Ferieønsker

Vi pleier være samstemt, i år har vi veldig ulik oppfatning av hva som er ok og hva som er bra for oss totalt.

Ikke alltid,men alle i familien får komme med ønsker å så gjør vi hvertfall en ting fra hver liste.

Vi er veldig samstemte. Nå gjør vi stort sett det samme hver sommer, og hittil er det mest styrt av oss voksne, men selvsagt med tanke på at det skal være fint for alle. Vi planlegger og bestiller sammen for lengre turer, evt. planlegger vi sammen og jeg bestiller.

Stort sett ganske enige.

Nå er jo ikke jeg gift lenger, men vi var veldig ulike når det gjaldt ferieønsker og reisemål. Bortsett fra å dra på hytta, da. Det likte vi begge, og gjør det faktisk fremdeles. Drar på hytta sammen, enter alene eller sammen med barn og barnebarn. Ellers er eksen en urban type som liker å slappe av på kaféer, være litt på stranda, oppsøke steder hvor det spilles musikk og eller rusle rundt i et avslappet tempo. Min optimale ferie er mer aktiv, helst med vandring rundt i et eller annet fjellområde, eller i det minste en diger park til å løpe i ved storbyferie. Jeg blir stresset og desperat av å ligge på en strand, og selv om jeg kan finne glede i å rusle sakte rundt i en fremmed by, så må jeg har noe mer aktivitetskrevende i tillegg. Men hytta funker, altså!

Ja, vi skal til Italia eller nå Spania på solferie. Halve familien synes ti dager er maks, andre mener minst tre uker. Jeg er mer rastløs og aktiv enn resten av familien, men elsker å ligge på solseng og lese bok. Familieferier er sol, bading, selvhushold, leiebil og utflukter.

I mitt ganske ferske forhold er vi foreløpig veldig enige, all tid sammen er bonus (destinasjon underordnet). Tror vi vil være samkjørte over tid også, han har reist mer enn meg og vil gjerne vise meg ulike steder. Ingen av oss ser det som en mulighet med strandferie, vi vil gå/spise/oppleve.

Madicken skrev:

Hvor ulike ønsker har dere da, er det ikke mulig å gjøre litt av hvert eller møtes på halvveien?

Jeg elsker friluftsliv og å reise til fremmede land. Han vil kun være på hytta. Han blir aldri med til utlandet. Og på hytta blir han ikke med å campe ute, eller padle eller fiske eller bade. Han er ikke interessert i å kjøpe en liten båt eller gjøre andre vann-ting. Han liker best å sitte inne på hytta og se på tv eller lage mat eller spille brettspill. Han kan strekke seg til å være med på en sykkeltur eller en gåtur eller en tur inn til nærmeste by på museum eller kafe. Thats it. Så jeg drar alene med barna eller med søsteren min på utenlandsfeire hvert år, og så er jeg et par uker på hytta med han og barna. Etter 15 år med dette kjenner jeg at jeg faktisk begynner å få et VELDIG stort savn etter at vi skal oppleve noe annet sammen. Jeg liker å gjøre ting SAMMEN i et forhold, ikke hver for seg. På hytta synes jeg nå det er så kjedelig at jeg nærmest føler meg deprimert. Jeg elsker hytteliv, men da må det skje ting.

Cumulus skrev:

Jeg elsker friluftsliv og å reise til fremmede land. Han vil kun være på hytta. Han blir aldri med til utlandet. Og på hytta blir han ikke med å campe ute, eller padle eller fiske eller bade. Han er ikke interessert i å kjøpe en liten båt eller gjøre andre vann-ting. Han liker best å sitte inne på hytta og se på tv eller lage mat eller spille brettspill. Han kan strekke seg til å være med på en sykkeltur eller en gåtur eller en tur inn til nærmeste by på museum eller kafe. Thats it. Så jeg drar alene med barna eller med søsteren min på utenlandsfeire hvert år, og så er jeg et par uker på hytta med han og barna. Etter 15 år med dette kjenner jeg at jeg faktisk begynner å få et VELDIG stort savn etter at vi skal oppleve noe annet sammen. Jeg liker å gjøre ting SAMMEN i et forhold, ikke hver for seg. På hytta synes jeg nå det er så kjedelig at jeg nærmest føler meg deprimert. Jeg elsker hytteliv, men da må det skje ting.

Da skjønner jeg det blir litt vanskelig ja. Vi har såpass mye vi er enig om at det er ikke noe problem å dele oss på de tingene den andre ikke vil. I år blir vi bare i lokalområdet med turer på hytta, byen og hjemme. Men de feriene vi liker best er å reise til et annet land, ha leiebil og selvhushold. Vi liker å se og oppleve ting.

Jeg skjønner det blir litt sårt sånn som du beskriver det og jeg hadde kjedet meg med sånn type ferie han liker. Det er greit for påska og for enkelthelger, men at det liksom er all ferie hadde jeg hatt store problemer med.

Jeg vil si både-og. Mannen min kunne fint vært hele ferien i en eller annen fjellheim, og gjerne med hytta vår som base. Han syns ikke det er ferie å være hjemme. Jeg liker også å være i fjellet, men har i tillegg behov for sol og varme, liker å være litt hjemme og blir rastløs hvis det er for lite folk eller vi ligger for lenge på ett sted.

Med unntak av at jeg virkelig ikke liker å fiske og han virkelig ikke liker Oslo-ferie, så er vi ganske flinke til å bli med på det den andre foreslår. Han skjønner at jeg trenger litt variasjon, jeg skjønner at han trenger å lande i fjellet og vi koser oss stort sett sammen, bare vi har klargjort behovene våre og sørget for at vi tar litt hensyn til alles behov.

