6 av 10 gravide blir sykmeldt (www.db.no)

Dagbladet.no skrev:

Gravide har svært høyt sykefravær, og står for en tredjedel av alle fraværsdager blant kvinner mellom 20 og 39 år.

Ifølge Arbeidstilsynet blir 60 prosent av alle gravide sykmeldt i løpet av svangerskapet.

Link her.

En ny norsk studie tyder på at tilrettelegging hjelper, men likevel har begrenset virkning:
De som trengte tilrettelegging og hadde fått en slik ordning hadde 11 prosentpoeng lavere risiko for fravær midt i svangerskapet enn de gravide som hadde behov for tilrettelegging, men som ikke hadde fått en slik ordning.
Eksempler på tilrettelegging er å slippe turnus-arbeid, nattevakter, slippe tungt arbeid som løft ( på sykehjem) og oppgaver som på annen måte virker belastende.

(Tallene er hentet fra Mor-Barn-undersøkelsen, og har dermed et stort datagrunnlag sånn sett.)

Selv var jeg sykemeldt både første og andre gang, men pga. av kvalme/oppkast; og det hjelper lite med tilrettelegging når jeg f.eks. ikke får i meg mat. (Kanskje om jeg hadde fått arbeidsplass i kantinen?)

Jeg var nok av den oppfatning at mange gravide sykemeldte seg for raskt, at de kunne "holdt ut litt til". Dette var selvfølgelig FØR jeg selv ble gravid selv.. Det er så lett å sitte på sin høye hest før man har opplevd det selv, noe jeg tror mange har lett for å gjøre. Jeg skulle nemlig jobbe fullt ut til permisjon.
*sa hun uvitende og naivt*

Selv ble jeg sykemeldt 50% i uke 30 og aktiv sykemeldt de siste tre ukene før permisjon pga kynnere... 😮

Det jeg lurer litt på, er om alle de som blir sykemeldt i første trimester, og som aldri sier at det er pga. graviditeten, teller med. :undre:
Altså, på sykemeldingen står det jo hvorfor, men arbeidsgiver vet jo sjelden diagnosen, med mindre man sier det selv …

Gud hvor jeg ønsket meg å sykemelde meg av og til i graviditeten.

Eller hva med når man får bekkenløsning med gangsperre i 4 måned og humper rundt på krykker? Ikke like lett å jobbe da nei uavhengig av jobb.

Husker jeg lest en artikkel om engang om en stortingspolitiker som hadde bekkenløsning (husker ikke hvem), men hun kunne fortsette å jobbe for når hun var sliten var det bare å legge seg ned på sofaen på kontoret. Selvsagt hadde hun også p-plass rett ved døren.
For slik har jo alle kvinner det i Norge på sin arbeidsplass.

Jeg sykmeldte meg aldri, men legen min gjorde det. 😉

Null forståelse på arbeidsplassen, null tilrettelegging i kombinasjon med bekkenløsning, og skyhøyt blodtrykk, gjorde at legen satte ned foten og mente nok var nok.

Med tilrettelegging kunne jeg ha jobbet lenge, men når arbeidsgiver ikke viser noen interesse for dette, så er det ikke mye man får gjort.

Men det skulle vel strengt tatt vært benyttet mer svangerskapspenger, og ikke sykepenger i tilfeller med gravide og manglende tilrettelegging. I vårt tilfelle, ble jeg jo syk, men der hvor den gravide ellers er frisk, men arb.giver ikke kan tilby en sikker arbeidsplass, skal det brukes svangerskapspenger, og da blir det jo ikke regnet som sykemelding. (Dette vet jeg veldig lite om, bare fikk det forklart)

Jeg ble sykmeldt tidlig i begge mine svangerskap, pga. betydelige bekkenløsningsproblemer og mye kynnere. (Med tvillingene fikk jeg uansett ikke lov å jobbe etter uke 20, da det var ansett som et høyrisikosvangerskap). Jeg opplevde liten vilje fra arbeidsgiver ift. å prøve å tilrettelegge, til tross for at det er en IA-bedrift. Siden jeg hadde problemer med både å gå og sitte var det visst ikke stort jeg kunne bidra med i jobben min som sykepleier. Husj hjem med meg, slik at man kunne få inn en erstatter i stedet. Innen kommunen er det nemlig ikke så farlig med kompetanse, det er viktigere med riktig antall (friske) hoder på jobb.

