Ikke gjøre lekser fordi det skaper forskjeller mellom elevene?

Madam Mim skrev:

Jeg er hjemmeværende husmor, jeg. Jeg koker suppe og strikker.

Hvorfor skulle jeg bruke en privat barnevernspedagog til å passe ungene, forresten? Er alle andre enn barnevernspedagoger nek? Kaller du meg et nek? Kaller du meg i tillegg en dårlig mor?

Assistenter har da ikke høyskole og tenkte derfor de ikke var godkjent til å passe ungene dine når du ikke er hjemmeværende mer da (når de er i barnehage).

Så fint du er hjemmeværende forresten. Virkelig koselig at du er det. Er det ikke fint?

Jeg har ikke kalt noen nek eller dum, og synes ikke noen bør kalle andre for det heller. Uansett hvor uenig man er med dem. Man kan diskutere uten å kalle hverandre stygge ting. Jeg tror også at høyskole utdanna muligens er litt mer klokere og kan undervise sine barn litt bedre enn narkomane eller alkoholikere, og de som aldri har lært en bokstav selv (analfabeter) Jeg tror forresten det ikke finnes så mange analfabeter her i Norge. Jeg HÅPER de ikke er så mange. Uansett utdanning eller yrke så vil vel alle det beste for ungene sine!? 🙂

Klokskap har ingenting med utdanning å gjøre, Kråka. Og jeg har møtt mange flinke assistenter, men jeg setter pris på at de som har ansvaret i barnehagen har førskolelærerutdanning, eller tilsvarende, ja. Gjør ikke alle det?

Narkomane og alkoholikere bør ikke ha ansvar for barn i det hele tatt og bør være ute av denne debatten i fht leksehjelp.

Kråka skrev:

Uansett utdanning eller yrke så vil vel alle det beste for ungene sine!? 🙂

Nei, det er der du tar feil. Alle foreldre er ikke gode foreldre og alle vil ikke det som er best. :har jobbet i barnevernet: Tro meg.

MM: ja, enig med den, men de finnes i alle yrkesgrupper. Er det jeg vil frem til.

Etter å ha lest tråden er jeg faktisk gått fra å mene at å kutte ut lekser er ren idioti til å faktisk se at det ikke trenger å være så dumt likevel. Men å kutte det helt ut vet jeg ikke om er så lurt. Det kan kanskje være fint for foreldrene å følge gankse tett med på hva det jobbes med på skolen, og eneste måten å få til det på tror jeg er at barna gjør noe arbeid hjemme som foreldrene hjelper til med.

Det er utrolig synd syns jeg, om barn går glipp av hjelp hjemme fordi foreldrene ikke klarer å hjelpe. Jeg tenkte dette kanskje var vanskeligst for de med ikke-norske foreldre, men jeg ser feks helt klart at foreldre med dysleksi eller andre hindringer kan syns det er vanskelig.

Nå tror jeg det å kunne hjelpe barna i grunnskolen med lekser ikke handler om hvor høy utdannelse man har da. I dag har vi så gode muligheter for å finne informasjon på internett at jeg tror det handler mest om graden av engasjement blandt foreldrene, og det tror jeg ikke kan settes i sammenheng med hvor høy utdannelse man har. Det har vel også mye med hvor lett man har for å lære selv også. SÅnn som i matematikk feks. Jeg er helt håpløs og kan ike engang gangetabellen i hodet. :mattenek: Mens mannen min er utrolig god i dette faget, og det er jeg selvfølgelig glad for. Han har ikke høyere utdannelse, men er en lynende smart kar allikevel 😉 Det er jo egentlig litt rart at jeg er så dårlig i matte da, siden min far er knakende god i faget og satt mange timer med meg ved kjøkkenbordet gjennom hele barne- og ungdomsskolen uten at det ga særlig gode resultater.

Poenget med dette lange innlegget er at jeg ser at det er både positive og negative ting i forhold til å kutte ut lekser og heller jobbe mer på skolen. Positive mener jeg er at alle får lik hjelp. Det negative mener jeg er at foreldrene ikke får like mye innsikt i barnas skolearbeid, og at de som sliter ekstra på skolen kanskje ikke alltid får den hjelpen de trenger der, og da heller ikke hjemme, og resultatet blir at de faller utenfor...?

Mjau skrev:

Nå tror jeg det å kunne hjelpe barna i grunnskolen med lekser ikke handler om hvor høy utdannelse man har da.

