Gikk du på slang da du var liten?

De har for øvrig kirsebær også. De er så gode så.

Sånnn er det med kirsebær. De er både fæle og gode.

Nei nei nei!

Jeg gjorde aldri noe som helst overlagt galt i heleste verden faktisk. Jeg var utrolig tvangspreget snill.

Ja, vi gikk på slang, flere sammen. Hos en slektning på morelljakt, hos naboer litt lengre borte. Det mest spennende var hos den damen (som vi kjente) som løp etter oss i BH med et eller annet i hånda samtidig som hun skreik frenetisk. Og hos den gamle damen som vi hadde hørt rykter om at ble forferdelig sint og hadde slått et barn en gang. Men der turde vi nesten ikke.
Og en gang, på morellslang, så spiste jeg så mye at jeg bæsjet på meg og måtte gå veldig rart hjem med fetteren min halvdau av latter ved siden av meg. 😮 Jeg blir minnet på den episoden ganske ofte i familieselskaper.
Jeg tror foreldrene våre visste godt at vi gikk på slang, men ikke akkurat når. Og de fikk tilbakemeldinger hvis vi hadde ødelagt en grein eller noe og de visste at det var oss, vi var nok litt for mange noen ganger. Jeg fikk alltid klar beskjed om at det ikke var greit, at man ikke skulle stjele, at man kunne ta frukt som hang utenfor, at man måtte være forsiktig med greiner og busker og blomsterbed. Men det var jo fryktelig spennende i en viss alder, vi var ikke så gamle. De gikk unger fra andre nabolag på slang hos oss, og noen ganger lå jeg på vakt for å ta dem på fersken. De tok de kjempegode blå plommene våre, skal vite.

Jeg gikk på slang en del ganger, ja. Jeg husker spesielt godt da jeg gikk på epleslang med ei venninne som hadde mer radikale foreldre enn meg (for å si det mildt). De ble veldig glade og lagde eplekake og greier, og oppfordret oss til å gjøre det mer. Jeg hadde en jakke med hull i foret, og vi fyllte den helt opp med epler. Akkurat som om ingen skulle se hva det var, der jeg gikk rundt som en boblete variant av michelin-mannen.

En annen gang fikk vi skrupler og ringte på og spurte om vi kunne få ta. Og det fikk vi.

Ja vi hade en periode der det var fryktelig spennende. Vi var også sånne drittunger som ringte på dører og stakk av. Sneik oss på tomter, husker det gjaldt å løpe gjonnom flest hager uten å bli oppdaget.

Disse turene ble dog slutt på tvert da en gal gubbe skøt etter oss med salthagl. Etter det turte vi ikke mer.

Maaaaaaange ganger.

Jeg er litt skuffet over at ingen har svart dette kjenner jeg:

Ja, det gjorde jeg jevnlig, og jeg gjør det den dag i dag

Et par ganger gjorde vi det vel, men all den tid vi hadde besteforeldre i nabohuset som fritt lot oss plukke rips, solbær, stikkelsbær og rabarbra, og en annen nabo som lot oss plukke plommer og epler og pærer og alt av bær der også (de pleide tom henvise andre som kom på slang til de plommetrærene som var modne, ikke novemberplommer i august...) så var ikke behovet så stort akkurat... mer sånn i så fall fordi vi var et sted der det var noe fristende bær langs veien, samt epletærene på ei utmark vi pleide leke på.

Jepp. Gjekk på slang då eg var yngre. Måtte jo ivareta familietradisjonane
Var ein galning der mammaen min og hennar venner/søsken gjekk på slang som ungar. Der gjekk me og. Og akkurat som far i huset sprang etter dei med hagle, så gjorde sønnen hans det med oss. Dæven kor fort me kunne springa ( han traff aldri nokon )

Jeg gikk på slang hver eneste høst da jeg var barn, og til jeg ble 13-14 år gammel. Det var skikkelig gøy og spennende!

Jeg har selvsagt oppfordret mine barn til å gå på slang når de har kjedet seg, men de, spesielt hun yngste kunne nok aldri i verden funnet på noe sånt. Noe mer snusfornuftig menneske har jeg aldri vært borti før. "SÅNT driver ikke JEG med!" slår hun bestemt fast når jeg foreslår slang.

Nei nei..da så.

Ett par ganger var jeg på eple slang ja. Men synes faktisk ikke det var så morro....(kjip da jeg var yngre??)

Nei, det gjorde jeg ikke.

Jada, mange ganger. Men aldri alene, det var jeg for feig til. Var forøvrig alltid nervøs for å bli tatt, og hadde litt dårlig samvittighet. Sluttet vel en gang i løpet av tidlige tenår, og oppfordrer ikke akkurat ungene til å gå på slang i dag.

Var ikke alle redd for å bli tatt og nervøs?

Jeg tror det altså. Det var litt av poenget.

Og noen går fortsatt på slang.

Jeg syns ikke det er gøy lengre. Jeg trenger fortsatt spenning og redsel og slikt, men jeg tror ikke jeg kan få det av å gå på slang i dag.

Kirsebær skrev:

Var ikke alle redd for å bli tatt og nervøs?

Jeg tror det altså. Det var litt av poenget.

Ja, det var ihvertfall ikke mangel på tilgang på frukt som gjorde det.

Jeg har forsynt meg av andres frukt, noen ganger som ramp, men som oftest fordi det var så fristende.

I dag har jeg invitasjon til å forsyne meg av en kollegas frukthage. Da er det kanskje ikke slang lenger?

Nei, det gjorde jeg aldri.

Jeg var med noen ganger, men var så redd for å bli tatt at jeg hadde ikke nærver til å være med mange ganger. Foreseten så var det jo forbudt :snusfornuftigsombarn: