Kun 45 minutter sammen med sitt barn?

Eg syns ikkje femteklassingen min har spesielt mykje lekser når eg samanliknar med det eg veit dei har på femte trinn på andre skular.
Men eg likar ikkje leseleksene for tida. Det er voldsomt fokus på lesestrategi og lesebestilling og diskusjon både før og etter teksten er lest og det medfører at leksene strengt tatt ikkje kan gjerast uten at eg er der. Ho kan jo ikkje akkurat diskutere med seg sjølv. Problemet er at ho gjerne har lest teksten før eg kjem heim. Så når vi kjem til spørsmålet "Bruk BO-blikk og få et overblikk over teksten. Hva tror du denne teksten handler om?", så svarar ho jo berre "Eg veit jo kva den handlar om, for eg har lest den". "Hva er formålet med å lese denne teksten?" . Her er det jo veldig fristande å svare "For å bli ferdig med leksene", men det er vel meininga at vi skal velge mellom "Lese for å lære" og eit par andre formål som eg ikkje hugsar no. Ein må jo faktisk lese seg opp for å kunne hjelpe til med leseleksene på riktig måte. Og i motsetning til ho som har skrive leserinnlegget har vi ikkje fått noko kurs. Og så kjem oppgava "Velg lesestrategi og les teksten". Det har ho jo allereie gjort og valgt ein slags mellomting mellom nærlesing og hurtiglesing som ho alltid gjer. Dvs ho les fort, men hugsar likevel detaljane. Og så oppfølgingsspørsmålet: "Beskriv hvordan du gjorde deg kjent med teksten". "Eg vetsje. Eg berre leste an", svarar femteklassingen min. Så prøver eg gjerne å fiske litt og spør "Såg du på overskrifta og bilda først, kanskje? Og så er det avsnittsoverskrifter her. Såg du på dei? ". "Vetsje. Huskar ikkje". Cluet er at ho les veldig godt og veldig fort. Ho les bøker på 600-800 sider uten problem, raskare enn meg. Ho ser ingen grunn til å bruke lesestrategiar for å komme seg gjennom ein bitteliten tekst på knapt ei side. Eg prøver å forklare at det likevel kan vere lurt å lære seg å bruke desse teknikkane slik at ho kan dei når ho skal lese lengre tekstar seinare, men ho ser ikkje poenget. Spørsmål som går direkte på innhold i teksten går lett unna, men alle spørmål rundt kva for måte ho har lest teksten på blir det berre tull av.
Til slutt skal eg vurdere kor godt ho klarte å uttrykke formål med lesinga, velge riktig lesemåte og endre lesemåte etter behov. Eg må krysse på rødt, gult eller grønt. Dersom eg krysser på rødt blir ho dritsur, så eg krysser gult for å bevare husfreden og skriv under.
Matteleksene og naturfagleksene er ein draum samanlikna med norsk-leksa. Men vi kjem oss no gjennom det på eit vis.

Simone, det der minner meg om da jeg selv gikk på skolen og vi liksom skulle lære studieteknikk og teksten vi skulle bruke var så enkel at det var helt unødvendig med andre tilnærmingsmåter enn å lese gjennom for å lære den. Jeg ble trassig av sånt. Hvorfor mye merarbeid fullstendig uten nytteverdi liksom?

Esme skrev:

Vi snakker om lekser på skolen, Malama!


kunne ikke dy meg.

Hvordan klarte jeg å få den i feil tråd, tro?

Trenger jeg nye biller likevel??

Jeg skjønner vi er heldige med skole og lærer. Og vi har jo ikke kommet så langt opp i trinnene enda. Leksene til tredjeklassingen er nyttige, jeg har ikke sett en meningsløs lekse av typen skissert ovenfor, han kan stort sett gjøre de selvstendig (men jeg velger å delta på leseleksen for vi har fokus på å bli en bedre leser) og han får de unna på maks en halvtime.

Heldagsskole og leksefri er ikke noe vi ønsker oss overhodet. Det vil institusjonalisere ungene mer, og i vår hverdag har vi heller muligheten til å gjøre de mer selvstendig og ansvarlige for seg selv. (kort skolevei (1.5 km) og unger som kan være alene hjemme på ettermiddagen))

Gærninger.

Førsteklassingen min må være på SFO fra 7.15 til 16 pga mine arbeidstiderbog mannens reisevei. Etter lekser og middag er det ca halvannen time til hun legger seg. På dager med fritidsaktiviteter ser vi hverandre ikke mye, nei. (To ganger i uken) Det er dog foreløpig ikke leksene som velter lasset.

Ungdomsskoleungene ser jeg mer til, fordi de er lenger oppe på kveldene og er mer selvstendige i leksegjøringen.

