Høyre vil fjerne pappakvoten

Jeg ble meget skuffet da jeg hørte dette Høyre har alltid vært 'mitt' parti, men nå er jeg jamen i tvil gitt. I teorien er jeg selvsagt for valgfrihet og jeg skulle ønske at vi faktisk var kommet dithen at det ikke lengre var behov for en fedrekvote. Nå er vi dessverre ikke der enda, og jeg tror heller ikke at vi kommer dit med det første.


Jeg kjøper heller ikke inntektsargumentet. Barn er noe man planlegger, de kommer ikke plutselig, og da kan de aller, aller fleste, som har inntekter så mye høyere enn 6G at det utgjør stor økonomisk forskjell, planlegge for dette. For eksempel ved å kun betale renter noen måneder..

D'Arcy skrev:

.... Og jeg mener at dette er noe dere skal kunne velge uten å måtte unnskylde dere for det. Enhver burde vite hva som passer best for familien uten at Staten skal komme inn og diktere dette.

Jeg får litt neller av sånne "Staten med stor S"- greier. Det er de folkevalgte som bestemmer, og det er vi stemmer på de folkevalgte. Ergo er det folket som avgjør hvem som skal bestemme, og hvilken politikk som skal føres.

valborg skrev:

Jeg er veldig glad for utviklingen vi har hatt de senere årene med flere pappaer hjemme, og også lengre hjemme. Jeg er helt sikker på at dette ikke hadde skjedd uten politisk styring. Og jeg tror heller ikke vi er i mål, derfor må en form for politisk styring opprettholdes.

Og så til de som opplever at pappaen ikke har mulighet til å få tatt ut permisjonen: Jeg velger å tenke at dette er en samfunnsøkonomisk investering i likestilling mellom kvinner og menn; hjemme og i arbeidslivet. Investeringen gjøres i form av et tilbud til de som har mulighet til å benytte seg av dette. Har man ikke anledning, så er det jo ikke tvang.

Signerer Valborg.

Og jeg tviler på at Høyre sanker stemmer på denne saken.......

Trixie skrev:

Stikka: problemet vårt var da at om mannen ikke jobbet så stoppet 50% av inntjeningen til firma han jobber i/er deleier i, og det hadde ikke de råd til. Men han har jo vært priviligert og kunne hatt hjemmekontor osv så han har vært mye hjemme med lillemann.

Men jeg bare tenker at det er ikke alle at dette passer for, og sånn er det jo begge veier, derfor bør familien AS kunne bestemme selv.

Men det er jo utrolig trist at det er sånne sjefer som Irma nevner som ennå styrer rundt omkring.

Men han har vel ferie?

Scarlett skrev:

Men det er da også stadig vanligere med delt omsorg 50-50. Helt uten statlig styring, og egentlig på tross av mange eksperters anbefaling hva gjelder barn under 3 år.

Jeg leste en utgreing angående utviklingen av foreldrepermisjon og fedres uttak av foreldrepermisjon for litt siden, jeg tror det var på SSB sin hjemmeside. *orker ikke lete* Der ble det dokumentert at utviklingen av fedres uttak henger nøye sammen med utviklingen av uker forbeholdt far. Jeg tviler sterkt på at vi hadde hatt like mange 50/50-delinger i dag dersom foreldrepermisjonen fortsatt hadde blitt kalt fødselspermisjon eller mammapermisjon, og fedre hadde hatt rett til 2 ukers permisjon eller deromkring.

Blånn skrev:

For min mann utgjør det ca. 15000 i måneden. Vi har lagt opp forbruket vårt etter inntekten vi har. Vi kan selvsagt spare, og vi kan la være å betale ned på lånet, men det er et relativt stort økonomisk tap.

6 G er nå (om jeg har regnet riktig) ca 440 000 i året. Din mann tjener altså 180 000 mer enn dette, ca 620 000. Selvfølgelig har dere rett til å si at det er vanskelig å gå ned til en årsinntekt på 440 000 i tre måneder. Men på vegne av alle de som har klart å leve på både det og mindre, så synes jeg fremdeles at det er rart at det skal være så umulig. Når man kan planlegge det i god tid.

Scarlett skrev:

For meg er det to prinsipper som blir satt mot hverandre og er mutually exclusive. På den ene siden er det selvsagt for meg at familier prinsippielt sett skal bestemme selv hvordan de vil fordele sin permisjon, på samme måte som de skal få bestemme alt annet hva gjelder tidsfordeling.

