Også jeg som trodde at Aftenposten-leserne hadde mer å fare med enn VG-leserne …

Det var så fint så fint å lese artikkelen - også blir man bare helt når man leser leserkommentarene.

Vi har jo diskutert dette her inne før, så det er mulig vi ikke har behov for å diskutere det igjen så snart etter. Men jeg måtte bare dele frustrasjonen med dere.

http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article4152929.ece

Jeg ser helt klart argumentet om at det er dyrere å reise i fellessferien enn ellers i året og at det er synd om ikke ungdommene kan bli med på familieferie. Jeg skjønner at skolene sliter med høyt fravær, men jeg hadde ikke inntrykket av at det er ferier som er hovedproblemet, men enkeltdager og timefravær? Er det ikke foreldrene og ungdommen selv som må ta ansvar for egen læring og vurdere følgende av å ta en uke fri? For veldig mange vil ikke dette få store negative følger, mens for andre som sliter mer eller har mye annet fravær så vil det være mer problematisk. Hvorfor innebærer det mye ekstraarbeid for læreren? Er det ikke bare å gi ut leseliste eller ukeplanen og forvente at ungdommen tar igjen det tapte?

Skal det være strengere regler for elever i den videregående skolen enn i grunnskolen?

Først ble jeg litt provosert over selve artikkelen. Da spesielt utsagnet "Når året har 52 uker, og elevene har skole i bare 39 uker, så burde det ikke være nødvendig å ta ekstra ferie". Så kom jeg på at det var videregående skole det var snakk om, og da er jeg egentlig enig i det. De er ikke i samme grad som småskolebarn prisgitt sine foreldres arbeidsgivere for å ha ferie.

Så leste jeg kommentarene. De nådde jo ikke helt vg-nivå da, synes jeg. Men et par gullkorn var det jo. Og de bar litt preg av å som meg oppfatte feil budskap, de kommenterer småskolen mens dette gjaldt videregående.

Det er helt håpløst med mye fravær i vgs. Ikke bare ødelegger det for ungdommene selv, men det påvirker gruppedynamikken i negativ retning også.

Det er gjerne ungdommer som allerede tar lett på skolearbeid som i tillegg til alt timefraværet tar fri for å dra på ferie i løpet av skoleåret. Jeg tenker det i mange tilfeller sier noe om holdningen til skole hjemme. Å ta igjen en hel ukes undervisning er litt av en jobb, og som regel så blir aldri den uken tatt igjen.

Noen steder er det for varmt å dra om sommeren, f.eks. Thailand, sto det i en av kommentarene. Hva med høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie?

Kanina skrev:

Noen steder er det for varmt å dra om sommeren, f.eks. Thailand, sto det i en av kommentarene. Hva med høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie?

Det finnes veldig mange gode grunner til å reise til steder andre tider enn i sommerferien. Dette er ofte steder man vil bruke mer enn ei uke når man først drar. Jeg synes ikke at det er andre ferier/fridager i løpet av året er noe godt argument i så måte, de er for korte til slike ferier. Men jeg tror at det er en fordel at videregående skole strammer inn og gjør det klart overfor elevene at de enten er med eller ikke med, og akkurat de tre årene de går på videregående er ikke de årene de skal på backpackingtur i kina i april.

Jeg synes likevel at skoleverket burde sett på om de kunne fått til litt mer fleksibilitet i inneklemtferiene til ungene lengre ned i klassene. Det hadde hjulpet mange familier som ønsker noe ferietid sammen selv om foreldrene ikke er lærere.

Katta skrev:

Det finnes veldig mange gode grunner til å reise til steder andre tider enn i sommerferien. Dette er ofte steder man vil bruke mer enn ei uke når man først drar. Jeg synes ikke at det er andre ferier/fridager i løpet av året er noe godt argument i så måte, de er for korte til slike ferier. Men jeg tror at det er en fordel at videregående skole strammer inn og gjør det klart overfor elevene at de enten er med eller ikke med, og akkurat de tre årene de går på videregående er ikke de årene de skal på backpackingtur i kina i april.

Ja, altså, jeg forstår at enkelte ferier kan bli vanskelige å få til mens man går på videregående skole hvis man ikke kan be om fri, men da mener jeg man heller får vente til man er ferdig med videregående skole.

Men seriøst, rekker man ikke å komme seg til Thailand og hjem igjen i løpet av en påskeferie, altså?

Katta skrev:

Jeg synes likevel at skoleverket burde sett på om de kunne fått til litt mer fleksibilitet i inneklemtferiene til ungene lengre ned i klassene. Det hadde hjulpet mange familier som ønsker noe ferietid sammen selv om foreldrene ikke er lærere.