Vi kjenner oss veldig igjen i denne kronikken, og vi har også barn i Osloskolen. Alle foreldre jeg har snakket med nikker gjenkjennende. Så det er mulig dette er i stor grad et Oslofenomen? Jeg har også venner som er lærere i Osloskolen, og føler at mye av dette er riktig.

Foreldre har blitt hjelpelærere. Det holder ikke bare å sjekke at leksene er gjort. Flere av leksene må gjøres i fellesskap, og vi må lese gjennom tekst etc. før vi sjekker svarene, vi må sette oss inn i nye læringsmetoder (som VØL, Bison etc.), vi må diskutere rundt leksene, gjerne dra det inn i dagliglivet for å gjøre det i praksis/vise andre eksempler... Så kan man jo si at "hva er galt med det?", "det gjør vi jo fra før" eller "det er jo bare flott for eleven å få det inn på denne måten" - og ja, selvsagt er det det! Problemet er at dette er på ukentlig basis, og ikke noe vi kan velge bort. Det er forventet at vi gjør dette. Og vi må heller ikke glemme de som ikke har foreldre som kan bidra på denne måten av ulike grunner.

Vi er begge akademikere, og er svært opptatt av skolegangen til våre barn. Men å få til hjelpelærerrollen i tillegg til alt annet i hverdagen er faktisk ganske vanskelig. Og det er ikke fordi timeplanen er sprengt på andre måter. Eldste har nok 1,5 time med lekser hver dag i tillegg til lesing i egenvalgt bok. Vi har måttet ta i bruk helger til å "tyvstarte" på leksene.

Ja, kronikken er et innlegg i heldagsskoledebatten. Og det er på høy tid at skolen tilpasser seg resten av samfunnet. Barna bør gjøre arbeidet på skolen med kvalifisert hjelp. Det er den eneste fornutfige måten å utdanne våre barn på - ikke minst for at alle skal ha lik mulighet til utdanning. Vårt samfunn er bygget opp slik at husstandens voksne skal arbeide, så at barna kommer hjem til tomt hus kl 13, er rett og slett utdatert. Hvis man hadde lagt opp til rene repitisjonsoppgaver i lekser så kunne man kanskje godtatt det, men slik leksene er lagt opp idag så er det ikke det det er snakk om. De trenger hjelpelæreren tilstede, aka mor eller far, som kommer hjem i 16-17-tiden, og som da skal lage et sunt middagsmåltid, være hjelpelærer for flere barn og kanskje også sjåfør til og fra fritidsaktiviteter, som vi alle er enige i er sunt for barn å ha. Bruke kropp og hode på en annen måte enn stillesittende skolearbeid.

For oss er ikke denne kronikken sytete, den er en realistisk beskrivelse av hverdagen. Kanskje dette er særs skoleavhengig, kommuneavhengig og whatnot, men slik er hverdagen for oss med barn i Osloskolen ihvertfall (vi har erfaring fra to skoler).

Jeg synes ikke artikkelen er så langt fra sannheten her. Jeg har to barn og bare en av dem har fritidsaktivitet, og det to ganger pr uke.

Jeg er veldig for heldagsskole, av mange grunner som vi har diskutert i en annen tråd. For meg handler det mest om kvalitetstid og læresituasjon for barnet. For meg er det sånn at jeg er hjemme 16. Min eldste går i 4. Klasse, ikke SFO og skal i utgangspunktet gjøre leksene selv. Det klarer han bare sånn passe. Han sier selv han trenger hjelp. Jeg må i utg, punktet hente minsten i bhg og så lage middag. Men en 4- åring som styrer rundt, samtidig som jeg skal lage middag og hjelpe med lekser, så endre det i gråt og kasting av skolebøker. Han klarer ikke konsentrere seg i den situasjonen og det skjønner jeg. Alternativet er å ta det senere, når lillebror er lagt, men da er han ofte trøtt.

Men vi må jo gjøre leksene og da har jeg funnet ut at siden det ikke er aktuelt å gå ned i stilling, må enten lillebror hentes senere, eller jeg må dra på jobb kl 7 for å få litt tid til lekser med han alene. Da går det mye raskere.

Endel kan han gjøre selv, og med hjelp, men ganske mye er type: les 15 minutter med en voksen (hver dag), les engelskleksa med en voksen, svar på spørsmål ca 10 minutter (1-2 ganger i uka), evaluer lesinga skriftlig hver dag ca 1 minutt, rett målprøven med en voksen, pluss signatur ukentlig ca 5-10 minutter avhengig av feil. I tillegg skal vi øve på gloser mm til neste målprøven hver dag ca 5 minutter.

Så det er altså en god del som er lagt opp til at de voksne skal være med, omtrent 30 minutter daglig. Så det andre i tillegg.

