Smarte barn og norsk skole - et problem?

Møøse skrev:

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Jeg har ikke skolebarn på enda noen år, men det er klart jeg har gjort meg noen tanker. Som i f.eks. at jeg vet at skolen nærmest oss har flere ressurser enn skolen lengre borte i gata, og at det er et argument for å bli boende i et strøk vi egentlig ikke har lyst å bo i.

Jeg tror mye av problemene og utfordringene i skolen i dag, til syvende og sist handler om økonomi.

Møøse skrev:

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Sier du?!

Møøse skrev:

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Joda. Jeg er normal (var bare veldig flink i enkelte fag på skolen, men ikke i andre fag, så det veide seg opp tror jeg), og to av barna mine er normale. Bare en er "noe spesiell".

Møøse skrev:

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Hadde vi ikke en undersøkelse her som viste at 70% av FPs brukere har høgskole- eller universitetsutdanning? Det er jo ikke akkurat på gjennomsnittet for Norges befolkning.

Man KAN ha høgskoleutdanning uten å være særlig god i realfag iallefall.


(tror det har litt med interesse å gjøre også... 😉 )

Møøse skrev:

Er det ingen som sjølv er normale eller har normale barn her inne? (Kva for slags stad er dette her )

Å være "skoleflink" er innenfor normalen i min bok!

Jeg er forholdsvis fornøyd med å ikke være geni og heller ikke ha genierklærte barn.

Det er nok litt med tanke på dette jeg skriver det jeg skriver i denne tråden. Man skal være temmelig glup for ikke å ha noe særlig utbytte av en normal, norsk skolehverdag. Det er mye å hente for de aller fleste.

Og selv om 70% av FP'erne er høyskoleutdannet, er det neppe en garanti for å få genibarn, altså...

Zoë skrev:

Og selv om 70% av FP'erne er høyskoleutdannet, er det neppe en garanti for å få genibarn, altså...

Nei, det har vel ingen påstått, men snittet for befolkningen generelt er vel at omtrent 20% har høyere utdanning, så sjansen for å finne flere her som presterer godt over gjennomsnittet er atskillig høyere enn andre steder.

Nenne skrev:

Nei, det har vel ingen påstått, men snittet for befolkningen generelt er vel at omtrent 20% har høyere utdanning, så sjansen for å finne flere her som presterer godt over gjennomsnittet er atskillig høyere enn andre steder.

Seff.

guniss skrev:

Man KAN ha høgskoleutdanning uten å være særlig god i realfag iallefall.

Og man kan faktisk være temmelig smart og ha smarte barn selv om man ikke har universitetsutdannelse.

2% av befolkninga har doktorgrad

Møøse skrev:

2% av befolkninga har doktorgrad

At de gidder å bruke tid og krefter på det når de kan tjene fett i arbeidslivet, ass.

Begynte et år for tidlig på skolen, var et :smart barn: og ble brukt som hjelpelærer for de andre fra andre klasse, cirka. Konsekvent satt i gruppe med de dårligste elevene for å hjelpe de, og jeg gjetter på at det i ungdomsskolesammenheng også var for å dra opp snittkarakterene. Studieteknikk kan jeg kun i teorien ( ) og la meg på VGS til en vane med å late som om jeg ikke kunne ting, fordi det var lettere for andre å forholde seg til meg da.
Those were the days. :ikke så smart lenger:

alfaCharlie skrev:

Konsekvent satt i gruppe med de dårligste elevene for å hjelpe de, og jeg gjetter på at det i ungdomsskolesammenheng også var for å dra opp snittkarakterene.

Det var jo en klassiker. Jeg fikk forresten kjeft da jeg våget meg på å hjelpe medelever i matte på ungdomsskolen, for da forstyrret jeg. Men å gi meg noe fornuftig å gjøre, nei det var visst for vanskelig. I stedet for ble jeg sittende og se på guttene som spilte fotball i gymen, jeg hadde vindusplass med utsikt mot idrettsplassen. Kanskje ikke så matnyttig som matte, men moro lell.

Jeg ble også stadig satt til å hjelpe medelever og irriterte meg til tider over det.
Nå som jeg driver og leser om tilegnelse av kognitiv kunnskap og læringsstrategier, ser jeg at det å lære bort noe til andre øker egen læring og er sett på som like verdifullt for den som lærer bort som for den som mottar.
Så det er altså godt for noe.

(...også var det jo utvilsomt god trening for meg som tross alt endte opp som lærer... )

Problemet med å bli satt i gruppe med bråkmakere var at jeg gjorde all jobben og lærte av det, men de andre lærte fint lite og gruppearbeid og teambuilding lærte jeg ikke mye av akkurat. Hadde gruppene blitt sammen med litt omhu kunne man hatt mye større nytte og glede av det.

Zoë skrev:

Jeg ble også stadig satt til å hjelpe medelever og irriterte meg til tider over det.
Nå som jeg driver og leser om tilegnelse av kognitiv kunnskap og læringsstrategier, ser jeg at det å lære bort noe til andre øker egen læring og er sett på som like verdifullt for den som lærer bort som for den som mottar.
Så det er altså godt for noe.

(...også var det jo utvilsomt god trening for meg som tross alt endte opp som lærer... )

Gjennom åtte år på skolen? Nope.

Jeg var også en smart unge som fikk masse dårlige vaner etterhvert som innebar å ikke gjøre mer enn man absolutt måtte, siden jeg ikke fikk krav eller utfordringer. Hva gjør man når man er ferdig, liksom? Jeg har også hjulpet mange andre medelever oppover, OG er lærer selv i dag.

Jeg merker at jeg har litt problemer med å identifisere meg med de elevene som ikke er som meg, men heldigvis vet jeg jo mer om læringsstrategier nå.

Skikkelig differansiert undervisning krever mer læreressurser, en lærer kan umulig tilfredstille alles krav og behov samtidig.

alfaCharlie skrev:

) og la meg på VGS til en vane med å late som om jeg ikke kunne ting, fordi det var lettere for andre å forholde seg til meg da.

Samme her. Prøver å kvitte meg med den tendensen, men til min store forundring er ikke det så enkelt, selv i voksen alder.
Sånn sett er det faktisk ganske bra for meg å være her inne hvor mange er stolte over å være kunnskapsrike.

Adrienne skrev:

Problemet med å bli satt i gruppe med bråkmakere var at jeg gjorde all jobben og lærte av det, men de andre lærte fint lite og gruppearbeid og teambuilding lærte jeg ikke mye av akkurat. Hadde gruppene blitt sammen med litt omhu kunne man hatt mye større nytte og glede av det.

Er selv skeptisk til gruppearbeid nettopp fordi jeg har samme erfaring som deg.
Jeg har derfor ofte satt sammen jevnbyrdige grupper også. Og når vi er inne på å ta hensyn til sterke elever, så er det faktisk en fin måte å gjøre det på. Da hever de hverandre og utvikler seg på en helt annen måte enn de gjør i grupper med andre sammensetninger.
Man kan ikke gjøre det hver gang, dessverre, for grupper som kun består av svake elever kommer ingen vei - de taper på denne sammensetningen.