Stølebelte

Er det det samme som konebelte?

Datteren min har støler på beltet til sin bunad ( kjøpt brukt, men ny, vestfoldbunad). Vi valgte å ta dem av til konfirmasjonen, men jeg har så lyst til å sette dem på igjen fordi beltet ikke er noe fint uten.
Er det skikkelig fy- fy? Hun er 17 og ugift. 😉

Ja, det er skikkelig fy-fy dersom det er en bunad som bruker konebelte. (Enda verre når det er en bunad som ikke egentlig gjør det, forresten...)

"Jeg synes blank glatt gullring på høyre ringfinger er så fint, så jeg bruker det selv om jeg er fjorten og singel."

Acsa skrev:

Ja, det er skikkelig fy-fy dersom det er en bunad som bruker konebelte. (Enda verre når det er en bunad som ikke egentlig gjør det, forresten...)

"Jeg synes blank glatt gullring på høyre ringfinger er så fint, så jeg bruker det selv om jeg er fjorten og singel."

Høh? Du tuller litt nå? Både med beltet og ringen?

Det er blitt temmelig vanlig at ein har sølvbelte med ein gong, sjølv om ein er ung og utgift. I min barndom :knirk: var det heilt uaktuelt. Eg fekk sølvbelte av mine foreldre til 40-årsdagen, 10 år etter at eg gifta meg

Ein gjer som ein vil nu til dags - trur det er ganske akseptert.

Nei. Jeg synes det er fullstendig idiotisk når unge jenter bruker stølebelte fordi det er dyrt og skinner så fint med alt sølvet, og jeg likestiller det med om man skulle brukt tradisjonelle gifteringer på høyre ringfinger som fjortenåring "fordi den var så dyr og pappa ville kjøpe noe dyrt til meg og se så fint den skinner!".

Jeg er enig med Acsa, men det ser det ut som det er svært få andre som er. De fleste jentene som får bunad til konfirmasjonen her får konebelte. Egentlig skal det ikke være belte i det hele tatt til ugifte på den - det skal være forkle med knytebånd.

Ah. Jeg har altså da min oldemors giftering på min høyre ringfinger, selv om jeg er ugift. :skammer meg:

Det er kanskje enda verre om man er skilt, eller?

Jeg stålsatte meg for et svar av det kaliberet, Acsa. I utgangspunktet synes jeg ikke det har noe å si hva man går med, og jeg kunne gladelig gått med konebelte uten å være gift. Men nå er det ikke meg selv det er snakk om, så jeg fant det greit å gjøre litt research.;-)

Men, hva om stølebeltet eller ringen er arvet og intensjonen slett ikke er å sprade rundt for å vise fram en dyr greie? Hva om det er en følelsesmessig tilknytning til det ene eller det andre? Er det fordommene dine som forteller deg at det er for å vise fram noe som er dyrt?
Og er det ikke fint med et belte som skinner da? :naiv:

Hva om hun aldri gifter seg da, skal hun ikke kunne bruke det noen gang? Jeg tar ikke bunadpolitiet så veldig alvorlig, og syns folk kan bruke bunad på sin måte.

Filifjonka skrev:

Hva om hun aldri gifter seg da, skal hun ikke kunne bruke det noen gang?

Man kan uansett bruke konebelte når man er over 30, for da er man Fru enten man er gift eller ei.

Plipp skrev:

Men, hva om stølebeltet eller ringen er arvet og intensjonen slett ikke er å sprade rundt for å vise fram en dyr greie? Hva om det er en følelsesmessig tilknytning til det ene eller det andre? Er det fordommene dine som forteller deg at det er for å vise fram noe som er dyrt?
Og er det ikke fint med et belte som skinner da? :naiv:

Det er ganske godt begrunnede fordommer - jeg har jobbet i bunadavdelinga på Husfliden og diskutert innkjøp av stølebelte til fjortenåringer med kunder og ledelsen....

Eller bruk av stølebelte på bunader fra områder hvor det aldri har vært tradisjon for det.

Det er jo ikke forbudt ved lov å gjøre verken det ene eller det andre, suit yourself. Men på samme måte som jeg synes det ville vært sært om en fjortenåring gikk med en tradisjonell giftering, så synes jeg det er sært med stølebelte på barn/ungdom.

Om man er gift, samboer, skilt eller enke synes jeg er hipp som happ, det er ganske ekvivalent med datidens gift.

Og det er sikkert noen få som har et sentimentalt forhold til bestemors stølebelte. Men ikke søren om utviklinga i bruk av stølebelter de siste femten åra (som både handler om alder/sivilstatus og om geografi) kommer av at alle brått har arvet et stølebelte fra en kjær slektning.

Men hvis man tilfeldigvis har et slikt belte, eller en ring, er det ikke litt snobbete å "nekte" noen å bruke det fordi det kan være fordi de gjør det av grunner som ikke er gode nok?
Datteren min vil ikke bruke det, så den saken er avgjort, men jeg klarer ikke helt å godta svaret ditt som noe man bør gjøre til almenn oppfatning. Om du har aldri så mye førstehåndskunnskap, så synes jeg det er snobbete.

Jeg synes det høres helt greit ut, og dropper selv lue til min bunad selv om det skal være det. Ikke ti ville hester ville fått meg til å gå med den bunadlua.
Jeg har heller ikke noe imot at folk går med gifteringer uten å være gift.

Bunadspolitiet sier nei. Så de avhenger egentlig av om du gidder bry deg om politiet eller ikke.

Ja, det gjør jo det. Datteren min velger å høre på dem.;)

Jeg forstår din datter.

Bærer min bunad uten sånt belte, siden det ikke tilhører den, selv om jeg har sett noen har skaffet noe. Og jeg byttet til sorte strømper (fra røde) da jeg giftet meg, og da byttet jeg ut pikeskautet med koneskaut også.

(dog, det er ikke bunadspolitiet jeg lytter til, for de sier "man kan velge rød eller svart strømpebukse" jeg lytter til lokal tradisjon (og lokal husflid) som sier rødt til pike, sort til kone. Skjønner at kusine "samboer i ti år og har tre unger" bruker sort, det tilsvarer den tradisjonelle "kone" tenker jeg)

Jeg syns datteren din skal overhøre bunadspolitiet. Hun eier et vakkert belte og skal selvsagt bruke det hvis hun vil. Bunad er et festplagg og ingen uniform. Det er, slik jeg ser det, tullskap å ha noe som markerer om man er gift eller ikke i disse dager da alle er fr. og ingen er frøken. Og ingen er fru avdelingssjef Pettersen.

Er det lignende regler for mannebunad? Nei. Og da er det ufeministisk å ha sånne regler for kvinner.

Plipp skrev:

Men hvis man tilfeldigvis har et slikt belte, eller en ring, er det ikke litt snobbete å "nekte" noen å bruke det fordi det kan være fordi de gjør det av grunner som ikke er gode nok?
Datteren min vil ikke bruke det, så den saken er avgjort, men jeg klarer ikke helt å godta svaret ditt som noe man bør gjøre til almenn oppfatning. Om du har aldri så mye førstehåndskunnskap, så synes jeg det er snobbete.

En bunad er et uttrykk for en klesdrakt til en gitt tid, på et gitt sted. For meg er det naturlig å, innen rimelighetens grenser, forholde meg til helheten i den drakten slik den ble båret. For eksempel ville det ikke ramlet meg inn å bruke stølebelte til min bunad fra Nord-Gudbrandsdalen, fordi det i perioden bunaden er fra (1830-1900) ikke ble båret stølebelte i Nord-Gudbrandsdalen.

Om du synes det er snobbete av meg, så er det din rett.

nolo skrev:

Jeg syns datteren din skal overhøre bunadspolitiet. Hun eier et vakkert belte og skal selvsagt bruke det hvis hun vil. Bunad er et festplagg og ingen uniform. Det er, slik jeg ser det, tullskap å ha noe som markerer om man er gift eller ikke i disse dager da alle er fr. og ingen er frøken. Og ingen er fru avdelingssjef Pettersen.

Er det lignende regler for mannebunad? Nei. Og da er det ufeministisk å ha sånne regler for kvinner.

Dersom antrekket var fra 2012, så ville jeg vært helt enig med deg, nolo. I vår tid så er det tullete å si at gifte bruker røde gensere og ugifte må ha blå. Men så er ikke bunadene fra vår tid. De er et historisk uttrykk, og da synes jeg det blir historieløst å velge å se bort fra det. Da kan du like gjerne si at du bør kunne ha knallrosa ullstoff i Gudbrandsdalens festdrakt, som et uttrykk for individets frihet, og alt annet blir et ønske om et totalitært regime.