Skille mellom replikktegn og "tankereplikk" i tekst?

Si at du skriver en tekst, og så er oppbygningen sånn:

Replikk som faktisk sies

Replikk som bare sies i hodet til hovedpersonen

Hvordan tegnsetter man dette best mulig?

I gang med erotisk kioskvelterserie?

... men det blir fint lite erotikk om jeg ikke får svar, ass.

:utålmodig:

Kan tankereplikkene være i parentes?

- Replikk som sies skrives som dette, sa ea i et innlegg på Foreldreportalen.

Parantes? Blir det riktig?

Jeg klarer plutselig ikke se for meg en eneste bok.

"Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel!"
(Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti.)

"Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel!"
- Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti.

Hm.

Tankeboble, kanskje. Tegneserie!

Det viktigste er vel at du etablerer en måte å gjøre det på i starten og gjør det klart at det ene er tale og det andre tanke, slik at det blir forståelig for leseren.

Tenkte det kanskje fantes en fasit på dette.

Kursiv?

Kursiv mener jeg er ofte brukt i litteratur.

Kursiv funker kanskje. Ser fint ut i dokumentet, i hvert fall.

"Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel!"
- Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti.

Jeg ville ikke brukt replikkstrek på en tanke. Jeg ville heller ikke brukt anførselstegn på direkte tale, men det er jo smak og behag.

Jeg ville gjort det sånn:

– Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel!
(Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti.)

Men er ikke dette et alternativ:

– Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel, sa hun med entusiastisk overbevisning.
Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti, tenkte hun, men det sa hun ikke høyt.

rajraj skrev:

Jeg ville ikke brukt replikkstrek på en tanke. Jeg ville heller ikke brukt anførselstegn på direkte tale, men det er jo smak og behag.

Jeg ville gjort det sånn:

– Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel!
(Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti.)

Men er ikke dette et alternativ:

– Jeg foretrekker noe som gir en god og sunn følelse i kroppen til frokost - hjemmebakt knekkebrød med agurk, for eksempel, sa hun med entusiastisk overbevisning.
Selv om det har en tendens til å ende med en skje nugatti, tenkte hun, men det sa hun ikke høyt.

Jeg synes så ofte det blir for mange gjentagelser av "sa hun" og "tenkte hun", selv om man fokuserer på å finne andre omskrivninger.

I hvert fall når mesteparten av teksten er sagte replikker/tenkte replikker.

Jo, det kan fort bli mye av det, noe som er litt kjedelig å lese. Det viktigste er jo at leseren henger med på hvem som sier hva og hva som blir sagt høyt og ikke.

Jeg ville brukt strek foran replikk og tankene i kursiv.

Siri Pettersen hadde alle tanker stående som egne setninger i kursiv. Kan ta bilde om du vil.

Tanker i kursiv. Parentes ville jeg ha styrt unna. Det virker fremmed i en skjønnlitterær tekst synes jeg.

Replikk bruker jeg anførselstegn, men tankestrek kan fint brukes også.

Samma pokker - jeg fikk lyst på nugatti.

Maverick skrev:

... men det blir fint lite erotikk om jeg ikke får svar, ass.

:utålmodig:

Det var grunnen til jeg svarte Så jeg stiller som betaleser av de tre første kapitlene om tja, 2 mnd?