[Spinnoff] Hårfjerning - liv og lære

Eg undrer meg litt over debattar om hårfjerning, voksing, barbering, napping og så vidare, både her på forumet og generelt i media. Det synest å vere brei einigheit om at ideala om hårfjerning er tullete skjønnhetsideal. Samtidig har eg til gode å sjå kvinner på min alder som ikkje sjølv overheld dette idealet. Og eg er der sjølv - i prinsippet tenker eg at hår er naturleg og at det ikkje er nokon fornuftig grunn til å fjerne det, men likevel opplever eg skjønnhetsidealet som så tydelig og så integrert i meg, at eg går ikkje med singlet og bare leggar viss eg ikkje har barbert meg. Og eg blir litt ille berørt når eg sitt på legevakta i oktober og får gipsa den hårete leggen min. Så kva seier FP? Er det forskjell på liv og lære på dette området, blant den jamne FP-brukeren? (Poll kjem).

Ingen av alternativene passet, i grunn.
Jeg registrerer jo det lett urettfeige i at det blir forventet at kvinner ikke har hår på leggene mens menn kan ha, men føler meg ikke direkte undertrykket av den grunn. Dessuten kan jeg fint gå ute blant folk uten å ha barbert verken armhuler eller legger. Det er noe jeg gjør når jeg gidder og orker, og hvis noen skulle slumpe til å se meg med hårstumper under armene, tenker jeg at det er deres problem om de blir støtt av det.

Kvinneundertrykkende? Virkelig? Nei, det synes jeg ikke det er. Jeg synes jeg er finere uten lange hårstrå under armene, og jeg går veldig ofte i klær hvor det hadde vært synlig. Som oftest barberer jeg, men det hender jeg ikke gidder. På samme måte har jeg alltid likt å ha langt hår på hodet, og det har jeg valgt å ha. Fordi jeg liker det.

Om man mener det er kvinnefrigjørende å la være å barbere, så må man gjerne gjøre det. Jeg tror ikke det betyr så mye til eller fra.

Jeg barbere legger og armhuler, men ikke ute blant folk. 😛

Akkurat armhulene er jeg ikke så opptatt av, og kan fint gå ut blant folk med litt hår der. Men på leggene får jeg langt, mørkt hår og det er jeg ikke komfortabel med å vise fram, dessverre.
Hadde ikke idealet vært solbrune, hårløse legger hadde jeg nok ikke brydd meg. Jeg liker virkelig ikke at det er sånn, men er altså ikke tøff nok til å gi blaffen.

Jeg synes denne idéen om at kroppshår på kvinner er ekkelt, mens på menn naturlig, er svært spesiell, og på ingen måte bidrar til mangfold. Det er med på å snevre inn det tabloide skjønnhetsidealet som fremelskes.

Selv fjerner jeg hår noen ganger, og lar det være i fred noen ganger. Det kommer ikke an på om jeg er ute blant folk eller ei, så ingen av alternativene passet. Det kommer an på hva jeg gidder. Litt på samme måte som at jeg noen ganger sminker meg, andre ganger ikke, og så videre.

Jeg blir mindre opptatt av å fjerne kroppshår jo eldre jeg blir, behagelig nok.

Jeg har aldri hatt solbrune legger i hele mitt liv. Det kan godt hende det er "idealet", som Frukt sier, men da kan jeg opplyse om at det fint går an å nyte sommeren uten ideallegger også. :ikledd capribukse uten skam:

Jeg er på linje med Mavis, og syns det er tøysete og urettfeigt at vi forventes å fjerne kroppshår, mens menn nutildags til og med kan ha nisseskjegg, om de vil.

Men likevel er det ikke alltid jeg har lyst til å så på barikadene for og med hårete legger, det er tross alt ikke SÅ viktig for meg sammenliknet med en del annet, og veldig synlig i jobbsammrnheng.

I min jobb er det nærmest slik at det er de barberte leggene som skiller seg ut, ikke de hårete.

Også på linje med Mave. Om det ikke er direkte kvinneundertrykkende, så er idealet hvertfall ikke kvinnefrigjørende. Jeg fjerner hår på legger og underarmer, og syns det er behagelig å være hårløs der. Jeg vet godt at det egentlig ikke er en personlig preferanse, men en kulturelt betinget en. Jeg fjerner ikke hår i skrittet, både fordi jeg syns det er like tullete som all annen hårfjerning, og fordi det er ubehagelig.

