Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

Divine skrev:

Vel, du skrev at det sendte dårlige signaler. Eller, vel, det var input som sa det, men det var vel uansett det du mente.

Eh, hæ?

Nei, det jeg mener er at sett utenfra er det litt vanskelig å se forskjell på "vi gir en pengesum" og "vi gir en reise".

Jeg er ikke vant til enorme gavesummer. Jeg leser det her på fp både i forbindelse med konfirmasjon, jul og bryllup og får inntrykk av at en del av dere lever i en økonomisk virkelighet som er temmelig ulik min.

Bokormen skrev:

Hun skrev da at de som gir 20 000 i gave kanskje må eller vil droppe dyr ferie det året? 😕

Ja, men poenget var jo at Maverick mente at å bruke mye penger på konfirmasjonsgave gjorde at man var med å sette en standard. Og jeg synes faktisk det er litt ubehagelig at vår ferietur blir sett på som noe Nora Helmer-aktig.

Divine skrev:

Ja, men poenget var jo at Maverick mente at å bruke mye penger på konfirmasjonsgave gjorde at man var med å sette en standard. Og jeg synes faktisk det er litt ubehagelig at vår ferietur blir sett på som noe Nora Helmer-aktig.

Selvsagt kan det være med på å sette en standard? Om du sier til meg at konfirmanten får en reise i gave, så aner jo ikke jeg noe om det er en reise dere skulle dratt på uansett. Og det er jo i alle tilfeller en dyr gave.

Divine skrev:

Ja, men poenget var jo at Maverick mente at å bruke mye penger på konfirmasjonsgave gjorde at man var med å sette en standard. Og jeg synes faktisk det er litt ubehagelig at vår ferietur blir sett på som noe Nora Helmer-aktig.

Poenget med TRÅDEN er så vidt jeg skjønte "kan man roe ned pengebruken i konfgavene litt?", og da er det altså da helt objektivt ikke kjempeforskjell på om ungen sier "jeg fikk 20K av muttern og fattern" eller "jeg fikk to uker på Cuba".

Nei, jeg ser den. Men de fleste konfirmanter får jo NOE i gave av foreldrene, og dette er faktisk vår måte å gi en ålreit gave, men samtidig holde kostnadene nede. At det ikke oppfattes slik, kan jeg jo ikke gjøre stort med.

Om jeg gir konfirmanten min hest, mange titusener, moped eller tur til Los Angeles er jeg jo med på å dra opp gavenivået, enten jeg liker tanken eller ei.

Er man i et miljø hvor ekstravagante reiser er noe folk bedriver hele tiden så vil en reise kanskje fremstå som mer dempet gave enn tilsvarende pengesum.

Hadde vi kjøpt lang reise til vår konfirmant hadde det blitt oppfattet som en dyr gave fordi det ikke er vanlig med lange dyre reiser blant vår omgangskrets.

Divine skrev:

Nei, jeg ser den. Men de fleste konfirmanter får jo NOE i gave av foreldrene, og dette er faktisk vår måte å gi en ålreit gave, men samtidig holde kostnadene nede. At det ikke oppfattes slik, kan jeg jo ikke gjøre stort med.

Men du må jo nesten regne med at noen tenker sitt når poden forteller at han fikk tur til [sett inn], og at det ikke akkurat virker som dere har spart på noe. At dere sparer på kronene merkes nok kun på bakrommet.

For oss er det "bare" en ferietur vi har ventet med, siden vi tenkte det ville bli en OK gave. Vi prøver å få fram det poenget når vi snakker med folk om det, men det er klart at det uansett vil føles råflott for noen.

Det er litt snodig at det parallellt her på FP diskuteres hva som er festaktig nok i en konfirmasjon. Der er det ingen som maner til å roe ned pengebruken.

Jeg er nok litt tander på dette for jeg føler at jeg tråkker feil i den ene eller andre retningen hele tiden. Jeg bør kanskje slutte å lese konfirmasjonstråder.