På den annen side er det ingen tvil om at fedrekvoten har vært et verktøy til å øke aksepten av fedre også skal være hjemme. I en idéell verden hadde menn og kvinner valgt helt selv å være omtrent like mye hjemme. Slik er det ikke. Det er en samfunnsmessig utfordring.

Dog er det et mye større likestillingsproblem at det som oftest er mor som jobber redusert, det får impact på roller over lang tid da barna er langt mer påvirkelige enn i spedbarnstiden, det påvirker pensjon og økonomisk sikkerhet, det påvirker arbeidsgivers innstilling til kvinner i fertil alder eller med små barn. Hva skal vi gjøre med det? Tvinge far til å jobbe tilsvarende stillingsprosent som mor?

Jeg er mest enig med dette. Jeg irriterer meg litt over at andre en den enkelte familie skal bestemme hvem som skal være hjemme når og hvor lenge, men jeg kan ikke lukke øynene for at fedrekvoten har vært et stort framsktitt for likestillingen. :delt:

Irma skrev:

Jeg får litt neller av sånne "Staten med stor S"- greier. Det er de folkevalgte som bestemmer, og det er vi stemmer på de folkevalgte. Ergo er det folket som avgjør hvem som skal bestemme, og hvilken politikk som skal føres.

That`s true.

Magica skrev:

Holdningene som tydeligvis er rundt omkring må det vel være mulig å gjøre noe med på andre måter. Jeg har heldigvis ikke møtt på disse.

Jaha? Hvilke andre måter ville du anbefale?

Jeg er på linje med Adrienne her, og syns også at Valborg har et godt poeng i at det faktisk er frivillig å ta foreldrepermisjon her i landet. Det finnes både mødre og fedre som velger det bort den dag i dag, enda de har både råd og anledning til å ta den ut.

Etter å ha latt meg forskrekke over den bedrøvelige statistiske tilstanden i barselgruppa mi, blir jeg bare mer for den islandske modellen. Nå er det bedre tilstander i byene, der par typisk er mer opptatt av likestilling, men likevel. Moter, krydder og holdninger tar litt lenger tid før de når ut her på bøgda (en liten time utenfor Oslo), så jeg ser med all tydelighet at vi ikke er i nærheten av likestilling. Det er tross alt ganske mye bygd her i landet, og fortsatt store forskjeller i inntekt mellom menn og kvinner. Skal vi greie å oppnå likelønn, er vi nødt til å jobbe med saken.

For å være skikkelig datapunkt, så var det altså bare én far i min barselgruppe på 10 barn som tok ut mer enn fedrekvote i 2008/2009. Det var fler fedre i gruppen som ikke tok ut permisjon, enn det var fedre som tok ut mer enn kvoten. Bare tre av fedrene i gruppa var alene hjemme med barnet i fedrepermisjonen sin - de andre la sin permisjon til mors ferie, eller sendte ungen til besteforeldre mens de selv pusset opp huset. 🙄 Eller lot være å ta ut, altså. Det taler for at seks uker (som vi hadde rett på) ikke er nok, det heller. Flere mødre tok ut ulønnet permisjon etterpå, men bare én far gjorde det.

Et par av damene syntes det var rart at jeg ga mannen så mye av min permisjon. Sjefen og kollegene til mannen reagerte sånn her: 😱 på at han skulle ta ut fem måneder permisjon og ulønnet permisjon på toppen av det hele. Sjefen hans spurte om det virkelig var nødvendig å være borte så lenge. Og han har ikke engang noe statusyrke, av oss to er det mye vanskeligere for meg å være borte fra jobb. Flaks for han at han ikke er mer sjenert enn han er, og at han har et hespetre til kone. 😎 Jeg skjønner godt de som feiger ut, møtt med sånne holdninger eller verre.

