Er det ingen som har startet diskusjon om engleboken til Mærtha enda?

?

Jeg leste en interessant anmeldelse av den i dagbladet i dag...

Jeg har ledd.

Jeg har ristet på hodet og ledd.

Jeg har bare tenkt: Gådd

Jeg tenker at noen burde beskytte henne mot seg selv.

Stompa skrev:

Jeg tenker at noen burde beskytte henne mot seg selv.

Denne noen er vel skytsengelen hennes det.

Hun "omvendte" to journalister i Aftenpostens A-magasin. De kjente auraen sin til slutt

Som ei form for analytisk tilnærming så synest eg det er interessant at utsegna hennar skaper SÅ sterke reaksjonar som det gjer. Det er jo tydelegvis ordvalet og retorikken som provoserer. Eg skal vere samd i at retorikken er uvand, stor og "pompøs", men det er då likevel grenser for kor mykje ein skal latterleggjere eit menneske ut frå valet av metaforar.

Om ein skal sjå "bak" ord som englar og aura er det jo faktisk mykje substans i innhadet i det ho seier..

Marit K skrev:

Denne noen er vel skytsengelen hennes det.

I så fall gjør den en dårlig jobb.

Etter at jeg fant min skytsengel har jeg helt mistet behovet for å diskutere.
Verden er lyserosa og livet er en lysfontene.

Stompa skrev:

I så fall gjør den en dårlig jobb.

Den sitter vel i en krok og furter sammen med Ari.

Og drikker, tenker jeg.

Jeg tenker "henne om det," og finner noe mer interresant å bry meg om.

Inagh skrev:

Jeg tenker "henne om det," og finner noe mer interresant å bry meg om.

Kan ikke annet enn å le av hele greia

Jeg merker at jeg ikke har så mye til felles med Martha på englefronten, det lukter sjelden blomster og jeg kjenner ikke alltid den store varmen bre seg om meg. Når det er sagt, synes jeg det er tøft at hun står for det hun tror på, hvor sært det enn måtte være. Takk og lov at ikke alle er A4, tenker jeg.

Det var artig å lese Trond Berg Eriksens anmeldelse i hvert fall.

Inagh skrev:

Jeg tenker "henne om det," og finner noe mer interresant å bry meg om.

Signerer.

Jeg har ikke lest om dette (ennå), jeg er redd jeg blir så flau...

Trond Berg Eriksen anmeldelse levnet ikke så veldig stor tvil om hva han syntes om boka, nei... Selv om jeg synes det var generøst av ham å mene at

Det er selvsagt ikke noe galt med smørblid, religiøs illusjonisme innpakket i pastellfarger.