Min venninne narfas spaserte i dag inn på et kjedeparfymeri og tittet på solkremer. Hun holdt opp en solkrem, og ekspeditrusa kom bort og fortalte at den var best i test i fjor, og mente det var samme kremen selv om flasken var litt annerledes. Hun sier videre at kjedens eget merke kom ut best i test hos Grønn Hverdag i år, og anbefalte den fremfor den narfas hadde. Narfas kommenterte at den testen kun rangerte solkremene ut fra innhold av helse- og miljøbelastende stoffer, og ikke tok med i beregningen hvor godt kremen beskyttet for solen. Narfas lurte derfor på å kjøpe samme kremen som ifjor, for den kom godt ut på begge fjorårstestene. Damen tok på seg et snilletryne og snakket litt saktere, mens hun løftet flasken opp og pekte på spf-merkingen:
Det står her hvor mye den beskytter, da må du gange opp denne og beregne hvor lenge du kan sitte i solen. 
Narfas la godviljen til, og sa mildt tilbake at hun visste hva det betød, men at tidligere laboratorietester viser at ikke alle solkremer holder hva de lover. Narfas forklarte videre at hun pleide å se på testen til Grønn hverdag og sammenlikne med andre tester, og så velge en som kom høyt opp på begge.
Damen mente tydeligvis at narfas var et skikkelig nek, og bjeffet (fremdeles med snilletryne på):
Spiser du bare økologisk mat, du kanskje?!
Her burde narfas selvfølgelig smelt en passelig sarkastisk kommentar tilbake, men det kom hun selvsagt ikke på før senere. I stedet svarte hun (irriterende rolig og pedagogisk): Jeg syns det er et poeng å begrense den totale mengden med skadelige stoffer man får i seg.
Hvordan hadde du reagert? Hadde du svart saftig tilbake? Forlatt butikken? Annet?
