Hvorfor liker du å reise?

Avbrekk fra hverdagen er det viktigste.
Ellers så liker jeg både ferie med masse opplevelse, og ferie kun for å slappe av.

Italia med god mat og vin er nok mitt favorittreisemål. Der får jeg både i pose og sekk syns jeg. Avslappende stemning og mye å oppleve.
Skulle gjerne vert i Italia hvert år! Drømmen er ett feriehus i Italia!

I det hele tatt så liker jeg å være i et annet land, og jeg liker å se på hvordan andre folk lever. Allerede under innflyvningen blir jeg ofte sittende og tenke litt på hvor vanvittig mange mennesker det er overalt, og at alle sammen der nede i husene sine har helt egne liv hvor de driver med en hel masse greier. Er jeg i en storby, så liker jeg å gå gatelangs helt alene og suge inn hverdagslivet.

Det aller beste med å reise er de gangene man har anledning til å være såpass lenge og bo på den måten at man sklir litt inn i hverdagslivet.
Som da jeg var i Melbourne. Åh, som jeg elsker den byen. Jeg var der i tre mnd og bodde i vanlig leilighet. Opplevelsen hadde nok blitt en ganske annen om jeg kun hadde vært der på "vanlig" storbyferie.

Hvorfor jeg liker å reise avhenger mye av anledning og reisemål.

Jeg liker å reise til Hellas pga varmen, havet og den gode maten.
Til storbyer fordi jeg elsker å betrakte mennesker, og det pulserende livet tiltaler meg virkelig. Som Monsoon sier, ingenting er som å sette seg på en buss eller trikk og bare smelte inn, kikke ut og betrakte alle rare mennesker.
Og til svigermor fordi det er så deilig å komme bort fra hverdagen innimellom, til noen som lager mat og gjerne tar med ungene ut i sandkassa. 😀

Følelsen av frihet og forventningen om helt nye og ukjente opplevelser (eller gjensyn hvis turen går til et kjent sted).

Hater å fly, og det er blitt et større og større hinder for gleden ved å reise. Men når jeg først er kommet et sted, så er lange, bedagelige restaurant/kafebesøk og annerledes mat og drikke noe av det jeg gleder meg mest over. Jeg er over hodet ingen strandløve, og trives mye bedre i leiebil enn på stranda når det er snakk om Syden. Og med leiebilen i bruk, appelerer nok landskapsopplevelser mer enn museer og slikt. Å reise med lokale kollektive transportmidler og vandre rundt i områder utenfor de faste turiststiene er moro.

I yngre år likte jeg å reise enkelt og billig, men med årene har jeg nok blitt mer og mer begeistret for komfort og gode senger. Men jeg trenger fortsatt ikke flotte hoteller så lenge jeg får sove godt. Jeg er ingen shopper, så butikker er ikke noe som tiltrekker - ei heller ting som fordrer mye fysisk aktivitet.

Jeg liker å reise fordi:
- Det er herlig å rømme fra hverdagen mens man planlegger reisen. Planleggingen er halve gleden for meg.
- Å glemme tid og sted. Spise når man er sulten og sove når man er trøtt.
- Å være nær ungene uten forstyrrende elementer omkring som man alltid "må" gjøre når man er hjemme.
- Oppdagelsesferd i kultur og natur (kan like godt være i Norge).
- Smake på ny mat og ny drikke.
- Varmere strøk fordi jeg elsker å bade i varmt hav.
- Å kunne ligge strak ut en hel dag uten å ha dårlig samvittighet.
- Å ta del i at ungene oppdager at ikke alt er som vi er vant med å ha det hjemme.

Som Tinetoff er jeg en pasjonert tyvlytter, og jeg liker også å smake og lukte og se nye ting. Men jeg liker og å komme tilbake til steder jeg har vært før, så jeg må ikke planlegge nye steder hver gang jeg skal ut og reise.

Det er også veldig moro å shoppe andre steder enn i hjembyen.

Jeg liker så godt forventningene og den gode følelsen av å skulle vekk fra det vante. Det gjør ingenting med en ekstra mellomlanding eller noen togbytter når jeg skal på tur,men når det gjelder hjemreise er jeg ikke like romantisk innstilt, da vil jeg helst bare teleportere meg tilbake.

Jeg elsker å reise fordi det er godt å komme bort fra den vante hverdagen. Det er herlig å spise god mat, og å kunne gå ut å spise hver kveld. Jeg liker å (gjen)oppleve fremmede lukter og stemninger. Dessuten så er det noe helt eget ved det å være på reisefot som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på. Men jeg har reist mye siden jeg var liten, og den spesielle reisefølelsen slutter aldri å glede meg. 🙂

Jeg er nok mest som Myrsnipa. Egentlig ikke spesielt glad i å reise. Syns selve reisingen er slitsom, masete og gjerne en masse venting og køståing. Fremmed mat er jeg heller ikke særlig begeistret for, og spesielt lite begeistret for den ofte manglende hygienen hvor den fremmede maten er fremstilt. Jeg liker ikke offentlige toaletter, og jeg liker ikke å sove på hotell.