Og igjen, dette er bare en liten time utenfor Oslo. Kanskje hadde jeg uflaks med barselgruppa, men ut fra det jeg hører, virker dette som gjengs holdninger. Det er mannen som tjener mest, selv om han ikke har høyere utdanning enn sin fru. Det er mannen som sitter igjen med huset, kona med barna. Det er kona som jobber deltid/er hjemme med ungene. Menn som er hjemme med ungene er sveklinger (og/eller forfattere ). De jeg kjenner her som faktisk følger den likestilte normen jeg opplever blant venner og kolleger i Oslo, er folk som enten har bodd der lenge eller fortsatt jobber der (som oss). Her ute ser det faktisk ut til at det trengs kjærlig tvang. Ikke fordi jeg er for at familier skal få færre valgmuligheter. Men for at kvinner skal få rett på et arbeidsliv og økonomisk likestilling, og for at menn skal få lov til å være fedre, også for små barn, og også etter et eventuelt samlivsbrudd.

Blå skrev:

Jeg synes faktisk ikke det. Om man har lyst til å være hjemme den måneden eller de to-tre månedene det kanskje dreier seg om, så forstår jeg ikke at det inntektstapet er det avgjørende. I de fleste tilfeller der det er brukt av noen jeg kjenner så er jeg overbevist om at det er en unnskyldning, ikke en grunn.

Jeg syns du er ganske nedlatende og skjærer alle over en kam.
Det at vi ikke mener vi har råd til at min man skal tjene under 6G i x antall uker går ikke bare på hans lønn, den går veldig lite på det fktisk, men at inntjeningen til firmaet da ville blitt halvert, og at hans kompetanse da blir borte i denne tiden.

Trixie skrev:

Det at vi ikke mener vi har råd til at min man skal tjene under 6G i x antall uker går ikke bare på hans lønn, den går veldig lite på det fktisk, men at inntjeningen til firmaet da ville blitt halvert, og at hans kompetanse da blir borte i denne tiden.

Så hvis han hadde vært kvinne, så kunne han (nå hun) ikke fått barn?

valborg skrev:

Så hvis han hadde vært kvinne, så kunne han (nå hun) ikke fått barn?

Nja, det er jo nok av kvinner som velger bort barn eller forskyver det pga. karriere. Ikke bare menn.

Luftslottet skrev:

Et par av damene syntes det var rart at jeg ga mannen så mye av min permisjon.

Den der møtte jeg av alle ting på NAV jeg, når jeg var innom og leverte skjemaet for mannens permisjon (12 uker, sannelig om jeg husker, var fedrekvoten 6 eller 10 uker for unger født aug -08? 6 uker tror jeg?) Altså stussa nav-dama på at han skulle ha av min permisjon? NEI, sa jeg høyt, min man skal altså ha noen av de ukene som er til FORDELING mellom foreldrene. "mine" uker er tross alt de første ni ukene av permisjonen det. De tok jeg selv.

Trixie skrev:

Jeg syns du er ganske nedlatende og skjærer alle over en kam.
Det at vi ikke mener vi har råd til at min man skal tjene under 6G i x antall uker går ikke bare på hans lønn, den går veldig lite på det fktisk, men at inntjeningen til firmaet da ville blitt halvert, og at hans kompetanse da blir borte i denne tiden.

Og firmaet kan heller ikke leve med at han har fri annenhver fredag (eller tirsdag eller noe sånn) de neste to årene?

Malama skrev:

Den der møtte jeg av alle ting på NAV jeg, når jeg var innom og leverte skjemaet for mannens permisjon (12 uker, sannelig om jeg husker, var fedrekvoten 6 eller 10 uker for unger født aug -08? 6 uker tror jeg?) Altså stussa nav-dama på at han skulle ha av min permisjon? NEI, sa jeg høyt, min man skal altså ha noen av de ukene som er til FORDELING mellom foreldrene. "mine" uker er tross alt de første ni ukene av permisjonen det. De tok jeg selv.

Det kunne de nok funnet på her også. 🙄
Mener å huske noen kommentarer på at det var mannen (og attpåtil utlending) som skulle ha kontantstøtta da jeg ringte og stilte noen spørsmål om den.

6 uker, var det nok. Stjernekikkeren er født to måneder etter, og vi hadde rett på seks til far.

Iset skrev:

Nja, det er jo nok av kvinner som velger bort barn eller forskyver det pga. karriere. Ikke bare menn.

Joa, men begrunnelsen er ikke tapet på lønn minus 6G i en periode på noen måneder. Synes ikke sammenlikningen er helt relevant.

Sånn i teorien syns jeg det er kjempefint at familien sjøl skal få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden mellom mor og far...