Miley skrev:

Men du må jo nesten regne med at noen tenker sitt når poden forteller at han fikk tur til [sett inn], og at det ikke akkurat virker som dere har spart på noe. At dere sparer på kronene merkes nok kun på bakrommet.

Ja, klart. Men alternativet er å ikke gi han noe. Så jeg vet ikke helt hvordan vi skulle ha løst dette.

Det er da ikke en dårlig løsning Divine, greien er bare at det utenfra ikke FREMSTÅR dempet heller, nødvendigvis.

Jeg bryr meg egentlig lite om at konfirmanter får ferieturer. Det er jo ikke akkurat sånn at det er likt hvor ungene drar på ferie ellers, er jo de som reiser til andre kontinenter hvert år og de som ferierer i Norge. Jeg vurderer faktisk en tur i konfirmasjonsgave til eldste, men da mest fordi jeg ikke tror hun ville taklet å dra på Polentur sammen med resten av klassen i høstferien samme år. Så jeg tenkte kanskje vi kunne dra et sted hun hadde hatt glede av å besøke.

Det jeg syns er synd er dersom foreldre i familier der man kanskje ikke er så mange eller besteforeldrene ikke har råd til å gi store gaver føler at man må kompensere ved å gi mye penger til konfirmanten selv. Selv om man kanskje allerede har hatt store utgifter til fest og bunad og det ikke er ideelt i forhold til familieøkonomien.

Divine skrev:

Jeg er nok litt tander på dette for jeg føler at jeg tråkker feil i den ene eller andre retningen hele tiden. Jeg bør kanskje slutte å lese konfirmasjonstråder.

Evt slutte å ta alle svar som personlig kritikk og stole på dine egne avgjørelser. (Som jeg forøvrig synes er gode avgjørelser, både maten og reisen.)

Vi gir pengegave og har ikke tenkt å tone ned. Vi vil gi det samme til yngste som det de to eldste har fått.

Min datter får bunad av oss og siden jeg har laget den selv, koster den oss rundt 10.000 kr. Det er mye mer enn hun hadde fått i pengegave. Hun får selvsagt ikke noe annet enn bunaden. Bunad hadde hun forøvrig fått selv om hun ikke hadde konfirmert seg også.

Hun kommer heller ikke til å få mye penger. Halve slekten er tysk og der er det ikke vanlig med samme vanvittige summer som jeg leser om er vanlig noen steder her. Den norske delen av familien har også et nøkternt gavenivå og norske besteforeldre har hun ikke.

Selskapet skal holdes i et lokale som koster 700 kr å leie (inkl alt unntatt mat og pynt) og med mat vi lager selv (enkelt koldtbord). Konfirmanten lager bordpynten og det blir heller ikke dyrt, hun er stor redesignfan.

Jeg har et inntrykk av at gavenivået er ulikt rundt i det ganske land. Jeg er vestlending, og i min slekt og blant barndomsvenner er konfirmasjon big deal. Og gavenivået høyt. Her jeg bor nå, i Oslo, er det mer ymse. I mannens familie er det ingen som har konfirmert seg, og hvis vi trør til med en konfirmasjon i 2020 blir det antakeligvis ikke mye oppmerksomhet fra svigerslekten. Og den holdningen er kanskje litt smittsom, for jeg kan ikke helt se for meg at jeg skal gi ham en stor pengesum nå. Datteren min er enklere, for hun vil kanskje ha bunad. Men guttungen vil ikke ha, og jeg har ikke noe annet å gi ham nå som jeg synes er fornuftig. Penger får han heller få når han trenger bolig.

Så, vel, gjøre noe for å dempe nivået tror jeg ikke trengs, jeg tror det blir dempet nok slik ståa er. Hvis han vil konfirmere seg blir det nok heller en gave som i sum ligger på nivå med julegave. Hvis det da ikke plutselig kommer ønske om bunad.

