Snurr-av: Tvangslesing på skolen …

"Hver tar sin, så får vi andre ingen" - og takke faen for det gitt.

Jeg kan ikke huske at vi leste romaner i det hele tatt på ungdomsskolen. Og ikke så mye på videregående heller, selv om jeg gikk på språklinjen. Jeg husker en døll Michelet-bok fra første gym og etter det husker jeg ingen norske romaner før særoppgaven i tredje gym.

I engelsken leste vi "A kiss before dying" av Ira Levin. Det er det eneste jeg kan huske at engelsk litteratur som var av en viss lengde. Men nå gikk ikke jeg i spesielt skærpe klasser, så mulig lærerne skjønte at det var poengløst med kvalitetslitteratur når de færreste hadde lest noe annet enn Isfolket.

Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen tvangslignende leseopplevelser i skoletiden. Lesing var jo det beste jeg visste, så det skulle virkelig være fælt om jeg skulle oppleve det som tvang. Til og med Fuglane på ungdomsskolen falt i smak. Jeg tror ikke vi hadde så mye felleslesing utenom Det angår også deg (av han jødiske forfatteren jeg ikke husker navnet på, han som hadde overlevd Auschwich), men vi måtte lese noe hele tiden og levere bokanmeldelser hver måned. Vi leste mange fine bøker på videregående. Dinas bok, Beatles og Hvite niggere - som jeg hadde lest for lengst og leste for annen gang. Jeg hadde sansen for Amalie Skram og Ibsen-dramaer og fordypet meg videre i det etter introduksjon på skolen.

Jeg husker jeg syns Catcher in the Rye på engelsk var tung, og det har kanskje gjort at jeg er skepisk til engelsklesing i dag også, men på en annen side likte jeg godt å lese A kiss before dying og Mathilda som også var på engelsk-pensum.

Jeg husker at vi sloss oss gjennom Medmenneske av Olav Duun. Norsklæreren var meget begeistret. Jeg mistenker at det er en god bok, men det var det ingen av oss som skjønte den gangen. Antagelig bør jeg gi den en ny sjanse.

Kasia skrev:

.

men på en annen side likte jeg godt å lese A kiss before dying og Mathilda som også var på engelsk-pensum.

Vi hadde A kiss before dying på pensum i engelsken i andre gym. Jeg leste den igjen for et par år siden og det var moro å se alle glosene jeg hadde streket under og oversatt i margen.

Jeg kommer ikke på en eneste bok jeg ikke likte.

Et dukkehjem likte jeg godt. Kanskje fordi vi bare leste den for så å analyserer den resten av den skoletimen så var det ferdig?

Kanskje norsken på vidergående når for noen få år siden er dårligere enn for litt flere år siden?

Eller kanskje jeg har sluppet billig unna da jeg byttet skole mellom vk1 og vk2, siden norsken går mer eller mindre over 2 år og noen lærere tar forskjellige ting til forskjellig tid?

Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg synes jeg og var spennende i 10 klasse *rar*

"Huset med den blinde glassveranda" sleit vi oss gjennom i første klasse på vidaregåande, med analyser og det heile. Eg har ikkje rørt ei einaste bok av Herbjørg Wassmo etter den tid.

Eg har alltid vore lesehest av dimensjonar, men etter den opplevelsen der taklar eg ikkje bøker i den sjangeren i det heile tatt.

Jeg leste hele Tora-trilogien på eget initiativ som 12-åring, og syntes de var bra.
Vi hadde aldri dem i pensum.

Olvina skrev:

"Huset med den blinde glassveranda" sleit vi oss gjennom i første klasse på vidaregåade, med analyser og det heile. Eg har ikkje rørt ei einaste bok av Herbjørg Wassmo etter den tid.

Jeg orker heller ikke Wassmo, men det har ingenting å gjøre med at vi leste dem på skolen (det gjorde vi ikke, jeg er for gammel for det).

Enhjørning skrev:

Jeg leste hele Tora-trilogien på eget initiativ som 12-åring, og syntes de var bra.
Vi hadde aldri dem i pensum.

Jeg også, men det er mulig jeg var 13-14 og ikke 12.

allium skrev:

Jeg orker heller ikke Wassmo, men det har ingenting å gjøre med at vi leste dem på skolen (det gjorde vi ikke, jeg er for gammel for det).

Hvor gammel er du da? Huset med den blinde glassveranda kom i 1981.

