[spin-off] Støtende atferd - hvem eier problemet?

Heter det ikke uberegnelige middelhavsfedre?

noen skrev:

Heter det ikke uberegnelige middelhavsfedre?

Er Mave pappa?

Nå prøver jeg å finne en kjønnsnøytral måte i skrive det på. Jeg aner ikke hvorfor.

Dessuten er jeg enig i Mave når det gjelder teite ytterkanter. Det kunne jeg kanskje skrevet før jeg begynte å tøyse det til.

Java skrev:

Er Mave pappa?

Hvis det er det som føles riktig for deg lar jeg meg ikke krenke av det altså.

:kumbayah:

Men helt seriøst, da:

Jeg mener jo helt på ordentlig at ytterkantene er like teite. De som blir krenka av null og niks, og de som "forbeholder seg retten å krenke", lissom.

Tror verden hadde vært et litt bedre sted om litt flere hadde giddet å ta hensyn når det ikke egentlig er så mye som skal til, og om litt flere hadde giddet å ikke bli så snurt om de ikke ble tatt hensyn til hele tiden.

Eller for å si det på FPsk: Drit i å løpe på den gravlunden, da, det er jo ikke så viktig for deg, er det vel? Og drit i å bli sur om noen (eller Candy) jogger rolig forbi deg på en velbrukt gangvei i en gravlund, det er tross alt ikke så veldig farlig.

Jeg syns det blir litt skummelt når vanskelige ting ikke skal snakkes om fordi det kan potensielt trigge noen. Det ser jeg ofte i sosiale medier at enkelte mener at for å skåne mennesker som har vært utsatt for seksuelt misbruk eller vold eller de som har psykiske sykdommer, så kan man nesten ikke nevne disse temaene. Noe som jo kan ha den effekten at andre mennesker ikke lærer om disse tingene og temaene ikke får oppmerksomheten de fortjener. Det gir jo også folk inntrykk av at de det gjelder er utrolig sårbare og ikke makter å skjerme seg selv. Og det kan jo også være veldig stigmatiserende.

Maverick skrev:

Men helt seriøst, da:

Jeg mener jo helt på ordentlig at ytterkantene er like teite. De som blir krenka av null og niks, og de som "forbeholder seg retten å krenke", lissom.

Tror verden hadde vært et litt bedre sted om litt flere hadde giddet å ta hensyn når det ikke egentlig er så mye som skal til, og om litt flere hadde giddet å ikke bli så snurt om de ikke ble tatt hensyn til hele tiden.

Eller for å si det på FPsk: Drit i å løpe på den gravlunden, da, det er jo ikke så viktig for deg, er det vel? Og drit i å bli sur om noen (eller Candy) jogger rolig forbi deg på en velbrukt gangvei i en gravlund, det er tross alt ikke så veldig farlig.

Hør, hør.
Når lettkrenka folk får mulighet til å forklare seg, og opplever at de blir hørt, er de ofte mer lydhøre og tolerante etterpå, de også.

For meg er det en positiv effekt av å være på FP at jeg jevnlig bli minnet på at på seg selv kjenner man bare seg selv. Det er lurt å få en påminning innimellom om at selv om man selv mener veldig lite eller veldig sterkt om noe, så kan andre ha mer eller mindre gode grunner til å innta helt motsatt holdning.

Og ut fra det kan det være greit å ha dette i bakhodet:

Maverick skrev:

Tror verden hadde vært et litt bedre sted om litt flere hadde giddet å ta hensyn når det ikke egentlig er så mye som skal til, og om litt flere hadde giddet å ikke bli så snurt om de ikke ble tatt hensyn til hele tiden.

Når det er sagt, har jeg brukt mye av mitt voksne liv til å sortere i hva jeg har ment er riktig fordi jeg er oppdratt til at "sånn er det bare" og hva jeg mener er riktig fordi det ligger noe mer argumentasjon bak. Jeg vet ikke om jeg er helt i mål med sorteringen enda.

Og det har jeg også, noen. Det er utrolig mange skulleburder som ligger nedfelt i meg, og jeg aner ikke hvor det kommer fra - jeg har ikke en spesielt intolerant familie. Og jeg tror vår generasjon er generelt flinkere til å bekjempe en del av dem, som «husmorskam» over at huset ikke er perfekt eller kaken er Toro.

Men det er en helt enorm frihet i å frigjøre seg fra hva andre mener og tenker om min oppførsel. Og jeg synes for eksempel at den kollektive skam-pendelen er i ferd med å svinge tilbake - det er nesten ingen grenser for hva man kan si om andres personlige valg når det gjelder (mer eller mindre) symbolske miljøsaker.

Her i Bergen er lagt veier gjennom et par av gravstedene, på 90-tallet, da jeg bodde på oppsiden av en av disse, så ble de stengt klokken 21, tror jeg det var.
I tillegg stod det skilt om at det ble oppfordret til at man viste hensyn til de som var på gravstedet.
Men klart, for de som er kjent i Bergen, gravstedet i Solheim, å gå rundt er langt, og veien gjennom ligger der for å brukes.

