"Frittgående barn"

Skremmern, kan dere gjøre som oss (vi er vel inspirert av Teo), og gå et godt stykke bak den/de første gangene? Så går hun alene, men dere kan følge med hvis det skjer noe?

Jeg vil veldig gjerne at Poden skal føle at han behersker omgivelsene sine, for å si det sånn. Vi bor midt i Oslo og har ikke bil, og det er ganske langt til skolen hans (og tidligere til barnehagen), så han har reist veldig mye kollektivt hele livet, og har veldig god oversikt over hvordan dette gjøres - hvilke linjer som går hvor, hvordan man leser rutetabeller og t-banekart og slikt. I fjor en gang begynte han å ta det siste strekket av skoleveien alene - vi fulgte ham med t-banen til Nationalteatret, og så tok han trikken derfra på egen hånd - og siden januar har han reist helt alene, med t-bane og trikk hele veien til og fra skolen. Han har gått på feil trikk en rekke ganger, men ordner fint opp på egen hånd uten panikk, enten ved å gå av raskt og vente på riktig trikk, gå av og ta trikken tilbake og prøve på nytt, eller gå av og finne en alternativ reiserute fra der han er. Hadde han syntes noe av dette var skummelt eller ubehagelig, så hadde vi naturligvis fulgt ham en stund til, men han er så fornøyd med å reise på egen hånd at det er ikke noe å lure på en gang.

Jeg ser det ikke som noe mål at barn skal være "først ute" med å vimse rundt på egen hånd, og heller ikke at man skal presse dem før de er modne eller trygge nok. Jeg tror det er viktig å øve seg på å vite hva man skal gjøre en stund først. Men jeg synes helt klart det er et mål at barna skal kjenne nærområdet og hverdagsomgivelsene sine, at de skal vite hvordan de beveger seg rundt i det området der de bor, og at de vet veien (eller ruten, om det er snakk om buss og trikk) hjemmefra til skolen og til svømmehallen og slikt, også selv om de ikke er klare til å gå alene enda. Jeg innbiller meg at det må være en del vanskeligere å hjelpe barna til å få denne tryggheten og kunnskapen hvis man i stor grad kjører dem med bil, for da får de så veldig liten idé om hvor de egentlig reiser, og ikke minst blir overgangen til å reise på egen hånd veldig stor.

Godt poeng, Skilpadda. Jeg har ikke lappen, så ungene våre er vel bevandret på sykkel og med buss. Klart det er enklere å slippe dem avgårde på egen hånd da - både for dem og oss.

Barn er utrolig forskjellige. Det som passer for den ene, passer ikke for den andre. Og så er jo foreldrene forskjellige også. Jeg tror ikke det er noen fasit på hvor mye frifarting barn generelt trenger - men jeg tror nok barn i dag har en mindre radius enn barn når jeg vokste opp. Selv om vi bor på landet er det svært liten frilek blant barn under skolealder - selv om det er både lekeplass og ok avstand til veien. Jeg syns det er litt merkelig må være litt stusselig å alltid måtte ha med mamma eller pappa når man skal på lekeplassen. Vår femåring er den eneste som får lov til å være ute uten barnepass eller foreldre, og jeg syns det er litt ... æh. Føler at de andre må tro at jeg ikke helt gidder å bry meg, men jeg GJØR jo det. Hun klarer fint å være på lekeplassen uten at vi henger over henne 🙂

Veldig enig med Skilpadda. Vi gikk ofte til skolen med Vesla da hun gikk i 1. klasse, eller parkerte et stykke unna slik at hun fikk trening i gå den strekningen med mest trafikk. Hun maste enormt om å få gå alene på slutten av 1. klasse og det fikk hun lov til også. Hele 2. og 3. har hun hatt ansvar for å komme seg til og fra skolen selv og hun får ferdes hvor hun vil i nærmiljøet. Det siste nå er at vi øver på å sykle til håndballtreningen som er enda lenger unna enn skolen.

Tjorven skrev:

Det er jo mulig at det ikke er de samme som hyler opp om at foreldrene ikke er tilstede som de som forteller at de synes det er fint at barna deres er "frittgående"?

Jeg hyler i hvert fall ikke opp over foreldre som ikke henger over ungene sine til enhver tid. Mine unger har kanskje slått seg litt mer enn gjennomsnittet, men jeg tror ikke de lider noen nød av litt blåmerker og skrubbsår.

Jepp det er mulig, men jeg har observert at det ofte er et vist overlapp.

Maz skrev:

Jepp det er mulig, men jeg har observert at det ofte er et vist overlapp.

Jeg synes ikke det er så rart om den samme personen kan synes det er både lurt og forsvarlig å la barnet gå alene til butikken eller skolen, samtidig som vedkommende kan synes det er fullstendig uforsvarlig å la et ikke svømmedyktig barn leke alene på svaberget. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke det er så rart om den samme personen kan synes det er både lurt og forsvarlig å la barnet gå alene til butikken eller skolen, samtidig som vedkommende kan synes det er fullstendig uforsvarlig å la et ikke svømmedyktig barn leke alene på svaberget. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Ja. Min eldste får gå til både skolen og butikken alene, men å leke alene ved sjøen (og lignende) kommer selvsagt ikke på tale. Hun får mye frihet, men ikke ubegrenset.

Jeg synes i utgangspunktet det er helt topp med selvstendige og tidvis ganske frittgående barn. Jeg føler jeg hadde mye frihet som liten, særlig hos pappa, og jeg elsket det! Og jeg følte meg ansvarsfull og trygg, hele tiden.
Med egne unger er jeg litt mer pysete. Jeg lar meg av og til holde igjen fordi jeg tenker på hva andre vil synes og mene om saken. I frykt for at de skal synes at jeg er en uansvarlig forelder. Jada, det er dumt, men jeg er nå engang sånn.
Andre ganger overrasker andre meg ved å vise at de våger å gi ungene sine frihet på ett eller annet område, og jeg kaster meg på og føler meg tryggere enn om jeg hadde latt ungene være de som begynte å få lov til hva det nå enn gjelder.

