Når er man "godt voksen"?

Hva legger dere i begrepet "godt voksen" og hvor gammel mener dere man er når man har nådd denne alderen?

Godt voksen er før man er gammel men i god tid etter man har passert "voksen".
Også har det litt med stil å gjøre. Naboen min er en Godt Voksen Dame, men hun er nok ikke passert 50 enda. Den andre nabodamen er bare Voksen og hun nærmer seg vel 60.

Men i hovedsak tror jeg jeg betegner de mellom 50 og 70 som godt voksne.

Jeg synes man kan regnes som godt voksen når man er over 30.
Da har mange fått en del livserfaring.

Jeg gjorde mange "dumme" ting og sa mye rart da jeg var i 20 årene.
Nå som jeg er godt over 30 år, så kan jeg lett innrømme at det jeg sa og gjorde i 20 årene er noe jeg ikke ville gjort noe.
Gjelder jo ikke alle ting, men noe. 🙂

Så nå vil jeg kalle meg selv for godt voksen.
Selv om jeg føler meg steingammel når jeg skriver det.

Og når jeg leser Kirsebær sitt svar, så føler jeg meg plutselig 20-30 år eldre enn jeg er.

Kanskje dette har litt å gjøre med hvor gammel man er selv? Man endrer gjerne perspektivet litt fra man er f.eks 15 til 30 år.

Jeg er 33 år og jeg synes vel at man er 50 + når man er godt voksen.

Det er sjikkli lenge til.

Jeg synes ikke jeg er godt voksen med mine 37 år, men jeg er voksen. Mamma og pappa er godt voksne. Synes jeg.

Jeg tenker på 20-årene som "ung voksen", 30- & 40-årene som "voksen" og 50+ som "godt voksen". Men det er ingen absolutte overganger her, akkurat som Kirsebær sier. Jeg har en i barselgruppa mi som fikk barn da hun var 20 og hun har jeg hele tiden tenkt på som "voksen" pga. personligheten hennes, også har jeg kolleger på langt over 50 som jeg igrunnen ikke tenker "godt voksen" om fordi de er så ungdommelige og lite satt. Vurderer egentlig å la uttrykket "godt voksen" forsvinne fra vokabularet - er det noen som liker å bli kalt det?

Selv synes jeg det er greit å bare tenke "voksen" om folk på 20+ egentlig - det er noe begrensende (og kankje litt deprimerende...?) i all kategoriseringen etterhvert som man har levd en stund. Ordet "gammel" får jeg litt fnatt av. Snakk om overbrukt ord, og det her jo veldig negative vibber - gammel er nesten "slutt" på en måte, og jeg synes likom ikke det er noen grunn til å tenke "slutt" før folk er tydelig slitne og lei av det hele.
Folk som omtaler seg selv eller andre som "gamle" når de runder 30 får jeg ihvertfall utslett av - det er gjerne sagt i spøk, men jeg tror at man påvirker seg selv temmelig negativt ved å ha et slikt begrensende fokus fra så ung alder.

Vi snakker jo om fordommer og det å dømme andre pga av useende i en annen tråd. Jeg prøver å være veldig bevist på å ikke avskrive noen pga av alder. Man forandrere seg ikke plutselig fra å være fargerike individer til å bli en grå masse når man trer ut av 20-årene - ikke alle 40-åringer er like, liksom. Jeg er så heldig å jobbe i et veldig alderssammensatt miljø i det jeg underviser tenåringer samt at kollegene mine er i alle tiår fram til 60+. Det er ingen tvil om at jeg like gjerne finner "soulmates" blant elever som de på rundt 60.

Jeg er kanskje litt ekstra opptatt av dette for tiden fordi jeg har foreldre med så negativt fokus rundt alder. De er knappe 60 og tenker bare begrensninger rundt dette. Jeg synes det er veldig trist og unødvendig på samme tid. Heldigvis har jeg langt bedre forbilder i kollegaene mine!

Om man er godt voksen er man minst 60 i mitt hode. Mine foreldre er i 50-åra, og de passer veldig dårlig inn i kategorien godt voksne, synes jeg, uten at jeg egentlig har tenkt over hva jeg legger i det. Det må jeg kanskje komme tilbake til.

Jeg stemte 65+, men som Kirsebær er inne på kan det godt være personavhengig også. Jeg kommer for eksempel på mange som er "eldre" enn mine foreldre, selv om de er yngre i år.

Jeg er visst helt på bærtur ser jeg. Gjør meg visst eldre enn jeg er.

Zoë sitt svar var godt, synes jeg! Når jeg tenker meg om er ikke godt voksen et uttrykk jeg bruker selv. Som tenåring hadde jeg en hobby der alder betydde lite, og hver dag traff jeg mennesker fra 3 til 60-70. Jeg trives godt både med min yngre søsters venner og med mine foreldres venner, og synes det er interessant å snakke om andre ting med dem enn det jeg snakker om med folk på min egen alder. Jeg har også samme type arbeidsmiljø som Zoë har og trives aldeles strålende med det.

Forresten kom jeg på pappas første reaksjon da han fikk vite at han skal bli bestefar: "Men jeg er da alt for ung til det! " Han er i slutten av 50-åra ...

Eldre er man jo pr. def etter fyllte 65 år.
Godt voksen kan jeg godt bruke om personer over 60 år.

Minst 50 år, men jeg stemte 60 år. Synes egentlig ikke 60 år heller er noen alder, men det nærmer seg hvertfall noe.

55+

Noen her mener at man er godt voksen når man er 35+!? :skingrestemme:

Selv stemte jeg 55+

Godt voksen er til enhver tid 10 år eldre enn meg selv! :lever i fornektelse:

Jeg tenkte umiddelbart "over 45", men når jeg tenkte på folk jeg kjenner som er på den alderen, så innser jeg at jeg ikke ville karakterisere dem som godt voksne. Tror jeg ville spare den til folk som er godt over 50, altså mest som synonym til det jeg før kanskje ville kalt "middelaldrende" (som i praksis ikke er et ord jeg bruker lenger).

Å kalle noen i begynnelsen av 30-årene for "godt voksne" synes jeg er småkomisk, egentlig. Da høres man i alle fall fryktelig ung ut selv.

Godt voksen er ca 20 år eldre en min alder. Dvs si at da jeg var 20 var 40 godt voksen. Nå er det ikke det lengre.

For meg er "godt voksen" en slags omskriving av "gammel". Dermed er man ikke godt voksen før man er i skikkelig besteforeldrealder.

Jeg er ikke godt voksen!

Over 80.

I mitt hode er man godt voksen i forhold til noe. Man får barn i "godt voksen alder" når man har passert 40, men 40 er langt under "godt voksen" i generelle termer.