Jeg ble sykmeldt pga. hyperemsis - kan ikke se for meg hvordan det skulle fungert om jeg måtte jobbet...

Mange er nok tidlig ute med ønske om sykmelding, men tiden går hverfall MYE kjappere om man kan jobbe i svangerskapet enn å sitte hjemme og vente. 🙂

Jeg tror mange opplever at det er forventet at man skal bli sykemeldt. Jeg gikk idag ut i fødslespermisjon og har ikke hatt behov for reduksjon av arbeidstid. På helsestasjonen uttrykte de det som "imponerende" at jeg jobbet 100 % - I mitt hode er jeg jo lykkelig for at jeg er i så god form, men anser det ikke som imponerende - mer flaks

Da jeg gikk med prinsen hadde jeg en mer fysisk krevende jobb + bekkenløsning. Da måtte jeg ha redusert stillinga mi litt. Jeg kom til legen og la fram problemet og han foreslo umiddelbart 50% - Jeg hadde selv tenkt meg 20 % og legen skrev ut 30 %.

Da jeg var gravid med førstemann var jeg student og hadde kveldsjobb i kantine. Mye tunge løft, sene kvelder, osv. Jeg slet mye med overskudd til studiene, og fikk sykemelding fra jobben. Men jeg studerte jo fulltid og hadde eksamen helt opp til jeg fødte.

Denne gangen er jeg ferdig å studere, og er i min første fulltidsjobb. De er veldig hensynsfulle og villige til å tilrettelegge for meg. Jeg har såvidt begynt å få vondt i rygg og bekken (er i uke 15), og å gå ute på is og holkeføre er drepen for meg. Å gå mye i det hele tatt er ikke bra. Som lærer sitter man jo ikke mye stille i løpet av en dag, men jeg har fått fritak fra inspeksjon, for eksempel. Blir det verre, kommer det antakeligvis til å gå utover enkelte fag jeg underviser i, som musikk (hvor vi driver en del med dansing) og gym. Men jeg vet at de heller vil tilrettelegge for meg enn at jeg skal bli sykemeldt.

Jeg kunne ønske at jeg kunne sykemelde meg uten å måtte gå et helt skoleår om igjen.

Jeg var student og holdt på å stryke i praksis fordi jeg ikke klarte å flytte beina på grunn av bekkenløsning til tider. Øvingslærer mente jeg måtte sprette opp med en gang å være mer engasjert en de andre. Var dø sliten men var bare vekke 1 dag de 5 ukene.
Skal ikke bli gravid igjen før jeg har jobb sånn at om jeg trenger det så kan jeg sykemelde meg uten at hele verden detter sammen.

Jeg klarer faktisk ikke å synes at dette er noe stort problem. Jeg aner jo ikke om det er mange som blir sykemeldt uten at det hadde vært nødvendig, men at de som trenger det blir sykemeldt? Uproblematisk. Svangerskap er i varierende grad en tøff belastning for kroppen. Noen merker lite til det, noen mye. Og for de fleste blir det verre for hvert svangerskap. Og med alder. Siden vi ønsker at kvinner skal få barn, og helst mange, så er dette en kostnad vi bare må ta.

Mitt siste svangerskap hadde ikke kunnet vært gjennomført uten sykemelding i perioder. Og selv da jeg jobbet litt redusert så gikk det stort utover familien for øvrig. Skulle jeg blitt gravid igjen, og svangerskapet skulle bli like tøft, så ville jeg måttet vært sykemeldt det meste av tiden, tror jeg. (Nå skal ikke det skje, da!)