Når det gjelder resten av året, så er vet vel ikke noe greiere for lærere å finne tid til ferier sammen enn andre - sommeren er lang og gjør oss fleksible med hensyn til partners ferie, men resten av året er jeg langt mer fastlåst enn mange jeg kjenner, som har ordninger med avspasering som kan tas ut når som helst.

Jeg synes godt det går an å be barn fri fra skole i forbindelse med en skoleferie om man ønsker å dra på langtur til fjerne strøk. Men å la tenåringene får reise på heisatur i mai fordi det er billigere billetter da, synes jeg vitner om slett holdning til skole.

I fjor trodde jeg ikke mine egne ører da en av kontaktelevene mine i vg1 møtte opp på aller første skoledag på ny skole for så å fortelle "jeg blir borte en uke fra i morgen, altså, vi skal til syden". Da Tenkte jeg Mitt om foreldrene hennes som hadde bestilt tur til familien på et så viktig tidspunkt på ny skole. Hun kom tilbake solbrun og blid etter en uke - og var komplett forvirret lenge etterpå. Hun hadde gått glipp av enorme mengder viktig informasjon og hele inkjøringsfasen med nye lærere, fag og klassekamerater.

Det er ikke en enestående historie, og jeg tenker det er på høy tid med en holdningsendring.

Zoë skrev:

Det er helt håpløst med mye fravær i vgs. Ikke bare ødelegger det for ungdommene selv, men det påvirker gruppedynamikken i negativ retning også.

Det er gjerne ungdommer som allerede tar lett på skolearbeid som i tillegg til alt timefraværet tar fri for å dra på ferie i løpet av skoleåret. Jeg tenker det i mange tilfeller sier noe om holdningen til skole hjemme. Å ta igjen en hel ukes undervisning er litt av en jobb, og som regel så blir aldri den uken tatt igjen.

Altså jeg er ikke lærer så jeg kjenner jo ikke dette på kroppen, men hvis det er slik at det er de med mye fravær fra før av som drar på ferie, hvorfor skal vi lage generelle regler som skjærer alle over en kam? Også lurer jeg på hvor lenge man som skole skal ta hovedansvar for at elevene tar sin egen utdanning alvorlig? Videregående er vel enda en frivillig geskjeft er det ikke? Jeg kjenner med min erfaring som elev på vgs at jeg skulle ønske at de elevene som lager bråk, kommer for sent og generelt ikke egentlig bryr seg burde få langt mindre oppmerksomhet og bli penset over på noe annet, enn at lærerne hele tiden skal legge til rette, fikse og styre for at de skal sjangle med ett år til.

Nå mener ikke jeg at de svake elevene bare burde ignoreres, men hvis man virkelig ønsker å få alle med og redusere fravær og utdropping så er det vel andre tiltak enn rigid detaljstyring som må til?

Zoë skrev:

Når det gjelder resten av året, så er vet vel ikke noe greiere for lærere å finne tid til ferier sammen enn andre - sommeren er lang og gjør oss fleksible med hensyn til partners ferie, men resten av året er jeg langt mer fastlåst enn mange jeg kjenner, som har ordninger med avspasering som kan tas ut når som helst.

Jeg har ordninger med avspasering. Det kan i prinsippet tas ut når som helst. Problemet er bare at det stort sett ikke er mulig å få det til akkurat i høstferien, vinterferien, påskeferien og juleferien fordi da vil alle ha fri. Og alle kan ikke ha fri samtidig. Slik har stort sett alle sykehusansatte det. Hovedregelen er at man ikke får fri sammen med skolebarna sine i disse feriene, hvertfall ikke hele ferien. Derfor hadde jeg ønsket meg noe mer fleksibilitet. At man for eksempel hadde hatt et opplegg på skolen som gjorde at man fikk velge mellom 2-3 uker.

Men jeg presiserer at dette gjelder småskoleelever, VGS-elever synes jeg godt man kan stramme opp. Småskoleelever tror jeg nemlig kan ha godt av litt ferie hjemme i skoleåret, og det fordrer foreldre hjemme.

Meissa skrev:

Også lurer jeg på hvor lenge man som skole skal ta hovedansvar for at elevene tar sin egen utdanning alvorlig? Videregående er vel enda en frivillig geskjeft er det ikke?

Nettopp det at skolen er frivillig er jo et kjempeargument for å stramme inn fraværet. Det er et tilbud, som koster massevis av ressurser, og da burde man virkelig ta det alvorlig. Inkludert det å respektere lærernes forberedelser, og andre elevers deltakelse. Jeg synes ikke det er urimelig at lærerene må kunne forvente en viss form for stabilitet i klassen i løpet av semesteret.

Zoë skrev:

Når det gjelder resten av året, så er vet vel ikke noe greiere for lærere å finne tid til ferier sammen enn andre - sommeren er lang og gjør oss fleksible med hensyn til partners ferie, men resten av året er jeg langt mer fastlåst enn mange jeg kjenner, som har ordninger med avspasering som kan tas ut når som helst.