Jeg er enig i at det kan ta av, men (her ihvertfall) er det store variasjoner og vi føler ikke at det er noe press nettopp fordi folk velger ganske ulikt. For vår del ligger vi sikkert noe i øvre skala uten at det er en tanke om flotters bak det. Dyrt lokale/restaurant med velkomst, treretters, drikke, kake osv koster en del og er pga plassmangel hjemme og mangel på andre ledige lokaler. Noe dyre pengegaver fra besteforeldre på en side kommer av bunadsgave til jentene og vår sønn får tilsvarende i penger. Summen flagges ikke. Jeg vet ikke hva mine foreldre gir. Fra oss får han ganske dyr spillkompatibel TV og ny iPhone i kombinert bursdag og konfirmasjonsgave. Gammel tlf og TV selges. Så er det jo dress som vi har kjøpt brukt og tilbehør, så det går virkelig nok penger totalt sett. Og jeg er arbeidssøker for tiden og fått ny bunad spandert på av mine foreldre, så jeg føler at vi er i en heldig økonomisk situasjon .

Miljøet vårt er veldig variert, ressursmessig. Det er nettopp noe jeg liker og mener er viktig for ungene og deres oppvekst, at de ser at endel ting er ulikt fordelt, men tenker det innebærer litt ansvar også. Så synes det er et poeng at et konfirmasjonsselskapet er et stort løft og en flott gave (uansett om det er hjemme eller ei). Så jeg sier at det er gaven. Nå har vi ikke plass hjemme, så prislappen blir konkret (et selskap hjemme vil naturligvis også koste tusenvis av kroner, med alt). Barnet får bruktkjøpt bunad av besteforeldre. Bare de to tingene er fantastisk, sånn gavemessig, synes jeg (og ingen selvfølge å få). Førerkort er det meningen barnet skal ordne selv, og pengegaver opp gjennom er satt inn jevnt og trutt, har barnet fått penger - jul, bursdag.., går minst halvparten til sparing - av og til motvillig, noen ganger etter pålegg.

Å få store pengesummer til fri bruk er derfor ikke aktuelt. Førerkort eller bolig (moped kunne vært innenfor..) ikke Ibiza og russebuss.

Så kommer det litt an på ordene man bruker. Har hørt om at konfirmanter får reise, og det er gjerne flotte ferier. Klart, hvis man sier at i gave får konfirmanten bestemme familieferien, ville det gitt en annen klang, for meg, enn at konfirmanten får USA-tur for hele familien.

Helt enig at det kunne tones litt ned. Jeg kan feks forstå at noen velger å kjøpe en komplett bunad, det kan jo være gaver fra flere, også, men det hadde vært like fint om noen ga stakken og andre skjorte, sølvknapper osv. Og sølvbelte er et konebelte, det er de færreste 15-åringer. Det kan gjerne gis senere.

Det er også topp å involvere konfirmanten i å lage ting selv, bordkort, bordpynt, invitasjoner, takkekort....

Så kan man også snakke om at vi ikke trenger å snakke om og sammenligne gaver og beløp, det er nok å si jeg fikk mange fine gaver.

Her får ungene en del penger, årsaken er at vi har besteforeldre som sparer kr 100,- hver måned fra de blir født og beløpet blir gitt på konfirmasjonsdagen. Vi har hele tiden forklart ungene at dette er noe man ikke snakker om ettersom dette er noe som omhandler dem og ikke alle andre. Det er ikke OK å fortelle om sin "rikdom". Frøkna fikk bunad, Mini får dress, han får likevel ikke "verdien" av bunaden i form av cash, (nå kostet den i praksis "bare" 7.500 siden jeg syr selv), men Mini får bunad den dagen han er klar.

Jeg er opptatt av måtehold og gjenbruk og er gjerne med på å dempe pengebruken. Vi hadde en flott fest til konfirmant #1 på leid lokale (rimelig) med koldtbord (passe rimelig) og med (pent) brukt dress og ellers fine rammer med blomster og sånt. Gaven til konfirmanten fra oss var en gitar til 6000,- og det syns jeg var veldig dyr nok gave. Men det er en gave han bruker og setter stor pris på. Konfirmant #2 blir til neste år. Fortsettelse følger.

Jeg er forøvrig ikke konfirmert selv. Et bevisst valg og jeg hadde gjort det samme på nytt.