Hvordan er du å bo sammen med?

I periodet helt fantastisk.. og i perioder en plage av en annen verden
Kommer ann på humøret det

Er stort set grei å leve med tror jeg.
Det synes hvertfall mannen, det eneste jeg ikke er flink til er å lage mat. Det gjør mannen så da er det ikke noe problem.

En fryd.

Lille Ru skrev:

Jeg er utrolig lat, og jeg hadde ikke giddet å bo med meg.

For å utdype litt mer:
Jeg er utrolig god til å finne ting som gutta har rotet bort. Det kommer stadig med, og Knotten er flink til å gi meg komplimenter på akkurat det.
Jeg er ingen god hverdagskokk, men lager gjerne mat til fest og morro.
Jeg husker bedre enn mannen, og minner han derfor på alskens. Akkurat det synes han nok er slitsomt til tider, men men. Vi rakk å få ut bosspannet i går, etter vel mye mas fra min side. Men han pleier å glemme det, tross påminnelser ...
Jeg er også av det utålmodige slaget, og orker ikke å vente på at mannen i mitt liv "skal bare". Da ender det som regel opp med tre timer på sofaen, fordi jeg fjernet den helsikes eføy-en selv og sånn.

Esme skrev:

Den tingen som mannen min irriterer seg mest over tror jeg er at jeg er sinnsykt utålmodig og fikser ting med en gang f.eks om vi spiser middag og diskuterer om vi burde ha opprettet en konto til i nettbanken eller sjekket noe annet så kan jeg reise meg fra middagsbordet og gjøre det med en gang. Eller at vi står på badet før frokost og snakker om noe vi burde gjøre da er jeg sånn "kom igjen, vi gjør det med en gang" mens han vil ha frokost først.

Haha, sånn er det hos oss også. Bestekompisen til mannen er også utrolig opptatt av å få ting unna og ganske impulsstyrt, så mannen blir helt fortvilet av å være omgitt av sånne nå, med en gang, kom igjen, da!- folk. Særlig fordi familien hans og spesielt faren består av sånne forbaskede tregoster som bruker hundre år på å tenke, planlegge, vurdere og vegre seg og han trodde han var veldig kjapp og lett.

Men han er utrolig flink til å få ting unna, selv om jeg synes han kan være litt på den bedagelige siden innimellom. Ikke i prksis, egentlig, men at han heller ønsker å slappe av enn å gjøre ting hele tiden. Jeg vil gjøre ting hele tiden, busy, busy, busy...Aldri fornøyd...Men jeg er så blid og så lite lunete og "hormonell" (eller hva det nå kalles når man trenger en unnskyldning for å bitche) at det går bra.

Tja, jeg er kontrollfrik, og har en tendens til å se det negative i ting (svartmale?), samtidig som jeg er en smule introvert, og ikke alt for glad i å dele bekymringene mine. Men jeg er stabil i humøret, lite kranglete (konfliktsky?), kanskje av og til litt morsom, og interessant å diskutere med. Jeg er i hvertfall huslig (igjen, men jeg har en tendens til å ville bestemme hvor skapet skal stå), liker å lage mat og finner faktisk en pervers glede i rydding og rengjøring.

(Egentlig tror jeg at jeg er heldigere som har funnet mannen, enn motsatt. Han er en stabil og positiv person som tar tak i problemer når de oppstår i stedet for å bekymre seg for dem i forveien, og så holder han ut med nykkene mine når det gjelder rydding og vasking. Men jeg synes han roter for mye, og ikke legger ting på plass etter bruk.)

Så summen er sikkert bra. 😀

Tror jeg er helt grei å leve med, men kan nok sikkert mase litt mye (prøver å skjerpe meg her, men når ingen ting skjer, så må man jo mase litt, må man ikke). Jeg er ganske nevenyttig så det er ofte meg som pusser opp innvendig i huset, mens mannen driver ute (jeg kan ikke fordra å holde på i hagen, med unntak av grønnsakser, frukter og bær). Jeg er ellers ganske flink til å ordne middag, vaske kle og andre huslige sysler, så jeg tror egentlig mannen er ganske fornøyd med meg.

I følge mannen er eg lett å bu saman med, med mogeleg unntak for sånn omtrent 2 dagar i mnd. Eg hatar å ha det rotete, så 28 dagar i mnd ryddar eg medan eg syng for meg sjølv, medan dei siste 2 dagane freser og frådar eg over rot og skrot og mann og barn som ikkje legg ting på plass etter seg.

Ellers er mannen og eg oftast rørande einige om det meste. For einige i følge eldste, som gjerne ser at den eine kan svare ja til noko som den andre har sagt nei til. Det har vel knapt skjedd endå, til stor frustrasjon. ("Ååååh! Alltid må de vere så einige!!!" *dør smell igjen med eit brak*)

På minussiden er jeg ganske rotete, dramadronningete og har kraftig PMS, i tillegg til at jeg lar litt vel mye foregå oppi hodet mitt før det kommer ut. På plussiden så er jeg morsom, hensynsfull, snill, lager relativt god mat, er jevnt blid utenom PMS-perioden.

Jeg tror jeg er relativt grei å bo med, men jeg må jo passe sammen med de jeg bor med da.

Det er nok ikke jeg den beste til å svare på. Ingen har flyttet ut så langt, i det minste.

Jeg er fin å bo med jeg. Drømmeprinsen er kjempeheldig som bor med meg. Bare harmoni og fred og lykke med hele kvinnfolket, ispedd rent og ryddig hjem, god stemning og mat laget fra bunnen.

Ifølge min kjære.

Ifølge meg er jeg innesluttet eller kjempeutadvendt, petimeter til tusen på tusen ting eller mer, kravstor til både meg selv og partner, hønemor, løvemor, morsom og kjip og ikke det aller minste flink til å lage mat lenger. Men jeg kunne det før.

Drømmeprinsen har fasit, smilet.

De siste årene har ikke jeg vært noen fest, for å si det mildt. Mannen har måttet tåle mye og jeg synes han er tøff som fortsatt henger på. (dessuten gir han uttrykk for å like det!)

I mer normalsituasjoner er jeg rå på humor, stiller opp for mine nærmeste og har intens glede av å tilbringe tid med dem. Jeg lager mat, jeg vasker klær og sørger for at rotet ikke tar overhånd.

Jeg tror han irriterer seg på at jeg er dårlig på å gå ut med søpla, rydder sjelden opp etter middagen, kan plutselig bli bråsint uten grunn,liker å planlegge det meste...Også er han mer økonomisk enn meg.

Men jeg tror han setter pris på at jeg har full kontroll på unga og henter/bringer de hver dag, ordner alt med klær osv til dem, lager det aller meste av mat,vasker alt av klær og gir han friheten til å trene og gjøre som han vil når han vil.