Det tror ikke jeg heller, sånn helt direkte, men jeg tror det kan ha ganske mye å si hvor godt forhold man selv har til skolearbeid og ikke minst, hvor viktig man synes det er. Og der er det at foreldre med høyere utdannelse som oftest stiller sterkere (statistisk sett), nettopp fordi det gjerne er de som likte å gå på skolen selv som tok høyere utdannelse. Og folk med høyere utdannelse mener også oftere at skolegang og utdannelse er viktigere enn folk som ikke har høyere utdannelse.

Men hvis noen hevder at det ikke er nødvendig med mastergrad i historie eller fysikk for å kunne gi leksehjelp til en seksåring, så er jeg helt enig i det.

Det er forskjell på folk. Det vil det alltid være. Man kan ikke detaljstyre alt her i verden. Foreldre vil være ulike, interesser vil være ulike, inntekt vil være ulik og prioriteringer vil være ulik. Vær glad for alle de foreldre som kan og vil bidra i ungenes liv og virke. Ikke syt over deres involvering. Kom heller opp med forslag til løsninger for de som evt. trenger det, men angrip ikke bestandig de som klarer seg greit, som om det er en uting. Og det handler ikke om nødvendigvis om utdannelse. Det handler om interesse og omsorg, og å ville ta del i den biten av ungenes liv.

Unger blir slitne på skolen. Konsentrasjonen synker. Å jobbe litt etter en god hvil og middag kan være en god økt både for foreldre og barn.

Teofelia skrev:

Det tror ikke jeg heller, sånn helt direkte, men jeg tror det kan ha ganske mye å si hvor godt forhold man selv har til skolearbeid og ikke minst, hvor viktig man synes det er. Og der er det at foreldre med høyere utdannelse som oftest stiller sterkere (statistisk sett), nettopp fordi det gjerne er de som likte å gå på skolen selv som tok høyere utdannelse. Og folk med høyere utdannelse mener også oftere at skolegang og utdannelse er viktigere enn folk som ikke har høyere utdannelse.

Ja det er godt mulig. Jeg er selv oppdratt med fokus på at skole og utdannelse var viktig. Men i det lå også en interesse for det jeg drev på med og det var av betydning at de fulgte med på ting.

Madam Mim skrev:

Det er flott at folk med kjempelang utdanning og pedagogiske evner kan lære ting til barna sine, slik at det fortsetter å være forskjell på folk.

Litt usikker på hva du mente her, og om det var ironisk. Men det er jo fint om folk har interesse og evner til å hjelpe ungene sine best mulig. Det er synd at noen svikter i å ta seg av ungene sine, men det endrer ikke at det gode man kan bidra med i egne ungers liv er en bra ting. Man kan ikke nivilere involvering eller omsorg, for at alle skal få det "like dårlig".

Gremli Skremli skrev:

-Lengre skoledag. Mer tid til leksehjelp og individuell oppfølging på skolen
-Færre hjemmelekser

Enig!

Acsa skrev:

Når en betydelig del av skolearbeidet blir lagt til hjemmene, så reproduseres det sosiale skiller. Og da tenker jeg både på de mer tradisjonelle klasseskillene, og jeg tenker på de som i tillegg har foreldre som ikke snakker godt norsk - og som ikke kjenner alle aspekter ved det norske samfunnet som reflekteres i skoleoppgaver. Jeg ønsker meg minimum kvalifisert leksehjelp på SFO (på storesøsters skole får de knapt nok lov til å gjøre lekser der! Hun gjemmer seg på loftet for å få fred til skolearbeidet, lille geeken min!), og helst en heldagsskole, oppdelt med matservering, "fritidsaktiviteter" med valgmuligheter integrert i skoledagen osv. Jeg skal da som forelder klare å titte i bøker og snakke med ungen min og følge opp kontakten med skolen uten å sitte å gjøre lekser med henne hver kveld.

Enig.

oslo78 skrev:

Jeg håper ikke lekser kuttes ut. Det er fordi jeg vet at den repetisjonen trengs for å lære skikkelig. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas opplæring, og leksene er etter mitt syn det desidert mest effektive tiltaket for å engasjere foreldre og informere dem om hvordan ståa er samtidig. I tillegg er det uvurderlig for barn å få den en-til-en hjelpen som de sjelden får på skolen. At noen få barn ikke får den hjelpen, får vi heller bøte på med leksehjelp enn å frata alle andre barn den muligheten.

