Om arbeidsmoral og kulturforskjeller

Nenne skrev:

I Sveits opplevde jeg ofte at det var kvantitet, altså hvor lenge man var på jobben som var viktig, ikke kvalitet, hvor mye som faktisk ble gjort.

Det er min erfaring fra mannens arbeidsplass også - som er influert av svensker og portugisere. Bl.a. legges det opp til utallige eviglange møter, uten unntak på ettermiddagen slik at fok må være på jobb til 18-19-tida om kvelden. (Det kan hende de er effektive også, altså, jeg er bare grunnleggende skeptisk til overdreven møtevirksomhet.)

Jeg synes ikke akkurat nordmenn har så høy arbeidsmoral, nei. Det er vel forskjell på folk så klart, men min erfaring med håndverkere er i alle fall dårlig. Der er det mange som ikke eier yrkesstolthet.

Svensker er jeg veldig glad i. Uten svensker hadde det vært miserabelt å gå ut i Norge. Svenskene smiler, yter service og er høflige. Nordmenn derimot finner jeg ofte både mutte, sure og uhøflige. Spesielt ungdom, mon tro om de ikke har lært seg hvordan yte kundeservice.

På min arbeidsplass er det nesten bare etniske nordmenn og sykefraværet er på under 1 %.

Det har sikkert sammenheng med at om man er syk så må jo tingene gjøres likevel og vi har ikke jobber hvor vi kan fylle inn for hverandre i noen særlig grad. Dermed tar man gjerne en dag om man trenger det - men man må få gjort unna oppgavene og tar da ofte igjen tiden senere. Så for oss er frihet under ansvar en fin måte å få lavt fravær blant nordmenn jaffal.

Eller så er bare ingeniører litt kjedelige og har ikke noe liv utenom jobben?

Sykefraværet er vel så vidt jeg vet generelt høyt i helsesektoren. Derfor undrer jeg litt i fht til det smilefjes skriver om at sykefraværet er lavt og at man ikke har noen til å gjøre jobben for seg.

I helsesektoren er det jo andre som må overta jobben, og det kan selvsagt spille inn i fht de som får dårlig samvittighet og likevel går på jobb. Men også for de som blir hjemme fordi de vet jobben blir gjort.

Jeg har selv vært sykmeldt noen uker nå og må innrømme at om noen hadde overtatt min jobb, så hadde jeg nok trengt en uke til. Men fordi jeg har tidsfrister og masse som skulle vært gjort, så starter jeg litt tidligere. Jeg har også vært innom jobben, svart på mail osv under 100 % sykm.

Men nå ser jeg at jeg sporer helt av. Jeg må signere allium i fht til det med å ha et valg, eller ikke når det gjelder arbeidsmoral og kulturforskjeller.

Nordmenn er de mest produktive arbeiderne i verden, i følge en undersøkelse foretatt av ILO, så det må vel bety at arbeidsmoralen er høy, tenker jeg. (?)

Jeg var sjokkert når jeg flyttet til Norge over hvor lite nordmenn jobber (nå tenker jeg på antall timer, og hvor mange av arbeidstimene som egentlig kun er for hyggelig samvær og regne) og er egentlig fortsatt forundret over det. Dette til tross for at jeg tilpasset meg veeeeldig fort.

Billa skrev:

Jeg må få understreke at jeg på ingen måte mener at man skal jobbe hvis man er syk, og vi skal absolutt _ikke_ ha et arbeidsliv som skremmer ansatte til å gå på jobb. Det er allikevel ikke uten grunn at begreper som "å ta seg en tredagers" finne i nordmenns vokabular...

Nettopp! Det er vel ellers ingen motsetning mellom at nordmenn er selvstendige/ikke trenger å bli fortalt hva de skal gjøre og i at vi har et utrolig høyt sykefravær? Vi er selvstendige og flinke de dagene vi gidder å komme på jobb, rett og slett.

alfaCharlie skrev:

Jeg tror kanskje dette kommer litt an på hvilken type jobb det er? Om nordmenn er Flinke i mer, eh, fancy jobber kan jeg ikke uttale meg om, men jeg ser at "på gulvet" hvor det er mye svette og slit at det ikke er de norske som utmerker seg.