Det blir alltid imponert, glad og litt awstruck når jeg møter damer som har beholdt håret under armene. Jeg syns i grunn det er ganske sexy, på en voksen måte.

frukt skrev:

Jeg barbere legger og armhuler, men ikke ute blant folk. 😛

Eg måtte skrive om setningen fleire gonger for å få han kort nok, men ser at resultatet ikkje er bra.

Rine og Mave, eg har heilt klart gløymd eit alternativ, ser eg.

Jeg tenker også at idealt i hvert fall ikke er frigjørende - eller at det gir rom for så veldig mange avvik.

Nei, eg tenker og det, Pøbelsara. Eg legg jo merke til avvika, til tross for at eg veit at det er kulturelt betinga at eg gjer det. Eg legg riktignok merke til avvika med litt ærefrykt og eg synest ikkje det er ekkelt. Men eg er langt frå tøff nok til å våge å vere avvikande sjølv.

For meg er det helt, helt absurd å innse at det er vanlig å fjerne håret på armene. Jeg er åpenbart frigjort uten å vite det.

Bluen skrev:

For meg er det helt, helt absurd å innse at det er vanlig å fjerne håret på armene. Jeg er åpenbart frigjort uten å vite det.

Jeg tror ikke det er veldig vanlig altså. Jeg tok en liten sjekk blant damene jeg møtte på min vei etter at noen her inne sa at de gjorde det, og så bare damearmer med hår.

Jeg tenker at dette er kulturelt, på samme måte som sminke og mote og hårfarge og litt overdreven hygiene (man må jo EGENTLIG ikke dusje hver dag for ikke å plage sine omgivelser), men jeg synes ikke det er undertrykkende. Med unntak av bikinilinjen har jeg ikke noe problem med å slurve litt (men der er tabuet sterkt for meg, synlige kjønnshår hadde jeg virkelig slitt med å vise). Det hjelper å labbe usminket rundt i bohemkolonien på Øen uten sminke og i bare BH hvis bikinien er våt.

Jeg er enig i at menn har færre tabuer knyttet til utseendet enn kvinner, men mener fremdeles ikke at det er undertrykkende fordi en del mennesker vil finne deg mindre attraktiv hvis du ikke barberer deg.

Maverick skrev:

Jeg synes denne idéen om at kroppshår på kvinner er ekkelt, mens på menn naturlig, er svært spesiell, og på ingen måte bidrar til mangfold. Det er med på å snevre inn det tabloide skjønnhetsidealet som fremelskes.

Selv fjerner jeg hår noen ganger, og lar det være i fred noen ganger. Det kommer ikke an på om jeg er ute blant folk eller ei, så ingen av alternativene passet. Det kommer an på hva jeg gidder. Litt på samme måte som at jeg noen ganger sminker meg, andre ganger ikke, og så videre.

Jeg blir mindre opptatt av å fjerne kroppshår jo eldre jeg blir, behagelig nok.

Jeg er visst Maverick i dag, eller omvendt. *signerer*

Kanskje ikke direkte undertrykkende, men i den grad det ikke er sosialt akseptabelt i noe særlig grad for kvinner å være naturlig behåret er det ganske drøyt at det er noe vi bare godtar. Og viderefører til neste generasjon. Samtidig som vi lar oss opprøre av at kvinner fra andre kulturer dekker til håret sitt.

Maverick skrev:

Kanskje ikke direkte undertrykkende, men i den grad det ikke er sosialt akseptabelt i noe særlig grad for kvinner å være naturlig behåret er det ganske drøyt at det er noe vi bare godtar. Og viderefører til neste generasjon. Samtidig som vi lar oss opprøre av at kvinner fra andre kulturer dekker til håret sitt.

Det syns jeg ikke er sammenlignbart i det hele tatt.

Maverick skrev:

Kanskje ikke direkte undertrykkende, men i den grad det ikke er sosialt akseptabelt i noe særlig grad for kvinner å være naturlig behåret er det ganske drøyt at det er noe vi bare godtar. Og viderefører til neste generasjon. Samtidig som vi lar oss opprøre av at kvinner fra andre kulturer dekker til håret sitt.

Signerer.