Hvorfor må repetisjonen på død og liv skje hjemme? Den kan vel like gjerne skje på skolen? Jeg syns skolen skal ordne med 1-1-hjelp. Det vil utjevne forskjeller og gi barna større opplevelse av fritid når det faktisk er fritid. Fritidsaktiviteter er også viktig læring, og bør få plass i hverdagen til barna.

I går måtte jeg si til elleveåringen at hun ikke fikk gjøre mer lekser - da hadde hun sittet i mer enn fire timer og var utslitt. Hun var ikke ferdig med prosjektet, så jeg skrev melding. I dag forteller hun at andre i klassen hadde sittet tilsvarende og mye lengre, en hadde brukt åtte timer på lekser i går og ikke lagt seg før etter midnatt.

De har fått beskjed om at de MINIMUM skal sitte en time hver dag.

Madam Mim skrev:

Det er ikke latskap som gjør at jeg ønsker leksefrie ettermiddager.

Klart det er forskjell på hvordan vi med 11 års høyere utdanning tilsammen kan hjelpe med leksene i fht de som har foreldre uten utdanning, som kanskje ikke kan norsk engang, som hatet skolen selv, som er dyslektikere. Dette fasttømrer forskjeller og gjør dem større.

Lekser virker jo ikke, jfr forskere. Elevene blir rett og slett ikke bedre av det. Og vi som er interessert i ungenes skolegang greier uansett å få det med oss.

Enig.

him skrev:

En digresjon: Det verste ved å være på FP (eventuelt er det at jeg er blitt eldre og mindre idealistisk) er at jeg kjenner at jeg sklir fra SV og over til Venstre. Dette er en ambivalent sak.

Teofelia skrev:

Men hvis noen hevder at det ikke er nødvendig med mastergrad i historie eller fysikk for å kunne gi leksehjelp til en seksåring, så er jeg helt enig i det.

Håper ikke vi må ha det. Godt de bare lærer tall og bokstaver enda + litt diktpugging da.

Kråka skrev:

Håper ikke vi må ha det. Godt de bare lærer tall og bokstaver enda + litt diktpugging da.

Det går fort før de er oppe i mer avansert matte enn mange foreldre behersker. Ikke fordi det er så vanskelig, men fordi det er for lenge siden foreldrene drev med denslags og dermed husker de ikke noe av det. 🙂

Jeg synes det er interessant å se hvilken klokkertro mange har på at vi kan ansette lærere som kan bidra med leksehjelp i et 1-1 forhold utover ettermiddagen. Det er allerede på vei til å bli lærermangel i Norge, er dere klar over det? De klarer ikke å rekruttere nok lærere til å dekke opp for dem som går av med pensjon en gang. Også skal de ha lærere som skal jobbe utover ettermiddagen med leksehjelp i samme skala som at hvert barn får hjelp av en voksen hjemme. Ingen sjans i havet - beklager.

Repetisjon bør skje hjemme fordi:

1) Da får foreldre sjanse til å bidra til opplæringen.
2) Da får barna en pause først.
3) Arbeidsforholdene hjemme er ofte en helt annen i forhold til tilgang til PC, et stille rom, osv.
4) Enkelte oppgaver egner seg best hjemme - for eksempel å pugge engelske verb og gloser.

De elevene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, ikke har nødvendig utstyr, osv bør det derimot organiseres leksehjelp til på skolen. Det er et mer overkommelig antall.

oslo78 skrev:

Jeg synes det er interessant å se hvilken klokkertro mange har på at vi kan ansette lærere som kan bidra med leksehjelp i et 1-1 forhold utover ettermiddagen. Det er allerede på vei til å bli lærermangel i Norge, er dere klar over det? De klarer ikke å rekruttere nok lærere til å dekke opp for dem som går av med pensjon en gang. Også skal de ha lærere som skal jobbe utover ettermiddagen med leksehjelp i samme skala som at hvert barn får hjelp av en voksen hjemme. Ingen sjans i havet - beklager.

Repetisjon bør skje hjemme fordi:

1) Da får foreldre sjanse til å bidra til opplæringen.
2) Da får barna en pause først.
3) Arbeidsforholdene hjemme er ofte en helt annen i forhold til tilgang til PC, et stille rom, osv.

De elevene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, ikke har nødvendig utstyr, osv bør det derimot organiseres leksehjelp til på skolen. Det er et mer overkommelig antall.

