ADHD og kosthold

Håper flere med diagnose kan fungere med endret kosthold. Brannfakkel!

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/279220

Litt av problemet er jo nettopp det å holde seg til et opplegg som andre har satt opp. Så det er jo vanskelig/omtrent umulig å gå på streng diett på sikt. Men for barn som har voksne som kontrollerer matinntaket er det nok enklere. 🙂 Jeg har troen.

Amelie skrev:

Håper flere med diagnose kan fungere med endret kosthold. Brannfakkel!

http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/279220

Eh, hvorfor skulle dette være en brannfakkel?

Jeg er litt nysgjerrig, men samtidig så vet jeg at ting ikke nødvendigvis er så enkelt.

Mellomste gutten min har ADHD, og det må f.eks ganske stort sukkerinntak før vi merker det på han. Lillebroren hans tåler mindre sukker egentlig.
Men på mellomste merker vi at kunstige tilsetningstoffer er drepen, da blir han hyper.
(noe han tydligvis merker selv også, for han spiser f.eks veldig lite godteri med farger.)

Propella skrev:

Eh, hvorfor skulle dette være en brannfakkel?

Kanskje fordi at selv om de fleste ikke betviler kostholdets betydning for slike lidelser, så er det ganske ekstremt å kun servere kylling, frukt og ris?

Hva gjør man med de barna som faktisk ikke har godt av en slik diett, vektmessig?
Vedlig mange gutter i allefall med ADHD er jo veldig tynne og har lite å gå på.

Det er da ikke meningen at man skal ha et kosthold med bare hvitt kjøtt, ris, frukt og grønnsaker. Man skal kutte ned og så sakte innføre et og et produkt for å se hvordan man reagerer. Til slutt vil man sitte igjen med flere ting man kan spise.

Det jeg syns er så utrolig dumt er at det blir så utrolig fokusert på en faktor. Mat har mye si. Oppdragelse og grenser har mye si. Medisiner kan ha en god effekt. Hvorfor skal alltid være en ting som er det riktig? Før man har funnet ut hvorfor og hva som forårsaker ADHD, autisme m.m så kan man ikke gi et klart svar på hva riktig behandlig er. Det kan være at det flere forskjellige sykdommer som ligger bak det og riktig behandling er da kanskje kost for noen, medisiner for andre, veiledning for de fleste. Eller kanskje en miks av alt? Dietter har vist seg ha svært forskjellig effekt. Hvorfor vet man ikke men grunnen kan være at det ikke er samme sykdom som ligger bak selv om det gir like symptomer.

Mams skrev:

Hva gjør man med de barna som faktisk ikke har godt av en slik diett, vektmessig?
Vedlig mange gutter i allefall med ADHD er jo veldig tynne og har lite å gå på.

Årsaken til dette kan jo være medisinene som er kjent for å fungere som slankekur for enkelte. Jeg tror ikke de er bedre for kroppen enn mager mat. Tvert i mot.

Men jeg ville ikke sånn uten videre kastet meg på denne dietten heller.

Mams skrev:

Hva gjør man med de barna som faktisk ikke har godt av en slik diett, vektmessig?
Vedlig mange gutter i allefall med ADHD er jo veldig tynne og har lite å gå på.

Mye fett, kokosolje og meierismør, omega-3 osv. Smoothies.
Det er mye dårlige vaner også, som kan endres og etableres med hell.

Propella: Brannfakkel for meg. Har lyst at flere skal vite om mulighetene med endret kosthold.

Jeg kan ta mellomste gutten min (igjen).
Han har aldri vært "baby god og rund "engang.
Etter oppstart med medisiner så har han ikke blitt tynnere (ikke lagt på seg heller da)
Jeg hadde ikke tatt sjangsen på å sette han på en slik diett, selv bare for 5 uker for han har så lite å gå på.

Amelie skrev:

Mye fett, kokosolje og meierismør, omega-3 osv. Smoothies.
Det er mye dårlige vaner også, som kan endres og etableres med hell.

Propella: Brannfakkel for meg. Har lyst at flere skal vite om mulighetene med endret kosthold.

Jeg bruker endel fett, og alle tar Eye-q.
Men samtidig er gutten min 13 år og vet hva han vil ha og ikke ha.
(kylling er jo ikke akkurat det med mest fett..)

Stek kyllingen i mye kokosfett eller smør, la han få rømme på (om han ikke skal unngå melk i dietten). Det blir mettende og gir stabilt blodsukker.

