Strutsen skrev:
Joda. Er/var der jeg også i mange år. Men når man år etter år...etter år blir glemt og ikke får gave, får ting de tidligere Jar fått av andre, får reklameartikler som de har fått av arbeidsgiver osv., så koster det meg ikke en kalori å si at jeg faktisk - til slutt, er skuffet og vonbroten.
Eller kanskje jeg rett og slett ikke fortjener noe?

Eller kanskje de sitter hjemme og er like irriterte fordi de får gaver fra deg hvert år, selv om de prøver å hinte om at de ikke vil utveksle gaver med så mange? Kanskje det enkleste er å ta en prat om hvilket nivå man skal legge seg på?
Vi har for mange år siden, da vi var fattige studenter, tatt en prat med alle onkler og tanter om at vi ikke ønsket å utveksle julegaver. Da vi fikk unger ble lista ytterligere kuttet ned. Men fortsatt får vi gaver fra en slik slektning. Det er like irriterende hvert år; det er bare visvas som vi ikke trenger, vi ender opp med dårlig samvittighet fordi vi ikke har gitt noe til dem, og det blir bare stress. Får håpe de er som Niobe, for jeg orker virkelig ikke å gjenoppta gavegivingen til alle tanter og onkler. Ikke har vi råd heller, det er snakk om bortimot 40 mennesker.
Leste om en stamme et eller annet sted i verden som hadde en gavegiverseremoni med jevne mellomrom. Da danset alle i en sirkel, de la fra seg masse ting innerst i sirkelen, og så fikk folk forsyne seg med det de ville ha. Enkelt og greit. De som liker å gi får gi masse, de som trenger ting får dem, og man slipper stresset med at alt skal være rettferdig.