Stemmer ikke her, jeg er forsåvidt hjemmeværende så sønnen min er mye mer borte enn meg som nesten aldri må bort når han er hjemme.

Han driver endel med aktivitet (fotball) som tar mye av hverdagene, men vi ser jo på kamper og han er jo hjemme både før og etter.

Bare om morgningen ses vi jo ihvertfall 45 minutter :P
Middag hver dag, ofte har han med kamerater hjem og samme endel tid her om kvelden etter aktivitet også.

Selvom han holder mye på med sitt når han er hjemme da...

Jeg er enig i den beskrivelsen til Izzi Creo oppi med tanke på hvordan lekser er lagt opp for de yngste. Men nå har trondheimslærerne vært på studietur til Oslo og hentet inspirasjon. Det er ganske mye lekser til foreldrene. Det dreier seg ikke om å se over leksene, men instrukser til hvordan man skal lære barna diverse. "Gjør x sammen med en voksen". "Spør en voksen om...." "øv på Y sammen med en voksen". "les tekst x sammen med en voksen og svar på spørsmålene sammen". "Bruk prinsippene for z når du gjør lekse z og be en voksen evaluere etter trafikklysmodellen".

Det krever ganske mye, ikke hovedsaklig at man kan det ungene skal lære, men at man også setter seg inn i hvordan de jobber og hvordan det skal læres bort. Og så må man gange opp med antall unger.

Ja, ikke sant? Sånn er det her også, nabokommune til Oslo.

Vi er ikke helt der, men jeg kjente igjen mye. Vi har travle uker ja, og det er liten tid til bare 'å være'. Tida om morgenen anser jeg egentlig ikke som så mye 'sammen-tid'. Det er matpakker, ordning, og svisj så drar man. Jeg er hjemme ca. 16-16.30. Av og til før, og noen dager har jeg hjemmekontor. Mannen er hjemme 17. Til tross for noe 'leksetid' (ikke leksehjelp) for 4. klassingen, er det veldig mye som må følges opp av oss hjemme (leseskole). Vi skal lytte, støtte, spørre og forklare. Bistå til ordforråd og referanserammer. Skolen forventer foreldres involvering i mye. 2 av barna går på 2 dansetimer hver (bevisst valg da vi må prøve å få inn mer trening). Poden har som regel kamp en dag og trening en dag. Jeg husker perioden skolen var i streik. Herre gud for noen deilige dager - for oss voksne.

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg er en voksen og skal ofte prøve å lage middag samtidig som jeg skal gjøre lekser sammen med to barn. Det sier seg selv at det ikke er like vellykket hver dag når jeg stort sett er hjemme klokken 17.

Artikkelen stemmer dessverre godt her. Ene er selvgående og trenger bare noe hjelp, men det er en del vi skal på banen også der, som det nevnes i artikkelen. Diskuter, drøft osv.
Andre må ha hjelp hele veien, og det er ikke sjelden de begge får lekser i ting som ikke har vært gjennomgått på skolen. Vi har begge lang vei til jobb også, det er selvsagt et valg vi har gjort, men før vi så hvor krevende skolearbeid og ettermiddagene skulle bli.

Skolen kommer uansett først, så fritidsaktiviteter i andre rekke. Vi har begge valgt å involvere oss mye i disse, for det er jo en arena vi får mer tid med barna. Og ikke ha en eneste aktivitet er utelukket, da vil jo barna aldri få vært med vennene sine, og det sosiale er også viktig. Jeg synes det er unødvendig å si at artikkelen er sutrete, vi vet at det er store forskjeller i skolen i dag, og i tillegg har alle forskjellige forutsetninger for oppfølging.

Jeg synes det er på høy tid å revurdere noe i skolen, med tanke på at de fleste barn har to foreldre i jobb og slettes ikke alle voksne har mulighet for fleksibilitet i arbeidet sitt.

Synes dette var veldig sutrete. Jeg er alene med barna, og gjør alt selv. Det betyr også at de må være på SFO i løpet av min arbeidsdag, reisevei inkl. Men jeg er da sammen med barna mine - hver dag! Vi står opp sammen, går til skolen sammen, gjør lekser sammen, kjører på aktiviteter sammen - og på flere av aktivitetene er jeg også sammen med barna mine. Vi er sammen når vi lager mat, rydder og gjør ting ute og inne.

Hva slags samfunn er det vi har når det ikke regnes som "tid sammen" å gjøre nyttige ting - som tilfeldigvis er nødvendige for at hverdagen skal henge sammen? Hvorfor er det ikke verdifullt å lære barnet ditt det som skal til for å klare seg i livet (det inkluderer for meg å skjære opp agurk og brette klær), å utrette noe sammen?