Barn har mange bestemte meninger og (u)vaner, men selv tenker jeg at om barnet/den unge får en god forklaring og kanskje artikler om emnet, kan man kanskje gå sammen og finne gode oppskrifter på god mat uten tilsetningsstoffer.

Og det kan være lurt å følges opp at en lege eller annen fagperson med relevant kunnskap.

"Kjernesunn familie" fra Danmark har inspirert mange med kunnskap og erfaringer, og oppskrifter og venners/tilhengeres før/etter-historier.

Mams skrev:

Jeg kan ta mellomste gutten min (igjen).
Han har aldri vært "baby god og rund "engang.
Etter oppstart med medisiner så har han ikke blitt tynnere (ikke lagt på seg heller da)
Jeg hadde ikke tatt sjangsen på å sette han på en slik diett, selv bare for 5 uker for han har så lite å gå på.

Jeg ville ikke under noen omstendighet sagt at de medisinene er snillere for kroppen enn normal sunn mat (selv maten skissert i denne dietten). Disse medisinene er på overvåkningslisten og kommer alltid til å være det. Mange går ned i vekt på medisiner, så om han ikke gjør det med disse så tror jeg ikke at en mager diett er noe problem heller, for å være ærlig. Matlysten med og uten medisiner er ofte som natt og dag, og jeg har tilgode å høre om noen som ikke merker noe til dette.

Men om det er lurt å kutte medisiner sånn uten videre er en annen sak. Jeg ville ikke gjort det. Men å si at det er mer risikabelt med denne dietten enn pillene... Det er jeg dypt uenig i, he he. 😉

Jeg syns dette er kjempe spennende, dette med kosthold/diett altså.

Selv har vi akkurat oppdaget at snuppa på 6 år reagerer VELDIG på sukker, og har fått en ny jente etter å strengt regulere inntaket av sukker. Håpet bare hun kjenner det selv også etterhvert, at sukker gjør henne ekstremt urolig.

Hun har ikke ADHD altså. Ville bare si det siden tråden handlet om det.

Mams skrev:

Jeg hadde ikke tatt sjangsen på å sette han på en slik diett, selv bare for 5 uker for han har så lite å gå på.

Men hvis det altså var en sjanse for at det kunne hjelpe han, slik at han ikke trengte medisinene? Det var jo en sjanse å begynne med medisiner og, hvis det er slik at noen går ned i vekt av dem ogs?

...

Det har virkelig åpnet øynene mine for hvor mye kosthold har å si. Men det har også åpnet øynene mine for at hvis man først skal gjøre noe slikt er det viktig å god oppfølging, eller være skikkelig sikker på hva man gjør, hvordan, og hvorfor. Og hvordan man måler resultatet - og altså hvilket resultat man er ute etter
Hva er "nok" resultat til at man ikke skal spise sjokolade til evig tid, liksom. For å sette det på spissen.

Her går storebror på gluten og melkefri diett etter kontakt med en DAN lege. Geir Flatabø. DAN= Defeat autism now.
Han har hjulpet oss masse og storebror får i tillegg vitaminer/mineraler og fettsyrer. (eyeQ)
Hele familien har gleder seg over framskrittene som kom etter diettstart og nå når vi ser tilbake på hvordan han var rundt 4-5 års alderen og nå så er det bare til å felle en tåre over. Han er begynt å skrive og lese. Han prater som en foss og han hadde virkelig ingen ord som 4 åring. Første ordet kom da han var nesten 5 år.

Jeg synes det er utrolig flott at det forskes på kosthold til forhold til bokstavdiagnoser og har selv sett barn med autisme som får en bedre hverdag med nytt kosthold.

Jeg tror og at diett vil være endel av behandling av f.eks ADHD om noen år.

Det som er litt tricly er atnen matreaksjon trenger ikke komme med en gang. Vist man får. Seg litt gluten melk og sukker hver Dag merker ikke de fleste mye reaksjon på det fordi hode er i en konstant "påvirkning".

Min personlige erfaring er at jeg tålte melk fordi jeg hadde ingen negativ reaksjon på det, men når jeg tok det vekk ble jegbmye roligere i kroppen. Nårmjeg tok vekk soya (siden jeg erstattet melk med soya sidennjeg ikkenviate hvor farlig soya var påmdet tidspunkt) så kunne jeg slutte helt med comcerta og ritalin.
Jeg hadde en døgndose på 100-140 mg ritalin per dag... For meg virket kostomleggingen mye bedre enn medisinene fordi det virket hele døgnet. Ritalin måtte jeg huske å ta hele tiden samt at de hadde noen bivirkingner..