Men - og her kommer det store men: etter å ha vært vitne til hvordan en i nær omgangskrets fikk følgende beskjed av sin sjef, etter at han ble far for første gang - "jeg vil bare du skal være klar over at ja, du har etter loven rett til (dengang) 6 uker pappapermisjon. Men - her i firmaet er det ingen som praktiserer dette, og dette bør du rette deg etter. Fedre tar ikke permisjon hos oss."

Vår bekjente var i en heldig posisjon. Han sa opp - på flekken, jobbet knapt ut oppsigelsestiden, og fikk ny jobb lett som en plett, da han har en utdannelse som tilsier at dette går.

Andre jeg kjenner ville fått et kjempedillemma med dette, da de ville hatt problemer med å få seg ny jobb. Med loven i hånd kunne de så ha krevet sine uker med pappapermisjon, uten at sjefen kunne gjort en pøkk med det, utover å uglese vedkommende i ettertid.

Faller lovverket bort, er det fritt fram for slike sjefer - og jeg er redd det finnes fler av dem - til å si at "her i firmaet praktiserer vi ikke pappapermisjon," og ferdig med det.

Og av en eller annen pussig grunn, klarer jeg ikke se at dette i stor grad vil ramme kvinner - at det mer eller mindre er forventet at kvinnen skal være hjemme. Dermed blir det et likestillingsprinsipp i mine øyne dette.

Og slik ender jeg opp med at i visse tilfeller syns jeg det er helt ok at lovverket legger rammer for hvordan familier skal ordne opp i ting.

Luftslottet skrev:

Det kunne de nok funnet på her også. 🙄
Mener å huske noen kommentarer på at det var mannen (og attpåtil utlending) som skulle ha kontantstøtta da jeg ringte og stilte noen spørsmål om den.

6 uker, var det nok. Stjernekikkeren er født to måneder etter, og vi hadde rett på seks til far.

Hos oss er det jeg som får kontantstøtten da, rett og slett fordi det var jeg som satt der med skjemaet. Kunne likegjerne vært mannen, og prinsippielt skulle jeg gjerne latt det være det, men jeg tenkte ikke så langt når jeg sa: vil du signere, eller skal jeg? Vi deler jo uansett 60/40 på å være hjemme med ham, men vi har fellesøkonomi, så det er samma hvem som får utbetalingen. Bare at jeg på pur F gjerne skulle vært med på å bidra til å heve andelen mannlige mottakere...

Inagh skrev:

Faller lovverket bort, er det fritt fram for slike sjefer - og jeg er redd det finnes fler av dem - til å si at "her i firmaet praktiserer vi ikke pappapermisjon," og ferdig med det.

Og av en eller annen pussig grunn, klarer jeg ikke se at dette i stor grad vil ramme kvinner - at det mer eller mindre er forventet at kvinnen skal være hjemme. Dermed blir det et likestillingsprinsipp i mine øyne dette.

Og slik ender jeg opp med at i visse tilfeller syns jeg det er helt ok at lovverket legger rammer for hvordan familier skal ordne opp i ting.

Selvsagt rammer det kvinner. Hvis man ser bort fra det at jeg mener det er et gode for kvinner å ha menn som tar permisjon, er det fortsatt en del igjen.

Det høres ikke akkurat ut som de ansetter kvinner på den arbeidsplassen der, og det er ikke noe vi ønsker. Hvis kvinner i realiteten skal ha tilgang på alle jobber menn har tilgang på, om de er kvalifiserte, må sånne sjefer tvangsoppdras. Når menn blir bortimot like opptatt av å ta permisjon som sine partnere, bør kjønnsargumentet i større grad falle bort (med unntak av graviditeten, men sånt kan man knapt nok gjøre noe med).

Jeg synes Kif har et svært viktig poeng, men ender opp med å signere Blå.

(og Høgre kan ete min kokte dri....! :barnslig, men jeg har kranglet men gubben OM husarbeid graviditet og likestilling og hater alle: )

Det var en veldig mannsdominert arbeidsplass, ja - og jepp, slike sjefer bør tvangsoppdras.

Og det finnes muligens sjefer som ville sett på den høygravide ansatte og sagt: bare så du vet det, så praktiserer vi ikke morspermisjon her i bedriften?

Eller sånn stilletidende - finn deg en annen jobb når du er så usolidarisk og blir gravid.