Hvorfor er morskap og farskap sett så ulikt på?

Er det ene og alene et svangerskap som gjør at kvinners egg settes i en særstilling?

Sitat Inge Lønning, H:

Ved å sidestille egg og sæd konstruerer man en biologisk parallellitet som ikke eksisterer. Å holde fra hverandre den biologiske og sosiale farsrollen er oversiktelig og greit. Fra naturens side er den som føder, barnets mor. Punktum.

Laila Dåvøy, KRF:

Åpner vi for eggdonasjon så vil det oppstå "uklarheter" om morskapet. Er det den som gir egget eller den som bærer frem barnet, som er barnets mor?

Olav Gunnar Ballo, SV:

Jeg er motstander av eggdonasjon, som ikke kan sidestilles med sæddonasjon. Egget må operativt hentes ut fra en kvinne, eventuelt etter forutgående hormonbehandling for modning før uthenting, og så implanteres hos en annen. Sæden kommer fra én donor, som også blir barnets biologiske opphav.

Istedet for at vi bidrar til at foreldreløse barn fra hele verden sikres foreldre, blir det et så stort poeng for foreldre i rike land å skulle ha en biologisk tilknytning til barnet, at man "implanterer" arveanlegget fra en annen kvinne for å få følelsen av at dette er ens eget biologiske opphav.

Gunvald Ludvigsen, V:

Det er helt andre utfordringer knyttet til eggdonasjon enn sæddonasjon. Jeg ser med bekymring på utviklingen internasjonalt med å skape et marked for fattige kvinner i u-land som selger eggene sine.

Hvorfor er det slik at det ikke stilles spørsmål ved hvem som er far, når en mann donerer sæd? Hvorfor er et ukjent egg i en særstilling i forhold til en ukjent sædcelle?

Og hva er det Ballo surrer med? Siden når fikk man egg rfra mer enn én donor i slengen? Og han spilte ikke "man kan jo bare adoptere" kortet ... Forklar meg hvorfor det er greit at en kvinne bærer frem en fremmed manns biologiske avkom, men når hun bærer frem en fremmed kvinnes biologiske avkom så er det på et helt annet grunnlag? Jeg begriper seriøst ikke hva enkelte tenker med.

Og Ludvigsen; om du er så bekymret for de stakkars fattige kvinnene i u-land, så burde du kanskje tillate donasjon her hjemme! Så kunne jeg og naboen og whomever donert våre egg og vips; penger i statskassen, ingen utnytting av fattige kvinner og vi holder våre gode, norske gener i landet.

Jeg blir så matt av denne debatten, av at det sitter uvitende folk i regjering og andre steder og synser om ting som de tydeligvis ikke aner noe om.

Dette er så provoserende at jeg får ikke sagt det.

Ja, hva skal man si? Det er uforståelig, provoserende, naivt og enda litt mer provoserende.

Jeg er fristet til å tolke Inge Lønnings påstand i retning av at det er fordi det er sosialt akseptert at menn får spre sine gener fritt, mens kvinner ikke kan det? Sånn fra gammelt av. Men det er kanskje for flåsete sagt.

Forøvrig enig med Monsoon.

Jeg mener at det er forsjell på mammaer og pappaer. Men akkurat i denne sammenhengen er jeg enig med Sitron.Jeg kan ikke fatte forskjellen på å få donorsæd og på å få donoregg.

Forskjell på kjønn er det jo, om man er mor eller far eller whatnot, men det er jo ikke det som er debatten.

Jeg klarer ikke annet enn å se rødt av disse kommentarene. Jeg synes det er aldeles hårreisende.

Jeg har til gode å høre et eneste saklig og godt argument MOT eggdonasjon. Bare masse føleri ute og går, spør du meg.

Fascinerende sitatsamling.

Jeg kan til nød se at man har et poeng når det hevdes at sannsynligheten er større for utnyttelse av fattige "donorer" når det kommer til egg enn sæd. Rett og slett fordi prosessen som skal til for å donere et egg er ganske mye mer omfattende enn den som skal til for å sperme i en kopp.

Sannsynligheten er dermed mindre for å finne villige donorer. Selv hadde jeg aldri i verden gått gjennom en runde med hormonbehandling og egguttak "bare for å være grei," samme hvor lyst jeg måtte ha til å gi bort egg.

Men prinsipielt er det da virkelig ingen forskjell.

