Reise alene på tur/ferie

I det siste Kamille står det en sak om en dame som reiser på årlige (?) ferier alene, uten mann og barn.
Hadde du gjort det? Eller har du gjort det og hvordan gikk det? Eller kunne du aldri i verden tenkt deg å gjort det? Og hva tenker du rundt sikkerhet?



Jeg har reist mange steder uten familie, men aldri alene.
Dro til Italia I fjor men der besøkte jeg ei venninne.
I mangel av mann/kjæreste og stor reiselyst så vurderer jeg dette.

Jeg har en venninne som jobber mye rundt om i verden, og jeg har reist og besøkt henne. Siden hun er på jobb, så får jeg mye tid for meg selv, men jeg er jo ikke alene hele tiden.

Jeg synes det høres skummelt ut å være alene hele tiden. Mest fordi jeg er veldig sosialt anlagt og nok ville savnet noen å snakke med. Men for en kort tur (et par dager) kunne det kanskje vært ganske ålreit?

Sikkerheten tenker jeg ikke på. Ting kan skje uavhengig av om du reiser alene eller sammen med noen.

Jeg har ikke gjort det, kunne ikke gjort det heller. Jeg liker å reise med familien det lille vi reiser eller sammen med venner. Jeg har behov for alenetid, men ikke over lengre tid.

Jeg har reist med jobb. Da har jeg noen ganger tid alene på tur. Det er koselig i små doser. Jeg kjenner at det er godt å møte andre til måltider og felles opplevelser.

Nei, kun fordi jeg ikke vil bruke ferie uten barnet mitt.

Jeg hadde glatt reist alene uten å bekymre meg i det hele tatt, trives godt i eget selskap og klarer meg fint. Gjør det innimellom i forbindelse med jobb, men da har man jo som regel ett program på dagene, så det blir kanskje ikke helt det samme?

Uansett - jeg liker så godt å dra sammen med kjernefamilien på tur, og de liker også å reise, så det er jo det vi stort sett gjør i ferier. Men om jeg plutselig hadde hatt noen fridager hvor ingen andre kunne dratt på tur, så hadde jeg gjerne dratt på egenhånd! 🙂

Har ikke gjort det, men det hadde ikke gjort meg noe å gjøre det. Iallefall ikke på kortere turer, hadde nok ikke villet være borte mer enn en langweekend eller en uke. Jeg trives godt med en bok, god mat og fine ting å se på. Syns det er deilig å ikke måtte forholde meg til folk hele tiden og tilpasse meg deres behov. Men dette er jo ikke noe som blir prioritert når jeg har barn og et begrenset feriebudsjett.

I forhold til sikkerhet hadde jeg nok vurdert reisemålet. I by hadde jeg nok helst spist middag i ok tid og så brukt resten av kvelden på rommet heller enn å gå rundt alene i gatene. Og så klart holdt kontakten med de hjemme. Og det er nok noen land der jeg ikke hadde følt meg komfortabel med å være alene som kvinne.

Jeg har gjort det mange ganger, og synes det er aldeles nydelig. Storbyturer, fjellturer og turer knyttet til interessefelt. Noen ganger helt alene hele tida, andre ganger reist alene og koblet meg på grupper ifm fjellturer med utenlandsk turoperatør. Begge deler fungerer strålende for meg som ikke ønsker for mye sosiale stimuli eller forpliktelser. Sikkerhet har jeg sjelden tenkt på utover det jeg regner som sunn fornuft, ting jeg ikke ville utsatt meg for hjemme gjelder selvsagt også andre steder. Sjekker også opp hva som er vanlig skikk og bruk der jeg skal.

Jeg ville ikke gjort det, men for meg handler det om trivsel, ikke sikkerhet.

Jeg reiser veldig mye både for jobb og verv (opp mot 100 reisedøgn i året) og det gjør meg virkelig ingenting å bare ha mitt eget selskap. Men jeg ville aldri ha reist alene på ferie uten mann og barn. Ikke fordi jeg var bekymret for sikkerhet eller noe annet, men fordi jeg er mye borte fra dem i hverdagen, så ferier skal vi i hvert fall ha sammen.

