ubrukeligsønn18
8 innlegg
-fjernet, for sikkerhetens skyld
Startet av ubrukeligsønn18 14 svar 5,6k visninger
Dronningen skrev:Vondt å lese. Skikkelig vondt.
Håper du har noen andre i ditt liv som kan bli med deg på veien videre.
Det som har vært kan ikke endres, men noe må snakkes opp - få utløp.
Og så håper jeg du finner et liv der du får ha det bra, med folk som vil deg vel.
Det er lov å kutte bånd - også familie - om de kun bidrar til ødeleggelse.
Dronningen skrev:Vondt å lese. Skikkelig vondt.
Håper du har noen andre i ditt liv som kan bli med deg på veien videre.
Det som har vært kan ikke endres, men noe må snakkes opp - få utløp.
Og så håper jeg du finner et liv der du får ha det bra, med folk som vil deg vel.
Det er lov å kutte bånd - også familie - om de kun bidrar til ødeleggelse.
vixen skrev:Det er lov å kutte bånd som dronningen sier. Har du yngre søsken? Da går det an å prate med barnevernet. Eller du kan ta deg en prat med rådgiver/helsesøster om du går på skole. Eller på den skolen søsken går på. Har du annen familie som kan stille opp?
Pelle skrev:Jeg kjenner til problemstillingen via venner, og det er jammen ikke lett å vokse opp med en slik idiot i huset. For hva det er verdt synes jeg du er skikkelig flink med ord. Det er nok ikke du som er ubrukelig i din familie. Lykke til videre.
Frøken Fjong skrev:Dette er en veldig trist historie du forteller. Du har fått gode råd. Selv om du er 18 er det mange ting man egentlig skulle fått støtte og hjelp med av foreldrene sine framover. Du høres ut som en som klarer å komme deg videre i livet - bruk de gode du har rundt deg, familie eller ei.
Tonjemor skrev:Dette var utrolig sterkt å lese! Som noen andre skriver, du er god med ord. Jeg kunne kjenne i meg hvor sint du er!
Ta vare på den egenskapen, ta vare på styrken du har. Ønsker deg masse lykke til! Skap en bedre fremtid for deg selv enn fortiden du har hatt.
Interference skrev:Du beskriver min mor, min oppvekst på mange måter.
Jeg klarte i en alder av 33 år å kutte kontakt med henne, frem til den tiden håpte jeg at jeg skulle klare å endre henne.
Jeg skjønte på et tidspunkt at jeg aldri kom til å klare å endre henne, og startet med å endre min oppfatning av henne og hennes ting. Og så kom jeg til at jeg ikke ønsket mer kontakt. Det er ikke et lett valg å ta uansett, for det er ens foreldre. Og det eneste hun lærte meg var hvordan jeg ALDRI skulle behandle mine unger.
Du er ung, du har alle muligheter foran deg, bruk dem og gjør hans ord til skamme. Tillat deg å sørge over en far du aldri har hatt og en tapt forelder og gå videre med hevet hode, ikke la deg synke ned i bitterheten men bruk dine opplevelser til noe positivt på veien.
Jeg ønsker deg lykke til videre på ferden, ta godt vare på de gode relasjonene.
Logg inn for å svare i denne tråden.