High School Musical

Jeg forstår heller ikke hvorfor jeg ikke skal kunne fortelle mine barn hva jeg mener som slikt.

Det er jo en film for barn og unge da, så hva jeg måtte mene om det er vel likgyldig...
Men poden elsker det, og jeg har ikke noe i mot at han gjør det, så vi skal i spektrum i morgen. Koselig å finne på ting sammen uansett.

Mauser skrev:

Been there, done that, barely survived. Overpriset SØPPEL! Elendig møl uten mening, sammenheng eller snev av skuespillertalent, godt krydret av plastcaps til 140 kroner og bamser til 240 kroner stykket fallbydd fra hvert et ledig hjørne i bygget. Mein gott!

Men, nå er nok ikke du i målgruppen for Disney on Ice. Hva syntes barna dine om showet da - og de overprisete tingene?

alfaCharlie skrev:

Hvorfor kan man ikke fortelle ungene hva man synes om sånt? Jeg er veldig opptatt av å gjøre de klar over egen smak, hva de liker og ikke liker, og spør alltid hva de synes om musikk jeg spiller for de. Da er det jo helt normalt at jeg også forteller hva jeg liker og ikke liker?

Med mindre hun spør meg hva jeg synes (og det skjer vel aldri) har jeg ikke det helt store behovet for å trumfe frem min negative mening. Det gjelder voksne også. Jeg kan glatt si at "nei, det ser jeg ikke på" eller "jeg liker ikke fotball", men jeg synes det er tåpelig å slenge dritt om det andre ser på når de tydeligvis liker det.

Jeg er enig med deg Mandarin.
Det er direkte dragisk, det samme er Hannah Montana og alle de andre amerikanske ungdomsseriene.
Og ja, jeg sier hva jeg mener om det til ungene også.
Eldstemann på 14 år er stort sett enig meg med også :glise:

alfaCharlie skrev:

Men følgespotene var bra, ja?

Size matters, ja?

Skremmern skrev:

Med mindre hun spør meg hva jeg synes (og det skjer vel aldri) har jeg ikke det helt store behovet for å trumfe frem min negative mening. Det gjelder voksne også. Jeg kan glatt si at "nei, det ser jeg ikke på" eller "jeg liker ikke fotball", men jeg synes det er tåpelig å slenge dritt om det andre ser på når de tydeligvis liker det.

Slenge dritt til ungene gjør jeg ikke, men jeg kan fortelle at jeg synes noe er dårlig. (Og ungene mine spør meg. Hele tiden.)

Skremmern skrev:

Med mindre hun spør meg hva jeg synes (og det skjer vel aldri) har jeg ikke det helt store behovet for å trumfe frem min negative mening. Det gjelder voksne også. Jeg kan glatt si at "nei, det ser jeg ikke på" eller "jeg liker ikke fotball", men jeg synes det er tåpelig å slenge dritt om det andre ser på når de tydeligvis liker det.

Men, jeg håper jo selvsagt at mine synspunkter skal være med på å hjelpe mine barn i "riktig retning",- altså i min. 🙄

Skremmern skrev:

Med mindre hun spør meg hva jeg synes (og det skjer vel aldri) har jeg ikke det helt store behovet for å trumfe frem min negative mening. Det gjelder voksne også. Jeg kan glatt si at "nei, det ser jeg ikke på" eller "jeg liker ikke fotball", men jeg synes det er tåpelig å slenge dritt om det andre ser på når de tydeligvis liker det.

Helt enig. Jeg har vokst opp med en storebror som hele tiden sa hvor elendig og håpløst alt jeg likte var. Ikke spesielt koselig. Og det ødela mye av gleden jeg hadde med det jeg likte. Hvis man blir spurt kan man selvsagt si hva man synes.

Mauser skrev:

Size matters, ja?

Ja.

Næh, bare nysgjerrig. 😉

Tito skrev:

Helt enig. Jeg har vokst opp med en storebror som hele tiden sa hvor elendig og håpløst alt jeg likte var. Ikke spesielt koselig. Og det ødela mye av gleden jeg hadde med det jeg likte. Hvis man blir spurt kan man selvsagt si hva man synes.

Jeg også, og sleng på foreldre.

Jeg synes det er veldig unødvendig.