Det forekommer at (utenlandske) fattige kvinner betales for å bli gravide med en norsk mann, føde barnet og så reise fra landet. Hun sier fra seg sine rettigheter til barnet, og far og hans partner blir barnets foreldre (hvis adopsjon for den andre parten går i orden). Kvinnen har en viss retrettmulighet, i alle fall i teorien, dersom hun føler at hun ikke greier å kutte alle bånd til barnet etter at det er født. Hun er barnets mor.
Men hvilken rett vil en kvinne ha dersom hun føder et barn hun ikke har biologisk opphav til, og hun heller ikke har tilknytning til den biologiske faren? Ingen? Dersom en kvinne ut i svangerskapet utvikler sterke bånd til barnet i magen og opplever tanken på å skilles fra barnet som uutholdelig, er det da noe hun må ta på egen kappe? Er det greit?
Jeg synes det er vanskelig. Sjøl utviklet jeg sterke følelser for barnet i magen, men jeg gjorde da heller ingenting for å forhindre det. Jeg antar det hadde artet seg annerledes dersom jeg hadde sett på det som en tjeneste/jobb og vært innstilt på å skilles fra barnet etter fødsel. Men hvor forberedt og sikker kan man være?

Fadese skrev:

Det forekommer at (utenlandske) fattige kvinner betales for å bli gravide med en norsk mann, føde barnet og så reise fra landet. Hun sier fra seg sine rettigheter til barnet, og far og hans partner blir barnets foreldre (hvis adopsjon for den andre parten går i orden). Kvinnen har en viss retrettmulighet, i alle fall i teorien, dersom de føler at de ikke greier å kutte alle bånd til barnet etter at det er født. Hun er barnets mor.
Men hvilken rett vil en kvinne ha dersom hun føder et barn hun ikke har biologisk opphav til, og hun heller ikke har tilknytning til den biologiske faren? Ingen? Dersom en kvinne ut i svangerskapet utvikler sterke bånd til barnet i magen og opplever tanken på å skilles fra barnet som uutholdelig, er det da noe hun må ta på egen kappe? Er det greit?
Jeg synes det er vanskelig.

Men da blir det jo snakk om en surrogatmor. Debatten i Norge nå handler vel helst om eggdonasjon. Altså at den som føder er den som skal være barnets mor, bare at hun ikke kan produsere egg selv og dermed får det donert. Akkurat som de av oss med spermløse partnere får donert sæd, noe som er fullt lovlig i Norge.

Surrogacy (finnes det et godt norsk begrep?) ligger nok enda lengre frem i tid, selv om det sikkert hender at det praktiseres i den varianten du skisserer.

shute skrev:

Men da blir det jo snakk om en surrogatmor. Debatten i Norge nå handler vel helst om eggdonasjon. Altså at den som føder er den som skal være barnets mor, bare at hun ikke kan produsere egg selv og dermed får det donert. Akkurat som de av oss med spermløse partnere får donert sæd, noe som er fullt lovlig i Norge.

Surrogacy (finnes det et godt norsk begrep?) ligger nok enda lengre frem i tid, selv om det sikkert hender at det praktiseres i den varianten du skisserer.

Ok. Da er jeg helt enig i at skillet er høyst ulogisk.

Gammeldagse tanker og surrete føleri. Jeg er helt enig med deg, Sitronen. Og jeg kan da ikke for mitt bare liv begripe hvorfor teknikken som må til før donasjon skal ha noe å si? (Ballo) At fordi man må bruke instrumenter så skal det selvsagt ikke være lov lissom?

Merker at dette provoserer meg grenseløst. Jeg har overhodet ingen forståelse for hva disse politikerne mener. Jeg skjønner det virkelig ikke. Hva har det f.eks. med saken å gjøre at metoden for å hente ut egg er annerledes enn for å hente ut sæd..?

Bille skrev:

Merker at dette provoserer meg grenseløst. Jeg har overhodet ingen forståelse for hva disse politikerne mener. Jeg skjønner det virkelig ikke. Hva har det f.eks. med saken å gjøre at metoden for å hente ut egg er annerledes enn for å hente ut sæd..?

