Pulsklokke - hvilken anbefaler du?

Jeg vurderer (vurderer!) å gå til anskaffelse av pulsklokke. Det er mulig en slik klokke kan være den motivasjonen jeg trenger for å komme i gang med litt fysisk fostring. Gud, jeg hater å trene.

Såh, noen med pulsklokkeerfaring og -anbefaling?

Jeg syns du skal trene først, og gi deg selv en i belønning etter et antall treningsøkter. Det er nemlig ikke det å komme igang som er vanskelig, det er kontinuiteten.

Her er en tråd om emnet! 🙂

Det er ikke lett å velge, jeg holdt på noen uker før jeg bestemte meg. Endte på Polar FT40, enkel i bruk og jeg er godt fornøyd. Hva slags trening driver du med? Gå inn på sidene, der er det oversikt over alle modeller og hva slags finesser de har.

Det er det som er greia. Jeg trener ikke og finnes ikke motivert. Kanskje en gadget ville gjøre susen?

leliane - takk for link. Jeg lette etter en slik tråd, men fant ikke.

Løftet om en gadget, Amidriel.

Polar F11 og ser nå på min 21. pokal på rad. Trener minimum 3 ganger i uken. Noen få uker har jeg ofret til pulsklokken (dvs. ut på tvangstur for å oppfylle treningskvoten slik at jeg ikke mister pokalen), så det virker som det kanskje begynner å likne på en livsstil.

Så man får pokal på pulsklokka når man har vært flink? Jeg har hatt veldig lyst på pulsklokke en stund, mest for å se at jeg trenger riktig intensitetsmessig. Men sånne små belønninger er man jo svak for selvfølgelig 🙂.

Ja, altså, man får det i hvert fall på F11. Det er visst en mer avansert Polarklokke som nærmest gir klapp på skulderen også. Jeg er virkelig lettlurt, men er det det som må til så hvorfor ikke.

Du må finne en treningsform du virkelig liker og helst noe du synes er morsomt. Motivasjon er ferskvare med utrolig kort holdbarhet. For meg er en treningspartner alfa omega. I dag f.eks., hadde ikke jeg hatt en treningsavtale, ville definitivt den økta utgått med høye kneløft. Jeg har nå trent jevnt og trutt 3-4 ganger i uka i ett år, hver tirsdag er det utetrening med en treningsgruppe. Vi skravler og ler under oppvarming, for så ha blodslit i 40-60 min, avslutter med sosial styrketrening etterpå. Dette er definitivt ukas hardeste trening, men i løpet av dette året har jeg aldri hatt lyst til å skulke. Den dagen gir meg motivasjon og oppmuntring for resten av uka. Noen ganger er formen ræva den dagen, andre ganger på topp. Det å få oppmuntring og støtte på tunge dager og skryt på gode dager, er gull verdt. Gruppa består av personer i forskjellig alder og formnivå, noen er dårligere form enn meg og andre er i knallform. Det at man alltid har noe å strekke seg mot, samtidig som man ikke alltid er den som er i dårligst form, gjør noe med motivasjonen. Det er samtlige gruppemedlemmer enige om, dessuten har vi "verdens" beste trener, det gjør jo også sitt. Dette ble litt på siden av pulsklokka, men en pulsklokke alene vil aldri få deg motivert til trening over lengre tid, sett bortifra at du er en selvdreven mosjonist.

I utgangspunktet er jeg veldig enig med Benzo - dvs. jeg synes det høres veldig fornuftig ut det Benzo sier, men for meg fungerer det sånn at jeg vil trene der & da - uten at jeg har noen treningsavtale. Jeg vil f.eks. kunne springe ut så fort ungene er i seng eller med en gang mannen kommer hjem fra jobb eller akkurat når den unge damen har spist lunsjen sin og er klar for en runde mens hun sover i vognen. Jeg vil ha treningen innimellom og ikke som dagens eller kveldens program. Jeg vil ikke ofre sofa/TV/internett for trening. Jeg er absolutt ikke der.

Jeg er også enkel sjel og liker pokalen mine på F11. Nå skal de jaggu lokkes frem igjen!

Er du i utgangspunktet veldig glad i å trene?
Jeg håper jeg kommer dit du er nå, Veronal. Jeg liker å trene, men det er mye mer forlokkende å sitte i sofaen med nesa ned i chipsposen. Jeg kommer meg avgårde til Elixia uten avtale, men da må jeg jobbe med viljen i forkant, med unntak av når ungene er helt bananas, da kommer jeg meg ikke fort nok ut døra.
Planlagt trening krever tid, vi har faste avtaler og kun skikkelig sykdom er avlysningsgrunnlag. Ett par buser i nesa er ikke gyldig fravær. Jeg har misset syklubber og andre hyggelige sosiale anledninger, dersom det har falt på en treningsdag. Noen forstår ikke dette og synes det er skikkelig sært, men det får så være. Jeg kjenner meg selv såpass godt, begynner jeg å slække så går det den veien høna sparker og det skal ikke skje denne gangen. 🙂

Jeg er på linje med Veronal. Å trene når det passer MEG og ikke måtte følge en gruppe. Naboen min er motivert for å hive seg med - eller, hun prøver å få meg med. Pokal er fint for feedbackjunkies, ikke sant?

Det viktigste er å finne sin greie, det beste er jo å kunne stikke ut akkurat når det passer.

Jeg må planlegge trening, men for meg er det en motivasjonsfaktor som faktisk betyr en hel del å ha et sysstem som måler innsatsen min og lager grafer jeg må se på i ettertid. Jeg trenger ikke noen som pisker meg ut, men det å oppnå slike pokaler er faktisk noe som kan motivere meg... 🙂 *enkel*