Helt enig med deg. Det beste hadde jo helt klart vært èn lærer pr. elev - i alle situasjoner, men det er jo greit å forholde seg til realitetene også.
Klart det enkleste hadde vært om bare de som virkelig ikke hadde mulighet til å gjøre leskser hjemme fikk hjelp på skolen, men jeg ser at det ville vært vanskelig å få gjennomført dette: Leksehjelp på skolen= ressurssvake foreldre. Kanskje en merkelapp man ikke trenger? I tillegg ville jo selvfølgelig alle Tårnfridene og Tårnfredene meldt seg på sporenstreks- de som har ressursene, men som liker å "outsource" det meste som har med barna å gjøre til andre.

Her var de noe lange tær gitt.

Jeg ser argumentene for å begrense lekser og ha mere hjelp på skolen, men jeg tror ikke det vil fjerne alle forskjeller.

Det handler ikke bare om hva en kan hjelpe barna med (selv om jeg etter å ha lest tråden begynte å mimre om passerferdigheter...) men hvor interessert en er og hva som vektlegges hjemme.

Foreldre som leser, får vel ofte barn som leser, foreldre som vektlegger kunnskap påvirker barna.

Hva slags svar barn får på spørsmål de stiller er vel så viktig som lekselesing.

Det nevnes her at metodikk kan ødelegge barns kunnskap. For meg var det motsatt å lære to måter å sette opp et regnestykke på ga meg mer forståelse ikke mindre. Noen av de beste minnene mine fra barndommen er med matematikklekser sammen faren min. Jeg trengte nok ikke hjelpen, men jeg koste meg og følte et samhold med ham da som man ikke alltid gjør i tenårene.

Men jeg ønsker heldagskole, med individuell hjelp til barna. Jeg hadde fulgt med uansett. Og hadde vel syntes det var OK å være et bonus heller enn en nødvendig del av opplæring.

rine skrev:

Helt enig med deg. Det beste hadde jo helt klart vært èn lærer pr. elev - i alle situasjoner, men det er jo greit å forholde seg til realitetene også.
Klart det enkleste hadde vært om bare de som virkelig ikke hadde mulighet til å gjøre leskser hjemme fikk hjelp på skolen, men jeg ser at det ville vært vanskelig å få gjennomført dette: Leksehjelp på skolen= ressurssvake foreldre. Kanskje en merkelapp man ikke trenger? I tillegg ville jo selvfølgelig alle Tårnfridene og Tårnfredene meldt seg på sporenstreks- de som har ressursene, men som liker å "outsource" det meste som har med barna å gjøre til andre.

Det er allerede mange skoler som tilbyr leksehjelp. Da er det stort sett lærere som anbefaler hvilke barn som skal få tilbudet. Helt uproblematisk på begge de skolene jeg har jobbet på ihvertfall. Burde det være et problem?

Et problem med leksehjelp på skolen er de umotiverte elevene. De som får neller av skolebygget og er luta lei av at lærerne maser. De gidder ihvertfall ikke bruke tida på leksehjelpen effektivt. Kanskje kan foreldrene få dem til å jobbe litt?

Jeg har alltid fortrukket å jobbe hjemme i ro og fred. Både da jeg gikk på skolen, studerte, og nå når jeg jobber. På skolen er det alltid så mye uro. Det er synd hvis systemet for å fange opp de svake, skal legge hindringer i veien for de faglig sterke. Jeg fikk med meg begynnelsen av kvalitetsreformen før jeg gikk ut av universitetet, og det var utrolig irriterende å ikke få legge opp løpet selv. Jeg hadde tenkt å ta flere studiepoeng enn normalen, men kunne ikke pga oppmøteplikten.

oslo78 skrev:

Jeg synes det er interessant å se hvilken klokkertro mange har på at vi kan ansette lærere som kan bidra med leksehjelp i et 1-1 forhold utover ettermiddagen. Det er allerede på vei til å bli lærermangel i Norge, er dere klar over det? De klarer ikke å rekruttere nok lærere til å dekke opp for dem som går av med pensjon en gang. Også skal de ha lærere som skal jobbe utover ettermiddagen med leksehjelp i samme skala som at hvert barn får hjelp av en voksen hjemme. Ingen sjans i havet - beklager.

Repetisjon bør skje hjemme fordi:

1) Da får foreldre sjanse til å bidra til opplæringen.
2) Da får barna en pause først.
3) Arbeidsforholdene hjemme er ofte en helt annen i forhold til tilgang til PC, et stille rom, osv.
4) Enkelte oppgaver egner seg best hjemme - for eksempel å pugge engelske verb og gloser.