Det synes jeg er sprøtt. Når jeg er sammen med voksne jeg ikke kjenner, synes jeg jeg blir vel så kjent med dem ved å løse oppgaver sammen, som jeg blir hvis vi drikker kaffe og tørrprater.

Synes også det er pussige greier at leksehjelpen må være "kvalifisert". Regner de med at foreldrene til ungene har lærerutdanning? Vi har ikke det! Hvis leksehjelpa skal være et alternativ til foreldre, så krever det samme tilrettelegging som hvis barnet skal gjøre lekser hjemme.

Skolen her er helt klare på at lekser skal være repetisjon, og det er det også. Vi tar lesingen, og ser over det andreklassingen gjør, men det tar kanskje 10 min daglig mandag til torsdag.

Det er like fullt alltid noen som klager på at leksene består av nytt stoff, hvis de har barn som kommer hjem og sier at nei, dette har vi aldri hatt om før. :gjenganger på foreldremøte:

Jeg synes for øvrig ikke det er så mye stress og mas egentlig i hverdagen. Ja, det er en del aktiviteter, men ungene er hjemme rundt 14.00, og har mange timer ubunden fritid hver dag. Ganske ofte møtes vi voksne bare i døra, men for ungenes del er det ikke sånn.

Bokormen skrev:

Skolen her er helt klare på at lekser skal være repetisjon, og det er det også. Vi tar lesingen, og ser over det andreklassingen gjør, men det tar kanskje 10 min daglig mandag til torsdag.

Det er like fullt alltid noen som klager på at leksene består av nytt stoff, hvis de har barn som kommer hjem og sier at nei, dette har vi aldri hatt om før. :gjenganger på foreldremøte:

...

Det jeg synes er sytete, eller som jeg kjenner jeg lar meg irriterer av er det faktum at "kvalitetstid" tydeligvis blir definert ganske så snevert. Det å hente/bringe i barnehage, handle, reise til og fra aktiviteter, lekser osv. er jo de vanlige tingene vi gjør i hverdagen. Dette er jo også tid sammen.

Det kan jo ikke være slik at sofatid eller annen "kvalitetstid" av type tur i skogen eller andre fellesprosjekter alltid må være normgivende på hva som er verdifull tid sammen med ungene våre.

Det er tross alt hverdager det er flest av, og de er og forblir rutinepreget. Jeg kan ikke annet en å tenke at denne sytingen og uff-ingen over hvor fælt og travelt vi har det har en direkte sammenheng med oljerikdom og hvor forbaska bortskjemte vi har blitt. Vi har så mange fancy flotte ferier i året og har så mye fantastisk "fritid" at hverdagene blir nesten "grusomme" i forhold.

Det er mange ting som kan skyldes på utviklingen i samfunnet men det at barna våre er med på flere fritidsaktiviteter og har et mer gjennomorganisert liv en de noen ganger tidligere har hatt, er faktisk et valg vi foreldre har tatt.

emm skrev:

Vet du, det er faktisk slik på enkelte skoler. Ufaglærte vikarer til stadighet, manglende undervisning. Jeg kjenner jeg blir over snittet forbannet når det selvsagt alltid er barnet som ikke kan ha fått med seg ting. Rart at hele klasser opplever det samme da? Det finnes faktisk skoler der det er mye som ikke fungerer, dessverre. Og desto mer lempes over på hjemmet.

Jeg mistror deg ikke på at det andre steder gir nytt stoff i lekser, om du leste innlegget mitt slik? Jeg snakket kun om skolen her. Det er mye som ikke fungerer så bra på den skolen, men den biten med at lekser er repetisjon er godt innarbeidet.

Vi har mye lekser på vår skole.
Minsten (1. klasse) har minst, bruker 15 min ca.
Mellomste (4. klasse) bruker nok 30 min ca.
Eldstemann (7. klasse) bruker ca 1,5 time.
Også hos oss så får vi mye ansvar for skolearbeid. Med 3 barn i skolen går det mye tid. Det er slettes ikke uvanlig at vi bruker tiden fra 17-19 på lekser her i huset. Den som skal på aktivitet gjør lekser først også blir den kjørt, og den andre voksne overtar resten av leksene.

Men denne tiden bruker vi jo med de, og kan også være en fin tid.
Ellers er det jo ikke alle som har fleksitid jobber akkurat... Jeg jobber turnus i bhg, og har dermed både tidlig og senvakter. Vi prøver jo å hente og levere sånn at dagene blir kortest mulig, men ofte er jo dagene lange for ungene også.

Vi får nesten alltid til felles middag. Men ungene blir jo større, og vennene viktigere, så om man ikke regner med lekser og middag så er det jo ikke så mye tid man er sammen i hverdagen kanskje?