Jeg synes godt det går an å be barn fri fra skole i forbindelse med en skoleferie om man ønsker å dra på langtur til fjerne strøk. Men å la tenåringene får reise på heisatur i mai fordi det er billigere billetter da, synes jeg vitner om slett holdning til skole.

I fjor trodde jeg ikke mine egne ører da en av kontaktelevene mine i vg1 møtte opp på aller første skoledag på ny skole for så å fortelle "jeg blir borte en uke fra i morgen, altså, vi skal til syden". Da Tenkte jeg Mitt om foreldrene hennes som hadde bestilt tur til familien på et så viktig tidspunkt på ny skole. Hun kom tilbake solbrun og blid etter en uke - og var komplett forvirret lenge etterpå. Hun hadde gått glipp av enorme mengder viktig informasjon og hele inkjøringsfasen med nye lærere, fag og klassekamerater.

Det er ikke en enestående historie, og jeg tenker det er på høy tid med en holdningsendring.

Jeg er enig i at dette høres drøyt ut. 🙁 Hvilke holdninger er det som får foreldre til å gjøre slike vurderinger da? Alt sunt bondevett tilsier jo at man burde være til stede i starten av semesteret og i eksamensperiodene.

Jeg tror forresten heller ikke det er noe problem hvis eleven får fri den ene gangen i løpet av skolegangen familien skal på rundtur i sør-amerika. Hadde det vært saken, hadde det ikke vært noe problem.

Meissa, jeg kan godt skjønne at man tenker som du gjør, men bildet er langt mer sammensatt innenfra.

Det hadde vært fint for både lærere og medelever å la slappfiskene og bråkebøttene (som gjerne også har gode problematikk utover det å være slappe) bare droppe ut. Men fra et samfunnsøkonomisk pespektiv, er det ikke det. Statistikkens tall er klare mtp hvem som klarer seg bra videre i livet, og ungdommer som har fullført vgs har langt bedre odds enn de som dropper ut. Langt bedre. Så det forventes at vi kjemper med nebb og klør for å forhindre frafall, og vi som er lærere strekker oss så langt at det med jevne mellomrom føles kjipere enn kjipest.

Jeg synes godt at de flinke og streite elvene også kan holde seg på skolen gjennom skoleåret. Gjennom mine 12 års skolegang hadde jeg ikke en eneste dags fravær grunnet ferie, og jeg kan ikke huske at så mange andre hadde det heller. Enkelte ting var Bedre Før. Hva er det som gjør at folk nå føler at det blir begått en urett mot dem om de ikke kan reise på kul ferie midt i barnas/tenåringenes undervisningsperioder?

Flere av foreldrene til mine kontaktelever sier at de ikke kunne drømme om å la barna ta fri til ferie når det er undervisning på gang. De barna er de elevene som ikke kunne drømme om å bli hjemme fra skolen fordi de er så trøtte eller skulke kjedelige timer eller droppe å levere innleveringsoppgaver. Holdninger smitter. Om hjemmet synes at skole er viktigere enn sydentur til en litt billigere pengne enn i skoleferien, så synes barna at skole er viktigere enn å sove en dag de er trøtte.

Katta skrev:

At man for eksempel hadde hatt et opplegg på skolen som gjorde at man fikk velge mellom 2-3 uker.

Ja, det er jeg helt enig med deg i. Flere skoler praktiserer også dette.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte problemstillingen i forhold til frafall: er det et poeng å la folk få reise til syden så mye de vil fordi det får dem til å holde ut på skolen lenger? Eller er det et poeng av svake elever ikke bør få dra til syden og dermed bli enda svakere og så droppe ut av skolen?

Zoë skrev:

Meissa, jeg kan godt skjønne at man tenker som du gjør, men bildet er langt mer sammensatt innenfra.

det hadde vært fint for både lærere og medelever å la slappfiskene og bråkebøttene bare droppe ut. Men fra et samfunnsøkonomisk pespektiv, er det ikke det. Statistikkens tall er klare mtp hvem som klarer seg bar videre i livet, og ungdommer som har fullført vgs har langt bedre odds enn de som dropper ut. Langt bedre. Så det forventes at vi kjemper med nebb og klør for å forhindre frafall, og vi som er lærere strekker oss så langt at det med jevne mellomrom føles kjipere enn kjipest.

Jeg synes godt at de flinke og streite elvene også kan holde seg på skolen gjennom skoleåret. Gjennom mine 12 års skolegang hadde jeg ikke en eneste dags fravær grunnet ferie, og jeg kan ikke huske at så mange andre hadde det heller. Enkelte ting var Bedre Før. Hva er det som gjør at folk nå føler at det blir begått en urett mot dem om de ikke kan reise på kul ferie midt i barnas/tenåringenes undervisningsperioder?