Jeg blir oftere irritert enn krenket over FolkFlestTM. Jeg synes det er lettere å heve seg over ting som kan ha en eller årsak (selv om empatiløse meg ikke føler sorgen til dem som steller en grav, så vet jeg selv at jeg hadde irritert meg over joggere som pruster rett forbi; må man liksom rub it in at livet går så åpenbart videre liksom?). Men irriterer meg kraftig over andre ting samtidig, selv om det godt kan ha en årsak. Andres grenseløse unger på fly feks. Men krenket - sjelden.

Jeg også, men der er jeg veldig klar på at jeg eier problemet. Unger har lov å dra på ferie, selv om foreldrene ikke har koll på dem. Jeg sier gjerne fra hvis de gjør ting jeg synes er uakseptable, men ellers tar jeg på meg øretelefoner og grincher for meg selv.

annemede skrev:

Her i Bergen er lagt veier gjennom et par av gravstedene, på 90-tallet, da jeg bodde på oppsiden av en av disse, så ble de stengt klokken 21, tror jeg det var.
I tillegg stod det skilt om at det ble oppfordret til at man viste hensyn til de som var på gravstedet.
Men klart, for de som er kjent i Bergen, gravstedet i Solheim, å gå rundt er langt, og veien gjennom ligger der for å brukes.

Jeg har utsikt fra kontorvinduet til Solheim kirkegård. Helt enig i at det er tilrettelagt for gjennomgang, og det brukes av mange. Etter at denne diskusjonen kom opp, så har jeg kikket litt ekstra ut vinduet, og superenkel forskning viser at det er lite eller ingen jogging på kirkegården i arbeidstiden ihvertfall.

Jeg er med Mave på denne. Det betyr ikke at jeg alltid får det til, og det er visste ting som trigger skikkelig barnslige reaksjoner hos meg. Men i teorien syns jeg jo at smidighet og høflighet er samfunnets lim.

Men det er selvsagt visse ting jeg ikke gir meg på. Folk får snurpe igjen om de føler seg krenket av min person, spesielt når det er ting jeg ikke kan endre på. Folk som føler seg krenket av kvinner, feminister og folk som jobber med kunst og kultur for eksempel. De kan ikke forvente at jeg skal tekkes dem.

Jeg er enig i at man godt kan ta hensyn til andre. Spesielt hvis det ikke koster noe annet enn lett irritasjon. Men det er forskjell å ta hensyn og la seg overkjøre av de som ikke gidder ta hensyn, og der blir jeg ganske steil.

Vær grei, men ikke dumsnill, er mitt motto. Og ikke ta for mye hensyn til andre på bekostning av deg selv.

(Jeg jobber hard med å lære min veldig greie sønn forskjellen på grei og dumsnill. Foreløpig er vi på at folk som ikke respekterer et nei, i alle fall ikke skal få lov til å overtale gjennom å forsøk på å gi dårlig samvittighet. Jeg har vært alt for mottakelig for passiv-aggressive overtalelsesforsøk, og jobber hardt med å immunisere barna.Hvis overtalelsen gjøres på en hyggelig måte OG det man overtales til er noe som ikke føles ugreit etterpå, så er det helt greit med en ekstra runde. Og det er helt greit å la høflige folk som spør pent få snike i køer, mens folk som tar seg til rette, på andres bekostning, ikke får forsøke å snike uten tilsnakk.)

Jeg tenker at det er en grei tankeøvelse for seg selv også, neste gang man tenker at noe er upassende eller ikke innafor, å tenke på HVORFOR man synes det. Er det en rasjonell eller emosjonell grunn? Hvis den er emosjonell, er den universell eller spesiell for deg eller folk som deg? Er det egentlig en grunn til at andre skal føle som deg?

Candy Darling skrev:

Jeg tenker at det er en grei tankeøvelse for seg selv også, neste gang man tenker at noe er upassende eller ikke innafor, å tenke på HVORFOR man synes det. Er det en rasjonell eller emosjonell grunn? Hvis den er emosjonell, er den universell eller spesiell for deg eller folk som deg? Er det egentlig en grunn til at andre skal føle som deg?

Den tankeøvelsen er jo grei begge veier, tenker jeg. Det er jo noen irrasjonelle følelser jeg tar hensyn til, fordi det koster meg lite, typ tante Olgas lysestake over her.

Ja, selvsagt, men det er jo sjelden man får vite om andres følelser hvis de ikke matcher ens egne, eller man blir skjelt ut på åpen gate (og da er man jo sjelden mottagelig for selvrefleksjon ).

Men det er veldig nyttig å starte tråder som Hyacint gjorde for å kalibrere seg i ny og ne, hvis man ønsker det.

Jeg tenker alle de som blir krenket av skolegudstjenester kanskje kan ta krenkingen sin et annet sted og la unga ha en koselig juleavslutning i kirken. Det får være grenser for hvor såre folk er. Skolene burde helt klart lytta mindre til disse folka som roper om skolegudstjenester.

Jeg blir heldigvis ikke krenket. Selv om jeg mener sterkt at skolegudstjenester skal ut av skoleplanen. (Eller hva det nå er som gjør at skolen «tilbyr» dette. #hedging )