De usynlige

Iset skrev:

Jeg har ikke sett den, men handler den ikke om innsatte, og om hvor "usynlige" de er for omverdenen? *domm*

Nei, det føler jeg ikke kom veldig tydelig fram i hvertfall. Ikke så mange usynlige greier i det hele tatt. Alle både døde og levende og innsatte og utsatte () var veldig synlige hele veien, følte jeg.

Fluke skrev:

Jeg har tenkt at sporene etter de som ikke er der mer er veldig tydlige -men usynlige liksom. Er det ikke sånn da?

Nei, det føler jeg ikke kom veldig tydelig fram i hvertfall. Ikke så mange usynlige greier i det hele tatt. Alle både døde og levende og innsatte og utsatte () var veldig synlige hele veien, følte jeg.

Guniss skrev:

Men kan det være at i ulike saker så blir offeret i fokus, mens de som gjorde det kriminelle blir usynlig? Om du skjønner.

Nei, det føler jeg ikke kom veldig tydelig fram i hvertfall. Ikke så mange usynlige greier i det hele tatt. Alle både døde og levende og innsatte og utsatte () var veldig synlige hele veien, følte jeg.

Jeg har det så morsomt...

Kirsebær skrev:

Jeg har det så morsomt...

Og så ENDRET du guniss til Guniss? 😱

Yeah mulig jeg skipper den inntilvidere :følsom:

svart før trån var lest, aktivt drept baby ikke aktuelt å se, ulykke heller ikke det jeg har mest lyst å se, men hva handler egentlig filmen om?( ikke en av dem som ikke likte Hawai/oslo)

era skrev:

svart før trån var lest, aktivt drept baby ikke aktuelt å se, ulykke heller ikke det jeg har mest lyst å se, men hva handler egentlig filmen om?( ikke en av dem som ikke likte Hawai/oslo)

Hvordan finne lys, glede og mening med livet etter at den verst tenkelige tragedie rammer? For åtte år siden, midt på lyse dagen, blir barnevognen med lille Isak fjernet utenfor en kafé. Noen minutter senere blir han borte i vannmassene i en elv rett i nærheten, og siden aldri funnet.


Moren til Isak, Agnes, prøver å gå videre i livet. Hun og mannen har adoptert to barn. Hun har en givende jobb som ungdomsskolelærer, men mye av henne døde likevel denne skjebnesvangre sommerdagen.

Når mannen hennes, Jon, får et brev fra fengselet om at en av de medskyldige, Jan Thomas, har sluppet ut på permisjon, sier han ingenting til kona.

I fengselet har Jan Thomas oppdaget sitt unike musikalske talent, og han får nå prøve seg utenfor murene, som organist i en kirke. Der blir han også kjent med presten og alenemoren Anna, og Annas sønn, Jens.

En dag Agnes kommer til kirken med en skoleklasse, kjenner hun igjen den nye organisten. Han har sluppet ut, men hun er fortsatt fanget i fortiden. Hvordan kan en som har gjort livet hennes til et sant helvete, spille så himmelsk? Og hvordan kan det ha seg at han passer et barn i den alderen Isak var da han døde?

Det som var sant for åtte år siden er fortsatt en sannhet; ting blir ikke alltid slik som man har planlagt. Konfrontasjonen mellom Isaks mor og Jan Thomas virker uunngåelig.

Etter stor suksess med filmene Schpaaa og Hawaii.Oslo kommer nå Erik Poppes tredje film. deUSYNLIGE står, i likhet med sine to forgjengere, usedvanlig godt på egne ben. I tillegg til et vilt, vakkert og vart filmspråk signert Poppe, er det ting som knytter dem til hverandre. Felles for alle tre er at de tør å ta tak i De Store Temaene og De Store Følelsene - på en positiv måte. Det handler om meningen med livet. Og i deUSYNLIGE også om meningen med døden.

Stikk i strid med tittelen på filmen står skuespillerne frem og leverer prestasjoner som virkelig synes - og føles. Trine Dyrholm ble kåret til Danmarks beste skuespiller i 2007, og hennes tolkning av Agnes berører og beveger. Pål Sverre...

-ikke dumt...

Den var skikkelig bra! En film spekket med følelser.