[Dilemma] Første foreldremøte på ungdomsskolen eller løp man er påmeldt?

Siden du nevner at terrengløpet hadde vært greit for trenings skyld, kan du ikke bare løpe deg en tur etter møtet da?

Tallulah skrev:

Siden du nevner at terrengløpet hadde vært greit for trenings skyld, kan du ikke bare løpe deg en tur etter møtet da?

Selvfølgelig kan jeg det. Jeg meldte meg på for å bli presset litt til å løpe langt under tidspress, og til å øve med på å ikke bli så fullstendig panisk før løp. Det skulle være en slags oppvarming til halvmaraton. Det er ikke slik at om jeg ikke får vært med på løpet, så jeg får jeg aldri trent.

Adrienne skrev:

Jeg er kanskje farget av at vi ikke har hatt mulighet til avlastning på ettermiddager og kvelder, dermed har vi kun vært en forelder på hvert eneste foreldremøte siden storebror begynte på skolen for seks år siden.

Når barna blir større er det vanlig at de er hjemme alene i sånne tilfeller. Eller at de store passer småsøsken.

Både som lærer og forelder synes jeg spesielt 8. klasse foreldremøtet er viktig.

Jeg skjønner godt problemstillingen (da jeg gjerne kunne funnet på å melde meg på et terrengløp). I dette tilfellet tror jeg allikevel at jeg hadde prioritert foreldremøtet og tatt en treningstur før eller etter møtet. Hadde det vært et 'vanlig' foreldremøte, hadde jeg sendt Mannen og deltatt på løp 😉

Det blir foreldremøte. Jeg kjenner at det sitter alt for langt inne å skulle prioritere løpet. Jeg hadde ikke funnet roen i det hele tatt, tror jeg.

Jeg får ikke igjen pengene, men kan selge plassen. Men siden det ikke er fullbooket, så er jo det håpløst.

Jeg har tenkt å droppe første foreldremøte på ungdomsskolen, det fordi jeg går på et kurs akkurat den dagen og jeg kan ikke gå glipp av en kurskveld hvis jeg skal bestå eksamen senere i høst. Men pappa og stemor går på foreldremøtet, og dessuten har vi vært og "vist ansikt" siden lærerne arrangerte speed-date med alle foreldrene etter tur.

Hadde jeg hatt et barn som ville være en del av temaet, så hadde jeg valgt foreldremøtet først.

Jeg tenker forresten å se på møteinnkallingen når den kommer, om det er noe tema som jeg syns er viktig å delta på, så kan det hende jeg stikker fra kurset og innom foreldremøtet en tur.

La mannen gå han klarer vel og formidle info som blir gitt. Uansett min erfaring er att når man har barn med diagnoser så er det vel ekstra møter og sånt i tilegg. Her hos oss går bare 1 av oss pga utfordringer hjemme.

I HI synes jeg det høres ut som du helst vil være med på foreldremøtet, så da tror jeg du har tatt en god beslutning. På seg selv kjenner man noen ganger andre.

Løpet høres ti ganger mer fristende ut, men jeg hadde kanskje gått på møtet. Helst sendt barnefar på møtet og løpt selv.

rine skrev:

Jeg får fnatt av at halve befolkningen mellom 35 og 60 løper rundt med pulsklokker og kompresjonstights som om de skulle hatt fanden sjøl i hælene. Med mindre det er jobben din å løpe/ holde deg i form ( slik det er for Northug og andre toppidrettsutøvere) innfinner du deg på første foreldremøte på ungdomsskolen. :streng:

Så enig.

Kjipt med bortkasted løpsavgift. Men trøst deg med at det går til en god sak (idrettsklubben!). Og hva med å bli med på KK-mila i stedet? Lørdagen samme uka!

Input skrev:

For meg er det vanskelig å skjønne at dette er et dilemma engang. Selvfølgelig foreldremøte.

Jøss, til og med når mannen stiller?

Her i huset går mannen på foreldemøter.

Vi går aldri mer enn én på foreldremøter, noe annet ville vært helt utenkelig prioritering. Nå er det riktignok alltid meg, siden jeg er voted least likely til å skape sosial katastrofe.

Å stille to foreldre på foreldremøte kunne ikke falt meg inn i måneskinn. Mobilisere barnevakt for at begge to skal lide seg gjennom "morsomme gruppearbeid der vi skal lære å stole på hverandre" eller synge barnesanger i kanon?

Candy Darling skrev:

Vi går aldri mer enn én på foreldremøter, noe annet ville vært helt utenkelig prioritering. Nå er det riktignok alltid meg, siden jeg er voted least likely til å skape sosial katastrofe.

Hos oss er det mannen som har størst sannsynlighet for å sitte stille og tenke på skisesongen mens de av foreldrene med mest gullforgylte egoer briljererer med hvor riktig de gjør alt. Meg, not so much.

Siden eget barn er på agendaen hadde jeg gått på møtet, men ellers hadde kun en av oss gått. Vi stiller sjelden eller aldri begge to på foreldremøter, av den enkle grunn at fram til nylig har en av oss måttet fått hurven i seng, evt kræsjer møter med turnusjobbinga mi.

Jeg stoler ikke på mannens formidlingsevne i etterkant av møtet og må derfor være der selv hvis jeg tror de kan komme med noe interessant.

Divine, du kan kjøpe min plass på KK-mila, 5 km, lørdag.

Hyacinth skrev:

Jøss, til og med når mannen stiller?

Her i huset går mannen på foreldemøter.

Som sagt, når eget barn er på agendaen..