Jeg har også flere gode litteraturopplevelser fra skolen. Særlig videregående, der hadde jeg en god lærer som gjorde det engasjerende og som virkelig forklarte oss hva som var poenget med tingene. Likte godt Garman og Worse og Hellemyrsfolket jeg! Peer Gynt også, men det var litt mye som var litt mystisk der. Fikk aldri helt taket på den der Bøygen og jeg lurer fortsatt litt på hva den skulle representere. 😕 Men jeg likte diktanalysene enda bedre tror jeg. Husker vi tolket en del sangtekster også, i tillegg til de vanlige diktene. Nei vi hadde en god norsklærer. Vi syntes hun var spesiell og rar, og det var hun nok også. Litt overengasjert, og alltid bærende rundt på en piknikkurv (med bøker og sånt i). Husker godt at jeg begynte på vgs og alltid fikk 4 på stilene, men da jeg gikk ut hadde jeg skjønt hvor hun ville og hva som var "godt språk" så da fikk jeg bare 6ere. 😀 (*skryyyyte*) Så selv om hun var noe eksentrisk hadde hun jammen sansen for pedagogikk likevel.

På ungdomsskolen husker ikke helt hva vi leste, og jeg mistenker at det var fordi jeg ikke helt fikk det med meg. Tror kanskje de fleste er mer klar for tyngre litteratur på vgs enn på ungdomsskolen.

Det er overraskende (?) mange av oss som ser ut til å ha trivdes godt med lesingen i norsken, men jeg tror nok at vi er et noe skjeivt utvalg som ikke representerer gjennomsnittet av en norskelev i allefall. 🙂

Kasia skrev:

Hvor gammel er du da? Huset med den blinde glassveranda kom i 1981.

Da gikk jeg på universitetet. :fossil:

Hellemyrsfolket kunne jeg godt klart meg uten.
Tarjei Vesaas er også en forfatter som kunne vært unngått for min del.
I engelsk leste vi "Outsiders", siden dette var en av de få engelske bøkene de hadde som klassesett. Den grep ikke meg akkurat.

Ibsen derimot fikk jeg et godt forhold til, selv om det å lese skuespill aldri har vært min greie.

Dere som fikk et antiforhold til Vildanden... Jeg vil anbefale å gi den en ny sjanse. Jeg så den på Trøndelag teater i vår i en flott oppsetning. Det er noe av det beste jeg har sett på teater og kan ikke sammenlignes med antikverte oppsetninger fra fjernsynsteateret sett i et klasserom.

Hattifnatten skrev:

Dere som fikk et antiforhold til Vildanden... Jeg vil anbefale å gi den en ny sjanse. Jeg så den på Trøndelag teater i vår i en flott oppsetning. Det er noe av det beste jeg har sett på teater og kan ikke sammenlignes med antikverte oppsetninger fra fjernsynsteateret sett i et klasserom.

Signerer, Hålogaland Teater ga den også en fantastisk oppussing.

Hattifnatten skrev:

Dere som fikk et antiforhold til Vildanden... Jeg vil anbefale å gi den en ny sjanse. Jeg så den på Trøndelag teater i vår i en flott oppsetning. Det er noe av det beste jeg har sett på teater og kan ikke sammenlignes med antikverte oppsetninger fra fjernsynsteateret sett i et klasserom.

Jeg burde sikkert gi den en ny sjanse, men jeg er redd fjernsynsteaterversjonen sitter litt for godt fast på netthinnen til at jeg orker. 🙂

Jeg husker med gru enda at vi leste Hellemyrsfolket på barneskolen, det må ha vært når vi gikk i 5 klasse. Hadde hele greia som høytlesning, hvor alle dialiger stod på stril.
Læreren måtte oversette nesten alle dialiger, vi hadde jo ikke engang begynt med nynorsk....

Jeg husker faktisk ikke hvilke bøker vi måtte lese på skolen.

Det som har festet seg er (som nevnt tidligere) det grusomme fjernsynsteaterversjonen av Villanden. ("Far, du må ikke drepe villanden, far" *grusom oppleserstemme*)

Hattifnatten skrev:

Dere som fikk et antiforhold til Vildanden... Jeg vil anbefale å gi den en ny sjanse. Jeg så den på Trøndelag teater i vår i en flott oppsetning. Det er noe av det beste jeg har sett på teater og kan ikke sammenlignes med antikverte oppsetninger fra fjernsynsteateret sett i et klasserom.

Ja, det var en flott oppsetning.

Husker ikke så mange av bøkene vi måtte lese. Skal vi se..

Grensejegararararararar
Villanden(som jeg aldri leste. Vi så fjernsynsteaterets versjon, det holdt heldigvis i massevis til muntlig eksamen 🙂 )
Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede(veldig glad for at vi måtte lese denne boken!)

Det var de bøkene jeg kommer på i farten, selv om jeg vil tro det var flere bøker i løpet av ungdoms/videregående skole.

Kan egentlig ikke huske at vi leste så mye romaner på skolen. Ihvertfall ikke på ungdomsskolen.
På videregående leste vi Fuglane. Jeg var vel egentlig en av de få som faktisk likte den.

Erasmus Montanus har jeg spilt som teater. Morsom historie.