Turban Smukk skrev:
Oj, dette var jo oppløftende (spesielt siste setning, jeg trodde jeg kom til å kaste meg over denslags, nå spiser jeg jo aldri snop eller drikker brus). Og stress-argumentet ditt gir mening, spesielt når det gjelder jobb-stress. Det er bare det at jeg da kjenner det veldig fysisk at jeg MÅ ha en sigarett.
Men vel, du er nå min ledestjerne.
Forresten, en doktor jeg kjenner foreslo at jeg kunne fortsette å røyke i selskap. han sa han selv røyker i selskap. Jeg mistenker at han aldri har vært hekta slik som meg. Eller? Er det mulig å gå fra hekta røyker til festrøyker? Det hadde nemlig vært i orden for meg, men jeg stiller meg relativt tvilende og frykter at jeg raskt ville tenkt noe sånt som "men, hei, livet er jo en fest, Turban!"
Eller?
Jeg hadde ikke klart å bare festrøyke, dessuten så kjenner jeg ingen behov for det heller.
Jeg tror det blir lett å finne "festlige anledninger" litt for ofte da, bare for å kunne røyke, og da er man inne i en virkelig uheldig spiral med tanker som at man skal unne seg en sigarett, at man er flink som lar være å røyke når det ikke er fest osv. Men det man oppnår er jo bare å tenke enda mer på røyk, tenke på å finne anledninger som er festlige nok til å ha lov å røyke i.
Jeg lover deg, boken gjør det lett å slutte helt, den gjør slik at du ikke tenker over at du skal røyke.
Men jeg kjenner igjen tankene dine!
Misteri: Jeg er helt sikker på at du kan klare det!
