforsikringspasientene som presser andre (barn) til å vente lenger. Vi har hatt 8 år med en regjering med FLERTALL. De har kunnet gjøre som de ville på alle områder, og så har vi altså endt opp med en løsning hvor stadig flere bruker private løsninger på noe som egentlig skulle være et helseNorge med flat struktur, likhet for alle uansett lommebok.

Selvsagt bruker arbeidsgivere penger på sine ansatte. Det koster å ha folk gående på sykmelding. Kompetanse forsvinner og vi vet, at jo lenger du er borte fra jobben, jo mindre sannsynlig er det at du kommer tilbake. Det å ha helseforsikring i kontrakten, er dessuten et gode, på samme måte som telefon og avis. En trygghet om du vil. Nettopp fordi det i dag kan hende at du må stå litt for lenge i en eller annen kø på grunn av kapasitetsmangel.

Men, nå snakker jo Støre om å forlenge arbeidsdagen på sykehusene ganske kraftig, så da henter han vel inn noe av køene allikevel...