Fransk eller japansk, hva skal jeg ta et nybegynnerkurs i?

Alt dette språksnakket fikk meg til å sjekke folkeuniversitetet, og i neste uke starter det både nybegynnerkurs i fransk og japansk. Jeg vil gjerne lære begge språkene, og jeg har per i dag ikke bruk for noen av dem. Det vil bare være for gøy.

Jeg har hatt fransk på skolen, men jeg stiller helt på bar bakke egentlig. Prøvde å ta språktesten for å finne hvilket nivå jeg var på, og falt av etter bare noen få spørsmål.

Hva syns dere jeg skal ta? Argumenter for/mot? Hiawata vil for øvrig lære begge språkene også, men japansk er nok høyest på ønskelista akkurat nå.

Av de to valgene der, og dømt ut fra hvordan jeg oppfatter deg, er jeg overhodet ikke i tvil om at du er kul nok til å gyve løs på japansk med glans.

Japansk så kan du og Hiawata lære sammen.

Du trenger å lære hiragana.

Gi beskjed hvis du melder deg på japansk, så kanskje jeg henger meg på. Jeg har tatt japansk i 2 år, men det er 20 år siden og jeg kunne ikke stort da heller.

Ja, det hadde vært gøy Tjorven! Men tror du ikke at du burde ta et kurs litt lenger ut på kunnskapsskalaen?

Japansk er jo klart gøyest, og det er ganske overkommelig også, i den forstand at grammatikken er ganske grei og oversiktlig, og i motsetning til på kinesisk er uttalen såpass grei at det går bra å bli forstått og forstå i hvert fall noe selv om man kan veldig lite. (Tro meg, jeg kan stort sett former av å være, ca. 20 substantiver og en håndfull grammatiske partikler, men jeg skjønner stadig en og annen replikk i japanske filmer likevel.)

Tallulah skrev:

Ja, det hadde vært gøy Tjorven! Men tror du ikke at du burde ta et kurs litt lenger ut på kunnskapsskalaen?

Det blir vel som din fransk?

Tjorven skrev:

Det blir vel som din fransk?

Ja, det kan jo hende. Jeg skal melde meg på i morgen tenkte jeg. Kan sende deg infoen.

Fransk. Parce que.

Begge deler er jo utrolig kult! Jeg tror kanskje man kommer en del lenger på mestringsnivået på fransk enn japansk i løpet av et nybegynnerkurs, siden man slipper å mase med tegn. Jeg plukket opp et par-fem tegn under turen vår til Japan for noen år siden, men ingen tvil om at det er en stor jobb.

Jeg ville kanskje gått for fransk i første omgang siden vi reiser dit litt oftere (men vil tilbake til Japan også) og jeg har noen nydelige franske tegneserier liggende jeg pr nå ikke forstår noe av. (Min hovedmotivasjon for fransk ville vært alle de vidunderlige tegneseriene jeg hadde kunnet lese.)

Jeg tenker at fransk er mer anvendelig, men samtidig er jo japansk kulere.

Japansk!

Siden du ikke har bruk for noen av språkene, tar du Japansk, det høres gøyest ut. 😀

Varta skrev:

Begge deler er jo utrolig kult! Jeg tror kanskje man kommer en del lenger på mestringsnivået på fransk enn japansk i løpet av et nybegynnerkurs, siden man slipper å mase med tegn. Jeg plukket opp et par-fem tegn under turen vår til Japan for noen år siden, men ingen tvil om at det er en stor jobb.

Ja, altså, hvis du velger japansk, tror jeg det er viktig å være klar over at du neppe vil lære å lese det (unntatt snille greier i hiragana). Men man kan fint lære å snakke en del og forstå mye talt japansk. Også gøy!

...

Jeg synes japansk høres veldig kult ut. Men hvis du velger fransk, noe jeg også synes du burde (hvorfor begrense seg, liksom?), tror jeg jeg ville vurdert det franske kultursenteret, eller hva de heter for tiden. Jeg mener å ha hørt at de har litt høyere trykk og raskere progresjon enn folkeuniversitetet, og personlig synes jeg det er veldig vanskelig å holde oppe motivasjonen hvis jeg synes kurset går for langsomt eller tregt.

Takk for tips, Skilpadda. Det franske kultursenteret kjenner jeg godt.

Det er litt ulik motivasjon for språkene, tror jeg. Jeg har alltid hatt lyst til å lære japansk, og fransken har jeg også alltid sett for meg å ta opp igjen, så jeg trenger absolutt ikke begrense meg. Fordelen med fransk er at Hiawata ser for seg å ta fransk, og da kan jeg muligens friske opp litt parallelt. Men det er jo et par år igjen, muligens han ombestemmer seg og velger tysk eller spansk i stedet. Tar han spansk følger jeg nok opp det i stedet, tar han tysk tror jeg ikke jeg kommer til å prøve å lære det parallelt, Høvdingen kan tysk helt greit. Ikke snakke masse, men mer enn jeg kan fransk.

Motivasjon for japansk:
Noe helt annet. Ingen ambisjon om å kunne lese språket, men har interesse for japansk film og planlegger å besøke landet minst en gang i ikke altor lang fremtid. Tenker at noen gloser på japansk kan gjøre det lettere å reise rundt. Ser ikke for meg at jeg får praktisert i stor grad, annet enn å se japansk film og nerde sammen med Hiawata og søsteren min (som har tatt flere kurs).

Motivasjon for fransk:
Jeg regner med at språket kanskje kommer litt fortere, i og med at jeg har hatt det før. Jeg reiser også mer til Frankrike enn til Japan, tross alt. Jeg har veldig lyst til å kunne snakke et fungerende fransk, og ser for meg at det skal være rimelig lett å oppsøke situasjoner hvor jeg kan praktisere litt. Jeg liker også å se fransk film, og det kunne vært fint å lese endel tegneserier på originalspråket. Trenger ikke å kunne lese fransk litteratur på samme nivå som jeg leser engelsk.