Jeg kunne gjerne gjort det. Jeg trives svært godt i eget selskap og må ikke ha noen å prate med. Men jeg gjør det ikke, fordi jeg ønsker å bruke feriedager med familien min.

Som Nenne reiser jeg veldig mye i jobben, og liker meg godt på tur alene. Hvis reisedøgnregnskapet ikke er så altfor ille, slenger jeg gjerne på en ekstra dag eller to for å se meg om når jobben tar meg til et interessant sted. Men når det ikke er jobbrelatert, reiser jeg alltid enten med familie eller venner. Jeg ser ikke bort fra at jeg kunne gjort det hvis jeg ikke hadde så mye jobbreising. Det hører med til historien at jeg har en veldig fri stilling uten striks feriedagtelling, jeg ville helt sikkert prioritert annerledes om jeg hadde det.

Jeg reiser uten mann og barn minst én gang i året, men det er jo fordi jeg alltid har «fri». Om jeg hadde fem ferieuker så hadde det nok sittet langt inne å brukt dem uten familien. Nå har jeg enten reist for å besøke venner andre steder i verden, eller reist sammen med noen, men jeg har absolutt planer om å også reise alene. Har jeg en bok, så savner jeg ikke selskap.

Og du trives i eget selskap og har muligheten til å dra, så hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg har vært et par ganger på tur helt alene, men det jeg savner da er noe voksenkontakt. Trenger ikke nødvendigvis reise sammen med noen andre, men i alle fall prate med noen andre, men det har ordnet seg det i noen grad på tur alene også. Jeg foretrekker å reise et sted noen jeg kjenner bor i nærheten og kan treffes underveis.

Jeg tar også gjerne en dag ekstra i forbindelse med jobbreiser, men er såpass sosialt anlagt at jeg ikke hadde ønsket å dra på tur alene.

Jeg drar ikke alene på tur (da regner jeg ikke med et par dager alene i forbindelse/forlengelse av jobbtur), men det er fordi feriedager og penger begrenser meg. Enten så drar jeg med familie eller så drar jeg med venner. Men kunne glatt dratt alene også og hadde nok kost meg. Men er såpass sosial at en uke hadde vært nok alene.

Jeg har reist en hel del aleine, primært i Guatemala og Mexico, og elsket det stort sett. Men da hadde jeg kjentfolk jeg bodde hos innimellom. Dette var før mannen og barna kom inni bildet, etter det har det kun vært jobbrelatert reising med en ekstra dag eller to bakt inn de gangene jeg har vært i USA. Jeg synes det er deilig å reise aleine, men jeg ville ikke brukt en av de dyrebare ferieukene nå uten familien. Jeg løser det ved tidvise avstikkere til spa (men da oftest med venninner) en eller to netter, og er flink til å bruke egentid på jobbreiser.

Jeg kunne fint gjort det. Reiste alene til London da jeg var 17-18 for en helg, og jeg virkelig nøt det. Nå har jeg veldig mange å reise med, men liker alltid litt alenetid.

Jeg dro til Gran Canaria på et fancy hotell alene for endel år siden. Det var ganske deilig, men en uke var to dager for lenge. Jeg hadde det fint, men var glad når jeg kom hjem. Jeg har ikke noen problemer med å dra på tur alene, men slik økonomien er nå så hadde jeg prioritert å bruke penger på noe hele familien kunne ha glede av.

Jeg deo forresten noen dager alene til London. En kveld møtte jeg Frukt, spiste middag med henne og var på konsert. Det var veldig koselig! Resten av tiden var jeg helt alene. Spiste lunsj og drakk drinker på Michelin-restaurant. 😀

Jeg var en uke alene på Rhodos for noen år siden. Da hadde jeg vært sykemeldt om sommeren, og hadde ferie til gode. Jeg storkoste meg med kofferten full av bøker, og fartet litt rundt på dagtid. På kveldstid syns jeg det var greiest å spise med selskap i boka mi på hotellets restaurant.

Jeg like det, og kunne gjerne gjort det igjen om sjansen bød seg og jeg hadde ferie alene.