Det er nok også en fordel at vi ser at det er viktig å være åpen for det den andre liker og bli med på hverandres ting.

I år skulle vi vært i Italia og Sveits, og det blir ikke noe av. Jeg har hatt noen hjemmedager, mens han stakk på 24-7-fisketur og det var bra for alle parter. Ellers legger vi planer sammen og har som vanlig sydd sammen noe som alle vil (med unntak av at jeg ikke får sol&varme, men det er sånn det er i år.)

Vi er 100% samstemte, og jeg har nok nesten tatt det som en selvfølge siden jeg ikke har opplevd det motsatte. Jeg ser hos vennepar at de ofte har ulike ønsker. Vi har begge lærerferier, så dette er jo en stor fordel. Vi elsker begge å reise, så det er mest økonomien som begrenser oss, ellers kunne vi dratt på tur i alle skoleferier.

Vi liker å oppleve, kjøre rundt, natur, kultur, byer i alle slags størrelser, strender og sol. Jeg liker i tillegg språk, jeg er helt fascinert av fremmede språk og kan bli fengslet av det. Akkurat det siste der er jeg mer opptatt av enn mannen, men han lytter tildels tålmodig på meg.

Ungene våre har andre preferanser enn oss, særlig den ene. Det har vært mer utfordrende i alle år.

Vi er begge både urbane og eksotiske og elsker ferier til den store verden. Ingen av oss er hytte-, natur og teltmennesker. Feriene er en av våre viktigste felles interesser, både planlegging og gjennomføring.

Både og. Begge vil ha sol, varme og hotell (ingen gidder å lage mat på ferie. ), men jeg vil ha litt mer action. Jeg elsker roadtrip, han vil helst være på ett sted. De siste årene har vi løst det med halvparten av hver.

Vi er veldig samstemte på ferier. Vi kjørte samme løpet i mange år, campingferie i sommerferien og storbyferie i enten høstferien eller påskeferien. De siste årene er campingferie byttet ut med en tur til varmere strøk på sommeren, i tillegg til en fotballcup.

Det eneste vi ikke var enige om var innkjøp av campingvogn, det var mitt store ønske siden jeg er oppvokst med campingferie hver sommer. Der måtte det en del overtalelse til, men etter første året med vogn var mannen også enig i at dette var en super måte å feriere på heldigvis.

Vi er ganske like, vi har aldri hatt noen problemer med å planlegge ferie. Vi er også ganske samstemte på hvor vi skal dra. Han liker at jeg planlegger, men han blir med på det meste.

Cumulus skrev:

Jeg elsker friluftsliv og å reise til fremmede land. Han vil kun være på hytta. Han blir aldri med til utlandet. Og på hytta blir han ikke med å campe ute, eller padle eller fiske eller bade. Han er ikke interessert i å kjøpe en liten båt eller gjøre andre vann-ting. Han liker best å sitte inne på hytta og se på tv eller lage mat eller spille brettspill. Han kan strekke seg til å være med på en sykkeltur eller en gåtur eller en tur inn til nærmeste by på museum eller kafe. Thats it. Så jeg drar alene med barna eller med søsteren min på utenlandsfeire hvert år, og så er jeg et par uker på hytta med han og barna. Etter 15 år med dette kjenner jeg at jeg faktisk begynner å få et VELDIG stort savn etter at vi skal oppleve noe annet sammen. Jeg liker å gjøre ting SAMMEN i et forhold, ikke hver for seg. På hytta synes jeg nå det er så kjedelig at jeg nærmest føler meg deprimert. Jeg elsker hytteliv, men da må det skje ting.

Skjønner godt at du synes det er vanskelig.

Jeg skjønner deg veldig godt, Cumulus. Jeg levde sånn i to tiår jeg også, i sommer er jeg lettet over at eks har med en annen dame på hytta.

Cumulus skrev:

Jeg elsker friluftsliv og å reise til fremmede land. Han vil kun være på hytta. Han blir aldri med til utlandet. Og på hytta blir han ikke med å campe ute, eller padle eller fiske eller bade. Han er ikke interessert i å kjøpe en liten båt eller gjøre andre vann-ting. Han liker best å sitte inne på hytta og se på tv eller lage mat eller spille brettspill. Han kan strekke seg til å være med på en sykkeltur eller en gåtur eller en tur inn til nærmeste by på museum eller kafe. Thats it. Så jeg drar alene med barna eller med søsteren min på utenlandsfeire hvert år, og så er jeg et par uker på hytta med han og barna. Etter 15 år med dette kjenner jeg at jeg faktisk begynner å få et VELDIG stort savn etter at vi skal oppleve noe annet sammen. Jeg liker å gjøre ting SAMMEN i et forhold, ikke hver for seg. På hytta synes jeg nå det er så kjedelig at jeg nærmest føler meg deprimert. Jeg elsker hytteliv, men da må det skje ting.

Ta det opp med ham. Begge må gi og ta. Forstår godt at du er lei.

Jeg forstår deg godt Cumulus.

Nå er jeg omsider skilt (heldigvis). Ferieønsker var en av mange ting vi aldri klarte å kompromisse på. I mange år ble det som han ville, bilferie/hytteferie i Norge eller Danmark. Han følte at han kompromisset, for han ville egentlig helst være hjemme og evt kjøre motorsykkel. Jeg ville på storbyferie, til sol og varme eller bestige fjelltopper. Etter hvert som barna ble større reiste jeg på ferie med dem. I år har jeg fått avlyst to ferier med barna pga korona, påske i Tallinn og sommerferie i Nice. Får ta det igjen post-korona om et år eller tre.

millact skrev:

Ta det opp med ham. Begge må gi og ta. Forstår godt at du er lei.

Jeg har tatt det opp hvert år i 15 år.