Spinnoff: legger du fram klær til ungen(e)? Hvor gamle er de?

Guttungen er 16 år (snart 17). Han legger fram alt av tøy sjøl.

Storebror har nå for noen uker siden fått kommode på soverommet, der hver skuffe er merket med bilde av plagg (undertøy, t-skjorter, genser, bukser og turtøy) og kler på seg selv og finner klær selv om morgenen nå. Hender han kommer med ting litt på halv tolv, men som oftest er alle plaggene på. Han er 12 år.

Lillesøster KAN nok finne klær selv, og hun har også samme system på rommet, men om morgenen er hun totalt ikke våken, så hun får klærne levert på siden av seg, å mase om å finne klær selv er siste jeg begynner med henne om morgenen...

Frøken Fryd har vært svært bestemt på hva hun skal og ikke skal ha på seg siden før hun fylte 2. Det skjer en sjelden gang at hun spør meg hva hun skal ha på, men jeg tror fortsatt ikke det har skjedd at hun har valgt mitt forslag.

Seksåringen finner fram klær selv kanskje halvparten av dagene. Han har noen favoritter han gjerne vil ha, men er de ikke tilgjengelig så spiller det visst ingen rolle hva han var på seg.

Merking av skuffer var lurt, Serafin! Det skal jeg teste på lillesøster med autisme etter hvert, må bare rydde litt først.

Input skrev:

Dette er en sånn ting jeg ikke hadde giddet å trene på, om jeg selv synes det var ok å finne frem klær. Det er 100% sikkert noe som kommer til å skje helt av seg selv med tid og stunder, en eller annen gang i løpet av tiden før han flytter hjemmefra eller etter at han har flyttet hjemmefra. Han kommer ikke til å bli boende hjemme for å slippe å velge klær når han studerer eller jobber.

Da snakker jeg om «trene» som i at når jeg ikke gidder engasjere meg, så sier jeg «i dag kan du prøve å finne lure klær selv». Og han klarer det jo. Han bare foretrekker å slippe, og foreløpig er det greit for meg å yte service på det området.

ingling skrev:

Merking av skuffer var lurt, Serafin! Det skal jeg teste på lillesøster med autisme etter hvert, må bare rydde litt først.

Nå har vi bilde med tekst, målet er at vi etterhvert kan kun ha tekst. Har også hengt opp rekkefølgen på påkledning, men tror ikke han bruker den stort.

Serafin skrev:

Nå har vi bilde med tekst, målet er at vi etterhvert kan kun ha tekst. Har også hengt opp rekkefølgen på påkledning, men tror ikke han bruker den stort.

Ja, må bli bilder her også en stund. Rekkefølgen har min klare meninger om selv, men det blir stort sett riktig da.

Vi har jenter, de har helst bestemt selv fra tre års alder, men jeg overbestemmer en smule. De hadde sikkert lært fortere, at shorts er kaldt i 5 grader, og lignende. De legger ofte fram for neste dag. Nå avtalt med venner dagen før.

Jeg legger fram. To av barna og jeg er helt i ørska om morran, så alt som minimerer behovet for tankevirksomhet før klokka åtte er bra. De to eldste klarer ellers fint å finne tøy i kommodene sine sjøl, men det er veldig sjeldent de finner alt de trenger der. Vi driver ikke så mye med bretting og stryking og sånt, særlig ikke i travle perioder (altså oktober til desember, februar, april til juni - og litt innimellom der). De er litt husredde, så de vil helst ikke gå ned på vaskerommet aleine.

Nei, husker ikke hvor gamle de var da jeg sluttet med det. Nå er de 14, 12 og 12, og det begynner å bli noen år siden.

Ja. 4, 6 og 11 år gammel. Minstemann er den mest selvstendige på dette området.
Flere grunner til det. Jeg liker at ungene ser litt «skikkelig» ut. At de to minste har på seg sett f.eks. (jada, det er litt lameass, men jeg liker det). Gjør de det selv blir det i overkant tilfeldig for min smak. De får jo lov, men jeg finner som regel frem før det blir noe spørsmål. Eldste klarer selvsagt å finne frem klær selv, men han foretrekker at jeg gjør det. Det er en kombinasjon av å være utrolig trøtt og treig om morgenen og at han stoler helt og full på at det blir greit når jeg gjør det. Akkurat det varer vel bare et år til om jeg er heldig, så jeg får bare utnytte tiden .