Ungene her går stort sett til og fra skolen nå. De må krysse en 30-sone vei der de egentlig skal gå over gangfeltet ved en fartsdump. Jeg vet de ofte tar snarveien lenger nede i gata, der det ikke er gangfelt. Dette er eneste vei å krysse på vei til skolen. De bruker vel ca 20 minutter på skoleveien, og jeg vil tro det er ca en km å gå. Likevel er mine 1-klassinger to av veldig få barn som får gå til skolen. De fleste kjøres. Mulig det passer sånn for foreldrene fordi ungene skal på SFO på morgenen, men mange virket litt overrasket over at de fikk begynne å gå i løpet av de første par ukene i 1 klasse.

Candy Darling skrev:

Skremmern, kan dere gjøre som oss (vi er vel inspirert av Teo), og gå et godt stykke bak den/de første gangene? Så går hun alene, men dere kan følge med hvis det skjer noe?

Det er sånn vi gjør det nå de gangene vi er til fots. Da går jeg et stykke bak. Det virker så langt derfra og til å gå alene. 😮

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke det er så rart om den samme personen kan synes det er både lurt og forsvarlig å la barnet gå alene til butikken eller skolen, samtidig som vedkommende kan synes det er fullstendig uforsvarlig å la et ikke svømmedyktig barn leke alene på svaberget. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Jeg har vært på den forsiktige siden. Jeg har ikke latt dem leke alene uten tilsyn da de var små, jeg har ikke latt dem gå eller sykle på trafikkert vei så tidlig som kameratene fikk lov. Likevel har de blitt selvstendige gutter som kommer seg rundt i verden.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke det er så rart om den samme personen kan synes det er både lurt og forsvarlig å la barnet gå alene til butikken eller skolen, samtidig som vedkommende kan synes det er fullstendig uforsvarlig å la et ikke svømmedyktig barn leke alene på svaberget. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

Maz skrev:

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

Er dette å være HELT uenig, synes du? Jeg sa at jeg synes det å la barn få lov til å leke på svaberg er noe helt annet enn å la dem gå på butikken alene. At noen barn bor i nærheten av svaberg og går til dem uten lov har jo ingenting med den uttalelsen å gjøre.

Men klart, hvis noen på den ene siden argumenterer for å la barn gå fritt ute, og på den andre siden kritiserer foreldre som lar barna gå fritt ute, så er jeg enig med deg i at dette høres merkelig ut. Jeg skjønte bare ikke at det var det du snakket om, for for vårt vedkommende er "gå til butikken/skolen" og "leke på svaberg" så utrolig fjernt fra hverandre at jeg ikke så noen kobling.

Maz skrev:

Og der er jeg HELT uenig. I store deler av Norge er det ikke lang vei til vann. Om barna går helt fritt så har du ingen mulighet til å vite om de leker på et svaberg. Det jeg stusser over er at de som mener barn skal ha frihet samtidig kritiserer de foreldrene hvis barn har tatt dårlige valg mtp sin frihet. Jeg tviler nemlig på at ungene fikk lov til å leke på svaberget.

målet med å venne barna til litt frihet gradvis under stadig mindre oppsyn er jo nettopp at de skal lære at man ikke skal leke på svaberget. dersom barna plutselig får beskjed om å gå ut å leke i to timer er det jo ikke så rart om noen dårlige valg blir tatt. Dersom man sender barna i butikken, og følger med på tiden, vil man jo raskt få avverget det dersom de tar seg en avstikker ned til svabergene. Dessuten vil vel foreldre med fullt av svaberg på vei til butikken ta eksrta forholdsregler, samme som er nevnt her om at man må ta forholdsregler i traffikerte strøk.

Men tilpasser selvsagt friheten til miljøet. Jeg syns ikke det er noe rart at noen som bor på et flatt jorde på indre østland promoterer frihet, samtidig som de er kritiske til foreldre som bor i fjæra som praktiserer samme grad av frihet.

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

Datteren min får jo gå fritt ute sammen med venner, men hun vet utmerket godt hvor hun får gå og ikke. Hun har frihet under ansvar, og vet hva konsekvensene er om hun gjør ting hun ikke har lov til. Og så langt har hun vist en stor evne til å gjøre som hun får beskjed om og ikke misbruke friheten sin.

Maz skrev:

Når du snakker om frittgående barn er det for meg noe helt annet enn å la dem gjøre spesifikke ting. Frittgående er langt større frihet enn å gå fra a til b.

Om det er å være frittgående å gjøre en spesifikk ting så er også Mazungen frittgående. For meg får hun være alene, men hun ønsker det ikke. Er hun da frittgående?

Er det meg du spør? Jeg er litt forvirret når det gjelder hva du egentlig snakker om her.

Skremmern skrev:

Det har i tillegg vært en epiosode her i byen hvor en bil forsøkte å dra noen skolejenter (og disse gikk parvis!) inn i bilen. Vet ikke om politiet fant gjerningspersonene, men sånt er dritskummelt, synes jeg. *pyse*.

Eh, du er ikke akkurat pysete som synes sånt er skummelt altså!

Jeg er nok på linje med Lisa, Skremmern og flere her. Jeg kjenner det er veldig greit så lenge de er så små nå at de rett og slett ikke får gå noe sted alene. Dvs. 4-åringen får gå litt inne på området her vi bor, men hun har hatt det med å stikke av og jeg klarer ikke stole på henne..