daffy skrev:
Jeg klarer ikke å irritere meg, jeg. Jeg finiser og ler av slike artikler. Slik som sikkert 99 av 100 DN-lesere også gjør.
Nå er det agurktid i media, og da er det ikke trygt å være hverken rederfrue dum som et julenek, FRP-trønder med asiatisk kone som er beskjeden og diskré, eller ha dilla på rådyrt barneutyr på "vogntreff" i Frognerparken.
Det er sommer og folk vil ha underholdning!
Jeg er ikke enig. Jo, jeg er enig i at det er agurktid, men jeg er ikke enig i at dette er uproblematisk.
Jeg siterer Morgenbladets glitrende kommentator, Maria Reinertsen:
Ingenting er naturlig (alt er naturlig).
«– Jeg råder menn som vet hva de går til å finne seg ektefeller i Asia. Samfunnet vårt trenger reserverte og høflige kvinner som ser en verdi i å ta seg av hjemmet og holde familien samlet,» sier Per Bjørnar Rødde til VG 13. juli. Frps kandidat til kommunestyret på Hitra mener norske karrierekvinner ødelegger kjernefamilien og oppfordrer menn til å velge asiatisk. Greit nok. Det som ikke er greit, er Røddes argumentasjon for valget: «Mødre er best egnet til å oppdra barn fra naturens side.» Han er på linje med en hjemmeværende investorfrue intervjuet i Dagens Næringsliv lørdagen derpå: «Det er mulig jeg er gammeldags, men menn og kvinner er forskjellige.» I vinter var det en norsk designer og en filmskaper som (i fullt alvor) mente at tylltopper og «en høyhælt sko i snøen» var å foretrekke fremfor drakt, fordi det var mer «kvinnelig».
Men argumenter som «naturlig» eller «kvinnelig» holder verken for mote eller familieliv. At det å slutte å jobbe for å være parat til å kjøre bilen til og fra fotballtreningen til lille Preben er en oppgave som kvinner er spesielt velegnet til fra evolusjonens side, er like lite innlysende som at kvinner er mer kvinner på høye enn lave hæler. Debatten om familieliv i 2007 ville bli langt mer interessant om også de som ønsker hjemmeværende kvinner måtte tvinge seg selv til å lete etter bedre argumenter enn «at det er naturlig».
For å forsvare ditt privatliv er det ikke nødvendig å gjøre det til en allmenn lov.
«Tilbake til fruetiden», varsler forsiden på Dagens Næringsliv 14. juli. Avisen har intervjuet flere høytlønte familier der far tjener pengene, mens mor er hjemme. Det slående er hvordan mange av hjemmefruene straks diskrediterer begge-i-jobb-familien for å forsvare sitt eget valg: «Jeg kaller barnehager og SFO for institusjon. Jeg har sett hva som skjer med barn som er i institusjon fra de er små,» sier en anonym hjemmefrue til avisen. Scenen er satt for en debatt der en skal bekjempe det ene idealet med det andre. Men om målet er at alle kvinner skal være frodige eller tynne, hjemme- eller utearbeidende, høyrøstede eller lavmælte er det uansett like begrensende, like lite frigjørende – og det er jo det de sier de vil ha, både feministene og hjemmefruene: valgfrihet.
(Morgenbladet 20.07.07)
Det spiller vel en rolle om forbrukshysteriet har gått fullstendig av stag, og det gir seg utslag i barnevogn og annet barneutstyr? Det er et tegn på en syk tendens. Mens unger dør i Afrika, unger som kunne vært hjulpet for en tier til vaksine, så kjøper norke damer snobbete, unødvendig snobbete, barneutstyr til unger som allerede har alt og mere til.
Det spiller vel en rolle om overklassedamene skal få lov til å sette agendaen eller ikke? Det er vel ikke rettferdig at de som har millioner på kontoen skal få sette standarden vi andre skal føle oss mislykket i forhold til?
Det spiller vel en rolle om noen mener at kvinner er ment til å gjøre ditt eller datt? At noen ønsker å definere våre liv og vår rolle for oss?
Ingenting er enkelt og uproblematisk. Dette berører mange kvinner og deres liv.
).
Fru Wilhelmsen er selvsagt ekspert på gener, lang utdannelse og mye jobb- og forskningserfaring som hun har.