Etter å ha lest svarene i tråden kjenner jeg at jeg er enig i dette. Jeg tror det avhenger av bransje.

Nå jobber jeg for meg selv, men jeg har tidligere jobbet som leder. Og fra et leder-ståsted må jeg si at det er påfallende vanskelig å få nordmenn til å gjøre ting de ikke har lyst til. Russere, polakker og til og med svensker er lettere å instruere, mens nordmennene er svært opptatt av sine rettigheter, status og hvilke jobber som slett ikke hører med i deres stilling.

Samtidig er jeg usikker på om jeg syns nordmenn er så veldig selvstendige, egentlig. Har jobbet med en gruppe nordmenn som var alt annet enn selvstendige. De var av det vriene slaget, som verken var selvstendige eller ville ta instruksjon. De var også av det slaget som hadde svært høyt sykefravær, lange pauser, kom seint og gikk tidlig - og disse er nok noe av grunnen til at de øvrige (som nevnt i hovedinnlegget) oppfatter at nordmenn har lav arbeidsmoral.

Jeg kan vel egentlig bare svare for egne arbeidsplasser, og der har vi vært stort sett bare nordmenn. De få finnlenderne, russerne og iranerne jeg har jobbet med har ikke skilt seg ut i verken den ene eller andre retningen. Den generelle holdningen er at man jobber og står på til jobben er gjort. Man jobber på arbeidsplassen og hjemme, og bruker gjerne kvelder, helger og på fridager for å få ting unna. Men det er kanskje forskjell på arbeidsoppgavene man får utdelt. Om ledelsen kommer med bestillinger som ikke oppleves som vettuge av en del av personalet, er det gjerne en del tendenser til furting, surmuling og mangel på initiativ til å følge opp. Terskelen for å bli hjemme pga. sykdom er stort sett veldig høy. Det er ofte mer arbeid med å være hjemme enn med å jobbe, og i tillegg vet en at det blir merarbeid på kollegene og at fravær går ut over brukerne. Resultatet er at mange hangler for lenge i jobben og heller ryker på skikkelige smeller med alvorligere sykdom og påfølgende langtidsfravær. Vi har alt for høyt fravær hos oss. Jeg har jobbet med 1-2 kolleger som jeg har tenkt at viser en lav arbeidsmoral, er mye småborte, kommer for seint alt for ofte og viser lite ansvar og initiativ. Disse irriterer, siden man aldri kan stole på dem, og en alltid må ha et opplegg i reserve for å kunne dekke opp for dem. Heldigvis finnes det ikke mange av dem der jeg jobber.

Hilsen Kaija, hjemme fra jobben med sykt barn ...

alfaCharlie skrev:

Jeg tror kanskje dette kommer litt an på hvilken type jobb det er? Om nordmenn er Flinke i mer, eh, fancy jobber kan jeg ikke uttale meg om, men jeg ser at "på gulvet" hvor det er mye svette og slit at det ikke er de norske som utmerker seg.

Sier meg enig i denne. Jeg har jobbet for et svenskt selskap, de hadde en annen holdning til jobben sin. Uten at jeg skal si det er positivt eller negativt, så tar mange nordmenn litt lettere på jobben og kanskje livet forøvrig, uten at det vil si at de gjør en veldig dårligere jobb av den grunn. En sa at nordmenn jobber for å leve mens svensker lever for å jobbe.

Min forrige leder hadde jobbet i både Russland, Serbia og Polen for et større selskap, han kunne fortelle at de ansatte jobbet hardt og pliktoppfyllende, når han var tilstede. Hvis han ikke kom/ var syk o.l så gikk mange hjem og lite eller ingenting ble gjort. Vet ikke helt om jeg er så fan av et slikt system heller.

rine skrev:

Helt klart.
Nordmenn har en elendig arbeidsmoral. :generaliserer også:
Bortskjemte og litt late; veldig opptatt av hva vi har krav og rett på, ikke fullt så opptatt av hva vi har plikt til....

Ja sånn jevnt over tror jeg nok også at holdningen til jobb er annerledes enn i en del andre land. Men starter ikke dette allerede fra grunnskolen?