Jeg finner frem klær til mannen min om det er noe spesielt også jeg.

Jeg gjorde det frem til de var sånn 10-12 år, da begynte de å få egne meninger om hva de ville ha på seg.

Mine er 6, 8 og 10 og jeg legger ikke fram klær til dem så fremt det ikke er spesielle anledninger.

Jeg husker ikke når jeg sluttet med å finne frem klær til ungene, men de var ganske små. Tipper 6-7 år for eldste og mellomste, og 4-5 for yngste. Men jeg lærte dem å finne frem klær selv kvelden før, og så kunne jeg komme med innspil. Nå er de i alderen 16-25, men jeg tror alle tre ofte legger klar klær før de legger seg.

Jeg husker ikke når jeg sluttet å finne frem klær, men begge har hatt sterke meninger om hva de skal ha på, så om jeg ikke fant frem, så diskuterte vi oss frem til en passende løsning.
Jeg har valgt mine kamper med omhu, hatt litt sterkere mening når det gjelder selskap og høytid, skole og fritid - not so much. Ingen av dem liker å fryse eller svette, så de har funnet klær etter temperatur.

De spør meg enda om råd, 17 og 20, hvis de skal på jobbintervju, selskap f.eks. på lik linje som vi spør her inne.

Eldste hadde nok foretreukket det, han er 11 og kler på seg etter teorien om at rene sokker og truse må han ha, resten er "det jeg hadde i går er sikkert greit" Og gruffing når vi antyder at en annen genser innimellom er lurt. Enkler eom jeg bare la frem så slapp han bry seg.

Mellomste er 8,5 og har nok funnet frem klær selv de siste 6 årene, fra den dagen hun sluttet med bleier og inisterte på at mora hadde funnet rem feil truse, så fikk hun overt ansvaret selv. (Det aner meg at hun nok hadde meninger om hvilken bleie også, vi hadde tross alt mange likefarger og typer, tøybleieunge var hun jo)

Minstemor er snart fire og av praktiske årsaker jeg håper å få endret før hun faktisk er fire, er klærene hennes på badet enda. Derved finner vi frem klær sammen mens vi er på badet og jeg hjelper henne jo med vask og påkledning/holde oppe tempo. Hun har også menigner, så vi må vi enige, men ikke helt sånn som søstra var.

3-4 år høres tidlig ut å slutte å hjelpe til med å finne frem klær? Det hadde ikke blitt mye fornuftige ullundertøy på lille frøken bling her i huset om hun fikk ansvaret for påkledning helt selv!

Pebbles skrev:

3-4 år høres tidlig ut å slutte å hjelpe til med å finne frem klær? Det hadde ikke blitt mye fornuftige ullundertøy på lille frøken bling her i huset om hun fikk ansvaret for påkledning helt selv!

Det handler vel mer om å unngå kamper som man uansett ikke vinner. Jeg fikk vel stort sett på 2-3 åringen min ullundertøy, men hvilken kjole eller skjørt hun tok på, hadde jeg ingen påvirkning på. Sånn i ettertid skjønner jeg ikke at jeg brukte så mye tid og krefter på å prøve å tvinge bukser på den ungen heller. Snakk om unødvendig kamp.

Dere med barn uten sterke meninger om klær, trenger ikke å kommentere, for dere aner mest sannsynlig ikke hva dere snakker om. Og vær glade for det! Perioden fram til jeg kapitulerte, var virkelig ikke morsom for noen av de involverte.

Jeg har løst situasjonen med fireåringen ved å sørge for at 90 % av overdelene hennes har hette, og at alle buksene har lommer.

Timar skrev:

Det handler vel mer om å unngå kamper som man uansett ikke vinner. Jeg fikk vel stort sett på 2-3 åringen min ullundertøy, men hvilken kjole eller skjørt hun tok på, hadde jeg ingen påvirkning på. Sånn i ettertid skjønner jeg ikke at jeg brukte så mye tid og krefter på å prøve å tvinge bukser på den ungen heller. Snakk om unødvendig kamp.

Dere med barn uten sterke meninger om klær, trenger ikke å kommentere, for dere aner mest sannsynlig ikke hva dere snakker om. Og vær glade for det! Perioden fram til jeg kapitulerte, var virkelig ikke morsom for noen av de involverte.

Ja, ja - det eneste prinsippet her er at det skal være ullundertøy underst. Utenpå trer hun på seg de kledeligste og ukledeligste kjolene om hverandre.