Mandarin skrev:

Men, jeg håper jo selvsagt at mine synspunkter skal være med på å hjelpe mine barn i "riktig retning",- altså i min. 🙄

Jo, jeg kan se det poenget. Men ikke når det gjelder så ubetydelige ting som High School Musical.

Altså, jeg snakker ikke om å være en gledesdreper. Jeg snakker om å ta en prat om hvor "glatt" og virkeligfjernt det hele er, men at man selvsagt kan la seg underholde av det så lenge man vet at det er "eventyr", osv.

Tito skrev:

Men, nå er nok ikke du i målgruppen for Disney on Ice. Hva syntes barna dine om showet da - og de overprisete tingene?

Jeg var alene med niåringen. Hun liker filmene, men dette ble kjedelig for henne. Hun ville seff gjerne ha sukkerspinn til 120 kroner eller en slush med blinkende lysdioder til omtrent det samme, men slo seg til ro med vårt medbrakte godteri.

Mandarin skrev:

Jeg forstår heller ikke hvorfor jeg ikke skal kunne fortelle mine barn hva jeg mener som slikt.

Om de liker det, så syntes jeg det blir litt fjollete. Du er vel ikke akkurat i målgruppen for filmen, og det at barn liker barnefilmer og må få greie på at det er "teit" av mamma er småspesielt syntes jeg. Ser ikke poenget med å drepe gleden jeg?

Om filmen kunne oppfattes som usunn på en eller annen måte, så kunne jeg skjønt at det var behov for å informere.

Mandarin skrev:

Altså, jeg snakker ikke om å være en gledesdreper. Jeg snakker om å ta en prat om hvor "glatt" og virkeligfjernt det hele er, men at man selvsagt kan la seg underholde av det så lenge man vet at det er "eventyr", osv.

Å informere om at det er film og ikke virkelighet er ok ja.

Joika skrev:

Om de liker det, så syntes jeg det blir litt fjollete. Du er vel ikke akkurat i målgruppen for filmen, og det at barn liker barnefilmer og må få greie på at det er "teit" ref mamma er småspesielt syntes jeg. Ser ikke poenget med å drepe gleden jeg?

Om filmen kunne oppfattes som usunn på en eller annen måte, så kunne jeg skjønt at det var behov for å informere.

Enig. Jeg synes riktignok det er tåpelig overfor andre voksne også, men jeg regner med at de driter i det. Barn, derimot, tar det kanskje mer til seg, og jeg vil neppe ødelegge gleden til barnet bare fordi jeg må ytre meningen min i tide og utide. Jeg holder det for meg selv, beklager meg kanskje litt til mannen som deler min mening, og lar barnet nyte serien i fred.

For det første så er mitt eldste barn 3 år, så vi er jo ikke akkurat kommet til denne problemstillingen. Men, når hun blir større så vil jeg nok rose henne for å like "kvalitets"-filmer og bøker fremfor f.eks Ponny-blader og filmer som High School Musical. Men jeg vil selvsagt ikke ødelegge gleden ved å se/lese slike ting..

Skremmern skrev:

Enig. Jeg synes riktignok det er tåpelig overfor andre voksne også, men jeg regner med at de driter i det. Barn, derimot, tar det kanskje mer til seg, og jeg vil neppe ødelegge gleden til barnet bare fordi jeg må ytre meningen min i tide og utide. Jeg holder det for meg selv, beklager meg kanskje litt til mannen som deler min mening, og lar barnet nyte serien i fred.

Syntes også at om man skal "moralisere" fordi en film er virkelighetsfjern, så burde man gjøre det på en måte som ikke utrykker for barnet at det liker noe som er feil å like.

Noe mer uskyldig enn HSM skal man lete lenge etter mener jeg... 🙄

Dsjis, hva tror dere egentlig? At man håner ungene fordi de liker dritt? Det er snakk om å snakke med barna sine, fortelle om sine egne preferanser, få høre barnas preferanser. Felles interesse for musikk. Min eldste pjokk elsker Dum Dum Boys, men er ingen stor fan av Tom Waits, og har ingen problemer med å fortelle sin mor det. Derfor har jeg ingen samvittighetskvaler med å si at jeg ikke synes Karpe Diem er like bra som han synes, men det betyr ikke at jeg ikke kjøper skiva til ham av den grunn.
Toåringen vil helst bare høre på Duffy hele tiden, men jeg får neller av det i lengden, og sier lett i fra at vi må sette på noe som jeg også liker innimellom.

Hva er problemet, egentlig?