Det er et folkehelseproblem at folk tar tankene sine altfor alvorlig

Jeg er stor fan av Dr. Wilhelmsen, "hypokonderlegen". Jeg har ikke vært på foredragene hans, men jeg var på avskjedsforelesningen hans på UIB - i det mest stappfulle auditorium jeg noensinne har opplevd.
Og han er så herlig ærlig og rett på sak; vekk med all viss vass og føleri - og rett på sak.

En hypokonder er en person som lenge har vært overbevist om og livredd for at han eller hun er alvorlig syk. Og et av dr. Wilhelmsens hovedpoenger er følgende:– Døden lar seg ikke kontrollere. Det passer ikke å dø når du har små barn. Og det finnes selvsagt mange andre gode grunner til ikke å dø. Men vi får ikke kontroll på døden – også kreftpasienter kan dø i bilulykker.– Du kan bli påkjørt – selv om du er full av antioksidanter og har spist fem epler i dag. Går sjansen for å få hjernesvulst opp fordi om naboen har fått det? Nei. Den går kanskje tvert imot ned? Nei. Den rikker seg ikke.

Les hele her; jeg håper det er åpent for alle?
http://www.bt.no/article/bt-323730b.html


Og favorittsitatet mitt;

Som gruppe kan joggere leve lenger, men trolig ikke mye lenger enn den tiden de bruker på å jogge. Uansett skal du være klar over at de årene du får ekstra, får du helt på slutten av livet. Så de årene er kanskje litt oppskrytt. Så du bør i alle fall like å jogge.

Saken ligger bak en betalingsmur, dessverre.

Det sitatet er helt konge!

Jeg sluttet å prøve å bli "en som løper" etter at jeg hørte det. Jeg sykler istedenfor.

Det er ikkje alltid tankane dine vil deg vel. Det er ikkje alltid kjenslene dine vil deg vel heller. Har eg lært i år. Stikk i strid med alt snakket om å lytte til kjenslene fine, ta dei på alvor.

Åh. Jeg så ham på Torp. Stor fan. Og veldig enig!

Men om jogging eller lignende kan hindre meg i at jeg har elendig helse de siste 20 årene, er det helt ok spør du meg.

Bergensis skrev:

Det er ikkje alltid tankane dine vil deg vel. Det er ikkje alltid kjenslene dine vil deg vel heller. Har eg lært i år. Stikk i strid med alt snakket om å lytte til kjenslene fine, ta dei på alvor.

– Hva om hypokonderen øver på feil sykdom?
Folk som lytter til Wilhelmsens foredrag, ler mye. Ikke desto mindre tar han den litt pjuskete, tragikomiske hypokondrien på dypt alvor.– Hva sier du egentlig til pasientene dine?– Jeg er empatisk i starten. Og når jeg har vært empatisk en liten stund, spør jeg dem om holdninger.Det aller meste her i livet kan vi ikke gjøre noe med. Men hvordan vi forholder oss til det som skjer, bestemmer vi selv. Man kan ha opplevd mye fælt i fortiden, men det er for sent å endre på den.Jeg liker å snakke med folk om det de kan gjøre noe med. Holdninger kan du ta full kontroll på.– Hypokonderne er mer irrasjonelle enn andre. Hvorfor det?– De vil «være forberedt på det verste», eller «ikke bli tatt på sengen». Så øver de seg, kveld etter kveld, natt etter natt – på barneulykker, kreft og hjerteinfarkt. Men hva om de øver på feil sykdom?– Tenk om man øver veldig mye og lenge på kreft, kjøper inn tupé og greier, og så blir man lam! For en nedtur! Det var jo rullestol man skulle kjøpt inn da, ikke tupé! Han ler tørt.

Det frister jo å klippe inn hele artikkelen, men den er lang ...

Han er fantastisk.

Jeg har tenkt ganske mye på dette med levealder. Vi har allerede veldig høy forventet levealder, hvorfor i all verden ønsker man å forlenge det? 😕 Om jeg blir bare 80 i stedet for 85, så er det helt greit.