Flere av foreldrene til mine kontaktelever sier at de ikke kunne drømme om å la barna ta fri til ferie når det er undervisning på gang. De barna er de elevene som ikke kunne drømme om å bli hjemme fra skolen fordi de er så trøtte eller skulke kjedelige timer eller droppe å levere innleveringsoppgaver. Holdninger smitter. Om hjemmet synes at skole er viktigere enn sydentur til en litt billigere pengne enn i skoleferien, så synes barna at skole er viktigere enn å sove en dag de er trøtte.

Da jeg var liten, var det noen hjemme hos oss i skoleferiene. Ergo fikk vi ferie. Mine barn må være på SFO i sine skoleferier stort sett. Jeg hadde syntes det hadde vært ok å kunne tilby dem ferie hjemme, men det kan jeg altså svært sjelden. Heldigvis trives de på SFO.

Mine barn får med seg de riktige holdningene slik du skisserer. Skolen er viktigst. Jeg tok dem ut 3 dager i år i en skoleuke læreren var bortreist, men det var sårt tiltrengt voksentid for de to store og var med skolens velsignelse sånn sett. Men selv om jeg synes skolen er viktigst og at man prioriterer den, synes jeg det er synd at mine barn ikke kan tilbys et avbrekk i hverdagen med skikkelig ferie. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på å reise til syden, men å kunne ha fri hjemme eller reise til besteforeldre. Derfor ønsker jeg meg mer fleksibilitet for de små. Ikke slik at man nødvendigvis kan velge helt fritt når de skal ha ferie, men at man kunne valgt mellom 2-3 uker.

Zoë skrev:

Ja, det er jeg helt enig med deg i. Flere skoler praktiserer også dette.

Ok. Liiiitt treg. I forhold til innlegget over.

Kanina skrev:

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte problemstillingen i forhold til frafall: er det et poeng å la folk få reise til syden så mye de vil fordi det får dem til å holde ut på skolen lenger? Eller er det et poeng av svake elever ikke bør få dra til syden og dermed bli enda svakere og så droppe ut av skolen?

Poenget er at det alltid vil være noen som tar seg til rette uansett hva slags regler og prinsipper man har. Og når man står der med en elev som har sprengt alle rammer for fravær og flex og som egentlig sånn sett burde måtte slutte eller ikke få karakterer, er hensynet til at eleven skal fortsette hvis over hodet mulig sterkere enn hensynet til reglene. På grunn av prognosen for elever som faller ut av skoleverket.

Zoë skrev:

Meissa, jeg kan godt skjønne at man tenker som du gjør, men bildet er langt mer sammensatt innenfra.

Det hadde vært fint for både lærere og medelever å la slappfiskene og bråkebøttene (som gjerne også har gode problematikk utover det å være slappe) bare droppe ut. Men fra et samfunnsøkonomisk pespektiv, er det ikke det. Statistikkens tall er klare mtp hvem som klarer seg bra videre i livet, og ungdommer som har fullført vgs har langt bedre odds enn de som dropper ut. Langt bedre. Så det forventes at vi kjemper med nebb og klør for å forhindre frafall, og vi som er lærere strekker oss så langt at det med jevne mellomrom føles kjipere enn kjipest.

Jeg synes godt at de flinke og streite elvene også kan holde seg på skolen gjennom skoleåret. Gjennom mine 12 års skolegang hadde jeg ikke en eneste dags fravær grunnet ferie, og jeg kan ikke huske at så mange andre hadde det heller. Enkelte ting var Bedre Før. Hva er det som gjør at folk nå føler at det blir begått en urett mot dem om de ikke kan reise på kul ferie midt i barnas/tenåringenes undervisningsperioder?

Flere av foreldrene til mine kontaktelever sier at de ikke kunne drømme om å la barna ta fri til ferie når det er undervisning på gang. De barna er de elevene som ikke kunne drømme om å bli hjemme fra skolen fordi de er så trøtte eller skulke kjedelige timer eller droppe å levere innleveringsoppgaver. Holdninger smitter. Om hjemmet synes at skole er viktigere enn sydentur til en litt billigere pengne enn i skoleferien, så synes barna at skole er viktigere enn å sove en dag de er trøtte.

Den ser jeg. Jeg tror ikke jeg er helt klar over hvor utbredt det er med ferie midt i skoletiden. Jeg opplevde heller ikke dette som særlig vanlig når jeg gikk på skolen. Jeg tror heller ikke at alle som tar ferie midt i skoleåret har slette holdninger til skolen. Forhåpentligvis er det en mer helhetlig greie. Man kan stille krav til elevene på ferie også.