Hvor var du for nøyaktig 10 år siden?

Ja, jeg husker veldig godt hvor jeg var. Jeg hadde akkurat satt meg ned i ammestolen med nr 3 på armen og skrudde på tv for å ha den som selskap under ammestunden og fikk det hele servert fra skjermen....

Jeg var hjemme med syk Storesøster, og hadde tv-en på i bakgrunnen. Plutselig rullet det over skjermen at det kom ekstra nyhetssending, og så fikk vi bildene noen minutter senere. Mannen avspaserte, men jeg ringte ham og fortalte hva som hadde skjedd, og så dro han på jobb og ble borte til det var nesten morgen (journalist). Min mor satt i flyet mellom Oslo og Tromsø. De fikk heldigvis ikke vite noe før etter at de hadde landet.

Jeg var på kontoret, og surfet blid og fornøyd på nettavisene, så jeg så de første oppslagene idet de kom, og fikk med meg det andre flyet mer eller mindre i realtime. Verden ble plutselig så surrealistisk og merkelig at jeg bare måtte dra rett hjem og se på nyheter resten av dagen.

Da hadde jeg syklet fra jobb, hentet eldsten i barnehagen. -Lurer på om jeg hadde hentet tidlig fordi ungen var pjusk. Så satt jeg på kontoret hjemme og leste nettaviser og forum. Tror det var på VG-nett jeg fikk med meg at et fly hadde krasjet i WTC. Da fly nr 2 kjørte rett inn i tårn nr. 2 ble det skrekkelig mye å absorbere. Resten av dagen gikk med til å forsøke å ta inn over seg de grusomme bildene, og omfanget av alle terrorhandlingene som skjedde over så kort tid. Og så bekymret jeg meg over ei venninne som var på USA-tur, og som jeg trodde skulle være der i området.

Hadde hatt nattevakt og sove ein del utover dagen. Så eg sto opp og satte meg ned. Husker ikkje heilt om det var mannen som ringte og ba meg sette på, eller om eg allereie såg på då mannen ringte. Eg blei i alle fall sittande foran tven resten av kvelden. Mannen satt på jobb og glodde på tv der.

Jeg tuslet hjem til hybelen etter forelesning på Dragvoll. De jeg delte kjøkken med satt klistret foran skjermen i fellesrommet, og bildene av fly nummer to kom rett etter at jeg var kommet inn, mener jeg å huske. Resten av dagen satt jeg på rommet mitt og så tv og sendte tekstmeldinger.

Jeg overhørte en samtale om det på Bohus, og gikk rett hjem på hybelen og satt lamslått foran tv'en resten av kvelden.

Jeg var lagt inn på Observasjonsposten for gravide. Og lurte på hva slags verden jeg skulle bringe et barn inn i...

Jeg hadde vært på forelesning, gått hjem med musikk på ørene og ble møtt av han som nå er gift med min beste venninne, vi bodde i kollektiv. Han hadde ikke snakket med noen og kom rasende bed trappen. Vi ble sittende og se på, tror vi så det andre flyet live vi og.

Jeg var på jobb og ventet på at mannen til moren min skulle hente meg (han skulle handle noe på jobben min). Han var litt sen, så jeg ringte mamma for å høre om han hadde dratt. Da husker jeg hun sa at det hadde kræsjet to fly inn i Twint Towers. Jeg trodde hun bare pratet tull, men etter en liten titt på nettavisene, så fikk jeg det jo bekreftet.

I det stefar og jeg var og handlet fikk vi høre at et fly hadde styrtet i Pentagon, alle var helt målløse.

Jeg husker så godt jeg ringte Mannen på vei hjem; det vil si vi hadde bare vært sammen et par måneder da; og fortalte hva som hadde skjedd. Hørte han dumpet pladask ned i sofaen da han slo på tv'en. I det jeg kom hjem fikk jeg se det andre tårnet rase på direkten. 🙁

Vi hadde fått billetter til "Kvinner på randen" den kvelden, men da vi kom dit var forestillingen avlyst pga hendelsene. Av en eller annen merkelig grunn dro vi ikke bare hjem og så på nyhetssendingene i stedet, men endte opp på en film om terror på kino i stedet. Høl i hue egentlig.

Jeg tror rett og slett ikke det som hadde skjedd hadde gått helt opp for oss.

Nettopp kommet hjem med treåringen og fe åringen og lå på sofaen og pleiet gravidkroppen da mamma ringte og sa jeg måtte se på tv men holde ungene borte.

Sto bak på lageret på jobb og pakket opp varer. Hadde radioen på.

Jeg var på kurs på en pub på den engelske landsbygda. Eierne skrudde på tv, og jeg husker vi syns bildene var helt uvirkelige.

Jeg var på jobb. Når vi skjønte omfanget ble jeg panisk. Besteveninna mi var på vei til New York med fly for å jobbe som au pair på Manhattan. Det var noen forferdelig timer før jeg fikk kontakt med hennes far som igjen hadde fått tak på henne.

Hjemme og var syk. Tv hele dagen: det var det året vi bodde i Bergen.

På jobb

TVen var på, husker jeg, og plutselig så skjønte jeg hvorfor jeg alltid har likt å ha så mange nyhetskanaler som mulig. Jeg sendt en sms til mannen som var på jobb og ga han beskjed om at han måtte skru på tven. Jeg så fly to treffe tårnet live, og det var utrolig spesielt. Reporteren som gjentok oh my god, oh my god, oh my god, panikken i stemmen hans. Plutselig måtte vi vedgå oss at det ikke var et grusomt uhell, noen gjorde dette med vilje.
Så falt tårnene. Det var som kjemper som falt, det føltes ut som to store mennesker som falt sammen, døde som om hjertene deres bare stoppet.
Det var så stille. Det var så endelig.

Jeg er en nyhetsjunkie, så jeg ble sittende og se alene til mannen kom hjem på kvelden. Vi ble sittende oppe hele natten og diskuterte hvordan dette kom til å påvirke USA og hvordan det kom til å påvirke resten av verden.

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Jeg vet jeg så tårnene falle på tv, men om det var ganske umiddelbart etter eller i nyhetene på kvelden husker jeg ikke.

Jeg er en av dem som først svitsjet forbi fordi jeg trodde det var en dårlig actionfilm.

Vandret gatelangs i Madrid og så en del mennesker foran stå foran en Bang & Olufsen butikk med svær flatskjerm i vinduet. De ropte og skrek og holdt seg foran ansiktet, jeg gikk naturligvis bort for å se hva det var. Det var CNN live.