Akkurat det er vel det eneste jeg kan se som argument mot eggdonasjon. Man må tross alt gjennom en ganske plagsom og ikke helt ufarlig prosess for å kunne donere egg. Men så lenge den som skal gi bort egg blir godt informert på forhånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke er lov. Noen ivf-forsøk ender vel med overskudd av egg også, og enkelte kunne vel tenke seg å donere overflødige egg til andre ufrivillig barnløse.

Jeg har aldri skjønt de tilsynelatende paradoksene i lovverket vårt.
Det er helt greit å gi bort sæd. Det er helt greit å fryse ned sæd for dårlige tider (etter cytostatikabehandling for eksempel). Det er greit å ta ut egg fra en kvinne, befrukte det utenfor kroppen og sette det inn igjen. Det er også greit å hente ut sædceller som ikke kommer ut av seg selv, befrukte et egg utenfor kroppen og sette det inn i livmoren. Det er lov å fryse ned overskuddet av embryo etter ivf for bruk i senere forsøk. Det er lov til å ta fostervannsprøve, sjekke fosteret for enkelte avvik (for eksempel arvelige sykdommer i familien) og ta abort hvis dette forekommer.

MEN det er ikke lov til å fryse ned egg fra kvinner som må gjennomgå cellegiftbehandling. Det er ikke lov til å donere egg. Det er ikke lov til å kombinere ivf med sæddonasjon. Det er ikke lov til å sjekke embryo for sykdom før det settes inn i livmoren (eller er dette blitt endret siden sist jeg hisset meg opp?). Og argumentene for at det skal fortsette å være som det er, er ganske fascinerende lesning.

Totalt på linje med Sitron her, enkelt og greit.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article4770289.ab

Nylig sak fra Sverige der farskapet ble totalt overkjørt fordi mor ikke hadde biologisk tilknytning til barnet, selv om de hadde juridisk rett, begge to, som foreldre til barnet i landet der barnet ble født. Noe som også kan bli en realitet i Norge dersom farskapsutvalget får gjennom sine forslag.

Katta skrev:

Akkurat det er vel det eneste jeg kan se som argument mot eggdonasjon. Man må tross alt gjennom en ganske plagsom og ikke helt ufarlig prosess for å kunne donere egg. Men så lenge den som skal gi bort egg blir godt informert på forhånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke er lov.

Enig i det. I tillegg har jeg vel inntrykk av at egguttak er blitt nokså rutinepreget. Men det er klart, man må vel gjennom en prosess med hormonbehandling på forhånd som kan være nokså slitsom for mange. Eller kunne man kanskje tenke seg uttak i naturlig syklus, uten hormonbehandling på forhånd?

Det finnes faktisk uttaksmuligheter uten den samme hormonbehandlingen som brukes nå, ved at man tar ut langt mindre modne egg og modner dem i dish.

Katta skrev:

Akkurat det er vel det eneste jeg kan se som argument mot eggdonasjon. Man må tross alt gjennom en ganske plagsom og ikke helt ufarlig prosess for å kunne donere egg. Men så lenge den som skal gi bort egg blir godt informert på forhånd, kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke er lov. Noen ivf-forsøk ender vel med overskudd av egg også, og enkelte kunne vel tenke seg å donere overflødige egg til andre ufrivillig barnløse.

Jeg har aldri skjønt de tilsynelatende paradoksene i lovverket vårt.
Det er helt greit å gi bort sæd. Det er helt greit å fryse ned sæd for dårlige tider (etter cytostatikabehandling for eksempel). Det er greit å ta ut egg fra en kvinne, befrukte det utenfor kroppen og sette det inn igjen. Det er også greit å hente ut sædceller som ikke kommer ut av seg selv, befrukte et egg utenfor kroppen og sette det inn i livmoren. Det er lov å fryse ned overskuddet av embryo etter ivf for bruk i senere forsøk. Det er lov til å ta fostervannsprøve, sjekke fosteret for enkelte avvik (for eksempel arvelige sykdommer i familien) og ta abort hvis dette forekommer.

MEN det er ikke lov til å fryse ned egg fra kvinner som må gjennomgå cellegiftbehandling. Det er ikke lov til å donere egg. Det er ikke lov til å kombinere ivf med sæddonasjon. Det er ikke lov til å sjekke embryo for sykdom før det settes inn i livmoren (eller er dette blitt endret siden sist jeg hisset meg opp?). Og argumentene for at det skal fortsette å være som det er, er ganske fascinerende lesning.

Det er jo lov å hente ut egg når man skal igjennom cellegift.