Tangerine skrev:

Men om jogging eller lignende kan hindre meg i at jeg har elendig helse de siste 20 årene, er det helt ok spør du meg.

Dette

Tangerine skrev:

Men om jogging eller lignende kan hindre meg i at jeg har elendig helse de siste 20 årene, er det helt ok spør du meg.

Men hva om du er på 19 av de 20 årene nå? Det er det jo ingen som vet. Om du stryker med i morgen, har joggingen gjort noe for deg? Man tar det fort som en selvfølge at de siste 20 årene er fra 65 til 85. Man bør hvertfall like å jogge.

Jeg har også hørt på Wilhelmsen, og jeg satt og rødmet, for jeg følte at han satt og snakket direkte til meg. Jeg kjente meg litt vel godt igjen. Så jeg kjøpte sporenstreks boka hans. Og jeg har tenkt mye på det. For et par år siden fløy jeg til legen med det ene og det andre. Reelle plager, ja visst, men det var PLAGER, og overhodet ikke alt det farlige jeg mente det kunne være. Jeg var innom både MS, diabetes og diverse typer kreft. Men nei da, alt som plaget meg gikk da over etter hvert. Og hva skjedde? Jo, jeg ble reelt syk. Først måtte jeg fjerne ørespyttkjertelen, og så fikk jeg ulcerøs proktitt. Da ble jeg litt sånn: Ke? . Her hadde jeg sett for meg alle verdens sykdommer og plager som kunne ramme meg, og når det først feilte meg noe, så var det to ting jeg ikke hadde HØRT OM EN GANG!

Jeg har fortsatt tidvis helseangst, men er i det minste klar over det. Og jobber med meg selv hele tiden for ikke å la det ta overhånd. Og jeg jogger ikke for å leve til jeg blir hundre, altså. Jeg er av den oppfatning at helse har med mye med flaks å gjøre. Så jeg jogger fordi ANDRE mener trening har så innmari mye med helse å gjøre, slik at ingen skal komme her å si "jammen, du trener jo ikke" dersom jeg faktisk skulle bli syk en dag.

Han er min favoritt! Jeg har vært på mange av foredragene hans, og han sier så utrolig mye klokt.

Etter 21 år med de innbilt syke er han landets fremste fagperson på feltet. Og kanskje kan disse tre rådene hans hjelpe også oss andre når vi bekymrer oss for mye:

Ikke stol på tankene dine. Kanskje er det én og annen sannhet der, men det meste er bare tull, tolkninger, antagelser og forestillinger.
Ikke lytt til kroppens signaler, for da kommer du til å høre veldig mye rart, din egen puls og sånt, og så har du det gående.
Ikke stol på følelsene dine. For mellom dem og virkeligheten ligger et filter av tanker og holdninger.

Jeg leste intervjuet i A-magasinet i helga, og fikk virkelig sansen for fyren. Så deilig befriende med noen som ber oss slutte å kjenne så innmari godt etter. For det er så sant. Ihvertfall for meg, jeg funker best når jeg ikke kjenner så veldig etter om jeg har vondt noe sted eller har det bra generelt.

Niobe skrev:

Men hva om du er på 19 av de 20 årene nå? Det er det jo ingen som vet. Om du stryker med i morgen, har joggingen gjort noe for deg? Man tar det fort som en selvfølge at de siste 20 årene er fra 65 til 85. Man bør hvertfall like å jogge.

Jeg jogger som regel ikke, jeg går. 😀 Men mener at det at jeg småtrener litt gir meg et bedre liv både fysisk og psykisk akkurat nå. 🙂

Han er fantastisk!

Jeg er også en del av fanklubben, han har mange gode poenger. Jeg trykket sitatet om jogging umiddelbart til mitt bryst, selvsagt for å rettferdiggjøre min manglende innsats på feltet.

For et fantastisk sitat om jogging. Jeg tar det til meg ... nok en unnskyldning, altså.

Jeg vil også lese! Men jeg har ikke tilgang, vet noen om det ligger noe av ham ett annet sted? Tror dette er akkurat sånn legeting jeg trenger å lese! 🙂