Skuffet far pga. start på julemiddag

Jeg hadde latt ungen sove en dupp slik at hun kunne være lenger oppe. Generelt synes jeg foreldre som tviholder på rutiner til ungene er veldig kjipe å forholde seg til. Det syntes jeg også da jeg hadde små barn, så mitt syn bunner altså ikke i at jeg har glemt hvordan det var.

Ein litt snurt far og bror lagar langt mindre bråk og kav enn to overtrøytte og overspente barn, så eg forstår meget godt at du prioriterer som du gjer. Men ser at ikkje alle vil klare å tenke sånn. Tippar dei ville endra oppfatning om dei fekk erfare mine to overtrøytte, hypre og superspente barn på nært hold.

Mine hadde forøvrig aldri fått sove på kommando, korkje om morgonen eller på dagen. Ikkje om me hadde holdt dei vakne lengre om kvelden ein gong.

Bergensis skrev:

Ein litt snurt far og bror lagar langt mindre bråk og kav enn to overtrøytte og overspente barn, så eg forstår meget godt at du prioriterer som du gjer. Men ser at ikkje alle vil klare å tenke sånn. Tippar dei ville endra oppfatning om dei fekk erfare mine to overtrøytte, hypre og superspente barn på nært hold.

Handler om å velge mellom to onder, ikke være vrang.

rine skrev:

Jeg hadde latt ungen sove en dupp slik at hun kunne være lenger oppe. Generelt synes jeg foreldre som tviholder på rutiner til ungene er veldig kjipe å forholde seg til. Det syntes jeg også da jeg hadde små barn, så mitt syn bunner altså ikke i at jeg har glemt hvordan det var.

Muligens ikke, men det bunner nok mest sannsynlig i at du harhatt unger som har taklet rutinebrudd temmelig greit. Hos oss har det for eksempel aldri vært noe alternativ å la ungene sove ekstra dupp. Vi er heldige dersom vi greier å få til den vanlige duppen.

Helt enig med deg. Har man små barn så må man nesten innrette seg etter de 🙂

Jeg ville tatt størst hensyn til barnas behov, for dem er det gjerne pakkeseansen som er det de gleder seg mest til, og om det starter nærmerst etter leggetid, så får en del unger ikke like mye ut av den gleden. Hvis de i det hele tatt får den med seg.

Jeg har vokst opp med middag på slaget kl. 17, men har endret det til kl. 16 etter at vi fikk småunger i hus. Jeg hadde nok ikke endret særlig på tidspunktet for en enkelt person, hvis jeg så at det ville føre til at ungene mine fikk mindre ut av dagen. Når ungene blir større kommer vi nok til å endre til kl. 17 igjen.

Men behøver broren din sitte å spise alene? Kan man ikke kjøre en kombi med at man setter seg til bords med litt dessert eller kaker og kaffe når han skal spise, og så får han middag samtidig?

rine skrev:

Jeg hadde latt ungen sove en dupp slik at hun kunne være lenger oppe. Generelt synes jeg foreldre som tviholder på rutiner til ungene er veldig kjipe å forholde seg til. Det syntes jeg også da jeg hadde små barn, så mitt syn bunner altså ikke i at jeg har glemt hvordan det var.

Jeg syntes også det da vi hadde bare eldstebarnet. Hun har alltid taklet rutinebrudd med glans. Minsten, derimot..

rine skrev:

Jeg hadde latt ungen sove en dupp slik at hun kunne være lenger oppe. Generelt synes jeg foreldre som tviholder på rutiner til ungene er veldig kjipe å forholde seg til. Det syntes jeg også da jeg hadde små barn, så mitt syn bunner altså ikke i at jeg har glemt hvordan det var.

Hadde det vært så enkelt for alle barn, så hadde vi antageligvis ikke hatt hauger av tråder om utfordringer med barn- og søvn på foreldreforum. Jeg synes dette var et snodig utspill. Hvis du har barn som du har kunnet styre på denne på denne måten, så vet du jo ikke hvordan det er at det ikke går. Og da kan du heller ikke ha glemt det.

Jeg hadde nok utsatt middagen til halv seks sånn at broren min kunne spise sammen med oss. Vi spiser mellom fem og halv sju stort sett - sånn alt etter hvem vi feirer med og er i grunn ikke så avhengig av å ha det på den ene eller andre måten. Jeg sier ikke at du gjør noe feil - du gjør det som passer for dere - men jeg hadde ikke giddet å komme hvis min søster inviterte meg til julefeiring og så gadd de ikke vente på meg sånn at jeg måtte spise alene på kjøkkenet mens de andre åpnet julegaver eller noe. Da hadde jeg følt meg skikkelig som femte hjul på vogna - den som egentlig ikke hørte til.

Hvis det er gavene som er problemet så er det jo bare å la ungene åpne noen av gavene før middagen sånn at de slipper å bli helt utslitte før det blir gavetid. En toåring reflekterer ikke stort over slikt - og rekker ikke toåringen å åpne alle gavene sine før det blir leggetid så kommer det alltids en dag i morgen, og for toåringer så er det strålende å åpne gaver to dager på rad.

Heller spise alene på kjøkkenet enn sammen med rabiate unger sier nå jeg. Ellers så var det jo ikke så dumt forslag å åpne pakker for middag.

Vi har alltid middag kl.17, og har aldri endret på det pga små barn eller noe. Ville heller ikke endret tidspunkt pga andre gjester.