For meg er den eneste motivasjonsfaktoren for å reise å treffe bestemte mennesker. Dvs mennesker jeg kjenner eller har kontakt med fra før. Jeg reiser ikke for å bli kjent med nye mennesker. Men jeg kan reise langt for å treffe en god venninne, eller tilbringe tid med familien.

Nå kom jeg på noe mer: Jeg elsker å bo på hotell! Ettersom jeg er ei superrotete sjuske, er det vidunderlig å kunne ha det ryddig og oversiktlig for en stakket stund. Det sklir naturligvis litt ut etter kort tid, men det er i alle fall begrenset med klesplagg og gjenstander å rote med.

Jeg elsker å være på vei. Å kjøre steder jeg ikke har vært før, å fundere på hva menneskene inni de ukjente husene driver med og tenker på, å se ting jeg ikke har sett før, å være steder hvor ingen, ingen, ingen kjenner meg.



Nå ble jeg både reisesyk og sulten.

Elinblu skrev:

Nå kom jeg på noe mer: Jeg elsker å bo på hotell! Ettersom jeg er ei superrotete sjuske, er det vidunderlig å kunne ha det ryddig og oversiktlig for en stakket stund. Det sklir naturligvis litt ut etter kort tid, men det er i alle fall begrenset med klesplagg og gjenstander å rote med.

Nja.... skeptisk.... 😉

Det er hyggelig å komme inn på det strøkne hotellrommet. Men det varer jo bare til man begynner å slenge rundt seg med jakker, sko og kofferter. Så bor man i koffert (for ingen i verden pakker vel faktisk ut og legger klær i skapet på hotellrommet?), med skittentøyet i en plastpose, og hvor i all verden ble det av laderen til mobilen?

Neeeei.... borte bra, men hjemme best!

Hotell, ja. Det elsker jeg også. Ferdig oppredde senger hver dag. Gå til dekket frokostbord, bare levne alt når man er ferdig. :drømmer:

bina skrev:

Nja.... skeptisk.... 😉

Det er hyggelig å komme inn på det strøkne hotellrommet. Men det varer jo bare til man begynner å slenge rundt seg med jakker, sko og kofferter. Så bor man i koffert (for ingen i verden pakker vel faktisk ut og legger klær i skapet på hotellrommet?)

Det er jo en del av moroa!

bina skrev:

Nja.... skeptisk.... 😉

Det er hyggelig å komme inn på det strøkne hotellrommet. Men det varer jo bare til man begynner å slenge rundt seg med jakker, sko og kofferter. Så bor man i koffert (for ingen i verden pakker vel faktisk ut og legger klær i skapet på hotellrommet?), med skittentøyet i en plastpose, og hvor i all verden ble det av laderen til mobilen?

Neeeei.... borte bra, men hjemme best!

Jeg er også lidenskapelig hotellboer, og pakker selvsagt ut (om jeg skal være der mer enn en natt, i hvert fall). Og toppen av luksus er å bestille roomservice-frokost.

nolo skrev:

Det er også veldig moro å shoppe andre steder enn i hjembyen.

Jeg er egentlig ingen shopper i det hele tatt, men det å kikke i butikker synes jeg er morsomt i utlandet. I Norge synes jeg det er kjedelig siden kjedebutikker dominerer så totalt og det er vanskelig å finne noe som er annerledes. Jeg shopper sjeldent noe særlig, men det å kikke på utvalget er morsomt hvis jeg kommer til nye og spennende steder i utlandet.
I Norge synes jeg kafeer og spisesteder kan være mer morsomt å oppdage (med unntak av veikroer :grøss: ).

Jeg kom på en ting; jeg liker å være alene i nye byer. Uansett hvem jeg reiser sammen med, må jeg ha noen timer for meg selv der jeg kan sitte og observere, eller bare gå akkurat der jeg vil, og stoppe og se/kjøpe/beundre når det passer meg. Åh, nå ble jeg reisesyk.

nolo skrev:

Jeg kom på en ting; jeg liker å være alene i nye byer. Uansett hvem jeg reiser sammen med, må jeg ha noen timer for meg selv der jeg kan sitte og observere, eller bare gå akkurat der jeg vil, og stoppe og se/kjøpe/beundre når det passer meg. Åh, nå ble jeg reisesyk.

Å ja! Alenetid i nye byer er gull verdt! Og shopping sammen med andre er sjelden vellykket.

Er også av dem som pakker ut kofferten og legger i skap når jeg bor på hotell - i hvert fall hvis det er snakk om mer enn en natt. Og så klarer jeg aldri å la være å ta noe fra minibaren hvis det finnes slikt. Gir meg en utrolig deilig følelse av luksus. Har ikke våget meg på room service enda, men det kommer nok.

Jeg synes ikke roomservice-måltider er noe særlig, jeg. Da skal hotellrommet være uvanlig luksuriøst/koselig for at jeg skal gidde å spise maten min der fremfor å ta det i restauranten. Annen roomservice er selvfølgelig mer enn greit.