Madam Mim skrev:
Jeg er klassisk skolert og er ganske notebundet, men samtidig gir det mange fordeler å ha teorien i bunn og forstå hvorfor akkordene er bundet sammen på den måten de er. Jeg kan tranponere, se sammenhengen mellom akkordene og høre musikken i hodet bare ved å lese notene
Jeg kan spille (litt) piano og gitar etter besifring (akkorder), men i mitt hode bygger besifringen på noter jeg ser for meg i hodet.
Jeg må helt ærlig si at jeg synes det er litt teit å ikke lære seg noter, for det blir litt som at joda, man kan jo lære seg ting utenat, man trenger jo ikke lære å lese. Men gleden over litteraturen blir større av å kunne lese, slik gleden over musikkutøvelse blir større av å kunne noter.
Teit å ikke lære seg noter?
Det blir litt som at man ikke kan ha en hobby, uten å bli "proff"? Man kan ikke strikke med mindre man kan lese en strikkeoppskrift, man kan ikke lage noe mat uten å lære seg å lage hvit saus først, man kan ikke male et bilde til stua si, uten å kunne fargelære osv.
Jeg kan høre musikk, og spille det fordi jeg ser det for meg i hodet. Forskjellen på meg og en som er skolelært med noter, er at det ikke er basert på teori, men det er mer intuitivt. Det handikapet jeg har, er at om noen gir meg en ukjent sang på et noteark, så står jeg fast. Det er ikke snakk om å pugge noe egentlig. Spiller man bra på gehør, så er puggig unødvendig.
Jeg tror kanskje at det må være større glede jeg da, og mer kreativt å kunne skape selv fra eget hode, fremfor å lese av andres noteark. Det er litt derfor jeg ikke vil lære noter først. Tenker at det kan være ok å supplere med noter, om det skulle føles nødvendig å kunne lese av andres verk uten å kjenne melodien, men ser liksom ikke helt når jeg skulle få bruk for den egenskapen, her hjemme i stua?
De fleste kan vel lære seg å spille etter noter hvis de vil det nok, mens ikke alle kan spille på gehør. Tror det er best å utvikle de naturlige ferdighetene først jeg, men det er jo interessant å høre hva andre mener.