Propella skrev:

Eh, hvorfor skulle dette være en brannfakkel?

Fordi mat er følelsesladet, det er personlig, det er kultur, det er sosialt fellesksap. Mange ting viklet inn i hverandre, og fordi folk har en tendens til å tenke slik:

Hyacinth skrev:

Kanskje fordi at selv om de fleste ikke betviler kostholdets betydning for slike lidelser, så er det ganske ekstremt å kun servere kylling, frukt og ris?

Folk forenkler på en slik måte og avviser dermed hele greien. Å over en periode på fem uker bare spise grønnsaker, kylling, kalkun, ris og frukt, er ikke så fryktelig ille altså. Og så innføre gradvis en og en ting for å finne ut hva som må elimineres av dietten. Jeg synes faktisk at den 5-ukers-dietten er fantastisk mye bedre enn kostholdet mange barn faktisk har.


Jeg husker når lavkarbo var kontroversielt her i landet. Fedon ble hetset fra alle kanter for å angripe vår elskede potet som vi hadde overlevd på i alle år, og argumentene var jammen meg ikke så mye mer enn følelser og irasjonalitet og ikke basert på fakta i allefall.

Det er ganske inngripende å begynne på slik diett. Det er ikke særlig kult personlig å måtte strippe ned kostholdet til et kjedelig minimum. Det er hvertfall ikke noe kult å være barn og ikke kunne spise alt det andre rundt dem spiser. Det er heller ikke noe kult å være barn og bli invitert i bursdagsselskap og ikke kunne spise noe ekstra, eller måtte unngå kaffebesøk hos bestemor, eller kunne få en is i gaten når de andre har fått av en forelder som bare har melkeispinner, eller ikke kunne få en brødskive eller mat hos en kompis slik de alltid har gjort før.

Det er veldig inngripende å gå i gang med en slik kostholdsendring. Men så kan det være veldig inngripende å ha en del av de symptomene som disse barna kan ha. Og kanskje det å gå gjennom en slik kostholdsendring faktisk ikke er så ille sett i sammenheng? Ja, det er inngripende å kutte ut melk og gluten. Det er slik det må være for en med cøliaki feks. (Bare at de fleste tåler melk etter en stund igjen, men ikke alle.) Hvorfor skal det være annerledes for et barn som får sine symptomer ut på annet vis enn diare og magesmerter? Hvorfor skal det ikke gis diett til et barn som har det vondt med seg selv, er urolig, har konsentrasjonsvansker og lærevansker og ikke får på plass den viktige lesingen? Er det fordi det finnes en pille som gjør det enklere at man vurderer det som for omfattende?

Godt ressonert, DM.

Hadde jeg hatt ADHD, uro eller annen påfallende atferd når jeg var liten ville jeg vært svært glad om mine foreldre hadde tatt ansvar, satt seg inn i en slik diett eller endret kosthold og servert meg maten de trodde var best for meg.

Ikke bare latt meg (barnet) få det jeg likte aller best for å unngå konflikter ved måltidene.

Vi voksne har et ansvar, det er mye en skal sette seg inn i, og en kan bli mildt sagt forvirra over alle kostholdsrådene, men følger man med og er litt bevisst, så kan man bli inspirert og overbevist. Det må være fantastisk å se at det hjelper! Bare se i denne tråden hva Pesten, Avatar og m^2 har erfart. Det er jo så mange inspirerende eksempler.

Hos meg har vi ikke kommet så langt, jeg erfarer også at det blir endel konflikter når man serverer mat som barna ikke er vant til/vil smake på.
Vi har iallefall forlengst sluttet med Toro-poser, men det hender vi kjøper Knorr sine uten tilsetningsstoffer. Vi bruker Cocosa og meierismør til mat/matlaging, og hvis vi har syltetøy så er det sukkerredusert eller bare søtet med fruktjuice. Forsøker å lage mat fra bunnen av, men det blir endel kjøpebrød (men er selektiv!) til matpakkene. Vesla drikker rismelk og vann, men begge er glad i brød og får det daglig. Nå har ikke mine barn hatt tegn særlig til uro, men det er jo ikke bare avvikende atferd jeg vil forebygge. Jeg ønsker at barna skal ha god helse hele livet, og som foreldre legger vi det meste av grunnlaget.

Jeg håper vi kan fortsette å inspirere hverandre, og artikler om temaet og erfarte historier engasjerer iallefall meg!