De elevene som ikke har mulighet til å få hjelp hjemme, ikke har nødvendig utstyr, osv bør det derimot organiseres leksehjelp til på skolen. Det er et mer overkommelig antall.

Du fikk visst ikke helt med deg hva jeg mente før du fant frem sarkasmegenet. Ja, jeg er for en heldagsskole og ingen lekser hjemme. Repetisjonen kan skje på skolen, og ikke nødvendigvis utover ettermiddagen. Jeg ser poenget med repetisjon, men jeg ser ikke at det skal være nødvendig å lesse barn ned med timevis av lekser hver kveld.

Greit nok - elleveåringen er hjemme fra skolen i tretiden og gjør lekser da. Noen ganger trenger hun hjelp (ofte etter krav fra skolen) og da får hun ikke gjort lekser før etter middag. Tre ganger i uken har hun fritidsaktiviteter (som jeg mener er viktig, og opplæting som skolen ikke kan tilby), noe som betyr at disse leksene må gjøres når hun kommer hjem derfra. Dette betyr igjen at leksene blir et ork og en byrde når hun egentlig burde fått slappet av. Læreren har gått ut med skriv om at det skal gjøres lekser MINST 1 time per dag. Er man ferdig med det obligatoriske skal man gå inn på It's learning og finne ekstraoppgaver. Dette blir for meg meningsløst og firkantet. I tillegg til denne ene timen er det forventet at de leser minst 20 minutter hver dag. Akkurat den biten kan jo gjøres når som helst, poenget mitt er at dette er noe skolen pålegger barna i deres fritid, og kommer som en tilleggstidstyv. Fremmer det læring når lekser oppleves som et ork?


Åtteåringen går på SFO etter skolen, og på SFO har de ikke fått lov til å gjøre lekser - selv om de klarer det på egen hånd. Enda oftere enn elleveåringen får hun beskjed om at foreldre skal involveres i leksegjøringen. Dette vil jo si at hun ikke får mulighet til å gjøre lekser før etter middag fordi vi faktisk er på jobb. To ganger i uken er hun på fritidsaktiviteter, noe som igjen betyr at denne leksehjelpen ikke kan settes i gang før i syvtiden - på et tidspunkt hvor hun normalt burde ha begynt å roe seg ned for kvelden og stelle seg. Hun trenger mye søvn.

Man kan forsåvidt repetere hjemme, jeg ser poenget med det. Men slik det fungerer på vår skole (og på de fleste andre) så er det ikke hensiktsmessig med mengden av lekser de pålegges - hverken for dem som gjør lekser eller for dem som ikke gjør det. Jeg er heldig som er ressussterk og har ressussterke barn, vi får det til. Men jeg ser ikke at det må være så firkantet når det faktisk ikke er nødvendig.

Safran: Jeg skjønner at en slik modell virker meningsløs. "Skal gjøre lekser i en time", liksom?

Jeg har ikke lest alle innleggene her...

Men jeg synes lekser er bra jeg da - gitt på riktig måte (dvs tilpasset barnet, og gode oppgaver).

Jeg opplever at det gir barnet en følelse av mestring og klare å bruke noe av det de har lært i en annen setting enn på skolen. I tillegg får jeg som forelder mulighet til å vise at jeg synes dette er viktig, interessant og morsomt, og en del av det jeg vil være med gi dem som ballast i livet.

Min erfaring er at barna bruker SFO tiden til sosialisering, knytte vennskap, til fysisk aktivitet og til krative aktiviteter sammen med andre barn. Dette er en del av barnas liv som jeg ikke kan erstatte hjemme.

Når vi kommer hjem hviler barna litt og er litt for seg selv, så spiser og så sitter vi sammen på kjøkkenet med lekser, dette er en familieaktivitet, og jeg ser på det som en viktig del av det av å være forelder og forberede ungene på det samfunnet de faktisk skal inn, der lesing og kunnskap faktisk er svært viktig.

Det viktigste med leksene er ikke engang alltid det rent faglige, men å få gode holdninger til det å jobbe med å tilegne seg kunnskap, og at det er en viktig del av livet, at det er interessant og viktig, og der mener jeg at jeg som forelder har en viktig rolle.

Om man SKAL gjøre lekser i en time, da må jo leksebyrden være ulik fra barn til barn.