Vi spiser rundt kl 17. Det tar jo litt tid, med dessert og alt.
Jeg orker ikke overtrøtte og sure barn når vi skal pakke opp gaver, og mine begynner å komme dit når klokka nærmer seg 20. Så får det bli kaffe og kaker utpå kvelden.

Så nå som barna er små blir det sånn. Når de blir større spiser vi nok rundt 18 eller noe sånt kanskje 🙂

Jeg hadde utsatt middagen og heller latt ungene åpne et par pakker før middag tror jeg. Middagen pleier å være viktigere for voksne enn for de minste barna. Men når det ikke er sånn du ønsker det, synes jeg det er helt greit at du valgte som du gjorde. Jobber man på julaften og skal bort, er man inneforstått med at verden ikke nødvendigvis tilpasser seg. Imidlertid er jeg vokst opp i en familie der folk har alt mulig fore på julaften, og hvor rutinene dermed er litt flytende. Det synes jeg også er veldig greit. Men jeg har unger som ikke får meltdowns av å være litt sent oppe, så det er ikke helt sammenlignbart.

Jeg synes faren din er sær, det er du som bestemmer hos deg.

Harriet Vane skrev:

Hjemme hos mine foreldre er det mat kl. 1930, juletregang kl. 2100 og pakker 2130, og dermed er det helt uaktuelt å være der med en treåring og en ettåring.

Lurer litt på om vi har samme svigerfamilie. Eller ekssvigerfamilie...

Her har vi heldigvis vett nok til å ta hensyn til de som trenger det mest, og startet i år middagen før kl 16. Og en 30-åring klarer nok fint å spise når han kommer, tviler på at han hadde hatt det like koselig om han visste at han var skylden i sure og gretne unger hele kvelden...

Darth skrev:

Hvis det er gavene som er problemet så er det jo bare å la ungene åpne noen av gavene før middagen sånn at de slipper å bli helt utslitte før det blir gavetid. En toåring reflekterer ikke stort over slikt - og rekker ikke toåringen å åpne alle gavene sine før det blir leggetid så kommer det alltids en dag i morgen, og for toåringer så er det strålende å åpne gaver to dager på rad.

For det er viktigere at bror ikke må spise alene enn at barna tar del i noe stort og felles? Det synes jeg er helt søkt. Vi spiste kl 16 idag, først og fremst pga lillesøster. Hun fikk m seg hele pakkeåpningen og la seg ni. Hun var henrykt, elsket å pynte seg, bar pakker og fikk med seg hele stemningen. Hun er 18 måneder. Jeg er utrolig motstander av at det ikke er viktig for så små barn å være med på det samme som de andre, at man snyter dem for stemning og fellesskap ved å la dem åpne pakker på en annen tid.

Hun sov nesten tre timer på dagen idag, så jeg lurer på når man skulle gitt henne en ekstra lur? Det har ikke noe med ikke å takle rutinebrudd å gjøre, hun legger seg 19 til vanlig, og er fleksi. Men lenger enn 21 ville aldri gått.

Jeg synes ikke du er urimelig, og er hjertens enig med apan. Vi spiste middag klokken 15 i går vi, og julenissen kom rett før fem. Mellomsøster var i seng rett før ni, helt fortvilet og oppløst i tårer etter lang dag i spenning. Frem til åtte var dagen veldig fin. Å la henne sove på dagen for at hun skulle holdt lenger hadde vært helt dødfødt. Hun sluttet å sove på dagen for nesten to år siden, så å tro at hun ville tatt seg en daglur på selveste julaften ville nok vært vel optimistisk.

I HIs tilfelle tenker jeg at barnas jul er viktigere enn brors, voksne mannen. Du har rett.

Darth skrev:

jeg hadde ikke giddet å komme hvis min søster inviterte meg til julefeiring og så gadd de ikke vente på meg sånn at jeg måtte spise alene på kjøkkenet mens de andre åpnet julegaver eller noe.

Nei, men broren min kom og var blid som en sol. Stue og kjøkken er for øvrig i samme rom, og hadde det ikke vært det hadde han vært mer enn gjerne velkommen til å ta med tallerknen inn til oss andre hvis vi hadde vært ferdige.

Det handler for øvrig ikke om å ikke gidde å vente, hadde vi hatt større barn hadde vi mer enn gjerne ventet.

Kvelden forløp for øvrig slik:

Mat ble litt forsinket og vi gikk til bords 16.50. Bror jobbet ikke likevel, men kom likevel ikke før 17.30 pga den han skulle sitte på med. Noen voksne forsynte seg da med servering nr 3 for å holde han med selskap, alle satt ved bordet og barna åpnet noen pakker. Felles dessert og gaveåpning. Kl 19 kom 2-åringen og ba om å få legge seg, kl 19.40 satt 5-åringen og skrek ved den minste lille ting som ikke gikk hans vei og var i seng til kl 20.

Pakker synes jeg skal åpnes julaften, ikke dagen etter (i vår familie, hva andre gjør bryr meg ikke). Jeg synes også det å vente er noe av greia med julaften, derav middag før de fleste gaver åpnes.

Ble en fin kveld og ingen sure miner. Faren min blir for øvrig aldri snurt, kun Lei Seg en sjelden gang. Og det liker jeg som sagt ikke.

Med små barn synes jeg det er naturlig å være litt fleksibel på tidspunkt og gjøre ting på deres premisser. Som flere her nevner er det en kjedelig slutt på dagen hvis ungene er overtrette før gaveåpningen har startet. Jeg synes det er ganske merkelig å være så tradisjonsbunden at middag MÅ spises på fast tid, men jeg bærer vel preg av å ha feiret jul på mange ulike steder.