Mor vs. far

Jeg tror Kirsebær har mange poeng her, jeg.

Min mann er heldigvis svært opptatt av sine barn og hadde aldri gått med på noe mindre enn 50-50 deling på ungene. Jeg kunne heller aldri nektet han det. Vi har vært omtrent like omsorgspersoner for begge jentene våre, særlig ettersom de ble ammet så kort tid.

Jeg leser til øyet blir stort og vått og må si jeg hisser meg bittelitt over at ingen av dere nevner BARNETS interesser? Her er det snakk om mammaen og pappaens rettigheter, men hva med barnet? Er det i barnets beste interesse at man deler 50/50 og den lille dermed blir kasteball?

safran skrev:

Jeg leser til øyet blir stort og vått og må si jeg hisser meg bittelitt over at ingen av dere nevner BARNETS interesser? Her er det snakk om mammaen og pappaens rettigheter, men hva med barnet? Er det i barnets beste interesse at man deler 50/50 og den lille dermed blir kasteball?

Jeg personlig tror ikke det. Jeg tror ikke 50 / 50 løsningen er best for barnet, da jeg har inntrykk av at barn har det best med ett fast hjem.

Skremmern skrev:

Jeg personlig tror ikke det. Jeg tror ikke 50 / 50 løsningen er best for barnet, da jeg har inntrykk av at barn har det best med ett fast hjem.

Det tror jeg også. Iallefall for de minste.

safran skrev:

Jeg leser til øyet blir stort og vått og må si jeg hisser meg bittelitt over at ingen av dere nevner BARNETS interesser? Her er det snakk om mammaen og pappaens rettigheter, men hva med barnet? Er det i barnets beste interesse at man deler 50/50 og den lille dermed blir kasteball?

Nei, og jeg tenkte faktisk å skrive noe om det. Jeg tror ikke det er det beste, men aner ikke hvordan vi ellers måtte gjort det for at det skulle bli best for alle. Jeg tror at små barn (kanskje opp til 5) er svært omstillingsdyktig og vil takle en sånn ukentlig flytting greit. Man må jo ha fullt utstyr begge stedene. Det er nok dog litt annerledes med barn på 7 og 10 f.eks. Tror jeg.

safran skrev:

Det tror jeg også. Iallefall for de minste.

Der tenkte vi motsatt, se over.

Jeg aner ikke om jeg har "rett" og tror kanskje man må vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.

Myrsnipa skrev:

Nei, og jeg tenkte faktisk å skrive noe om det. Jeg tror ikke det er det beste, men aner ikke hvordan vi ellers måtte gjort det for at det skulle bli best for alle. Jeg tror at små barn (kanskje opp til 5) er svært omstillingsdyktig og vil takle en sånn ukentlig flytting greit. Man må jo ha fullt utstyr begge stedene. Det er nok dog litt annerledes med barn på 7 og 10 f.eks. Tror jeg.

Best for alle? Du mener de voksne? MIN mening er at når de voksne føkker opp så får de sørge for å ordne det sånn at det ikke går ut over barna som måtte være innblandet. Og jeg mener ganske bestemt at det ikke er heldig for barnet å måtte være kasteball mellom to bosteder. Når det gjelder små barn så mener jeg faktisk at det ikke går an å "vurdere i hvert enkelt tilfelle". Da får heller de voksne flytte hver uke, og barnet bo fast.

Faen heller, dette er noe av det som gjør meg mest provosert i hele verden.

safran skrev:

Jeg leser til øyet blir stort og vått og må si jeg hisser meg bittelitt over at ingen av dere nevner BARNETS interesser? Her er det snakk om mammaen og pappaens rettigheter, men hva med barnet? Er det i barnets beste interesse at man deler 50/50 og den lille dermed blir kasteball?

Dette er da heller ikke en diskusjon som går på barnets interesser.

Myrsnipa skrev:

Nei, og jeg tenkte faktisk å skrive noe om det. Jeg tror ikke det er det beste, men aner ikke hvordan vi ellers måtte gjort det for at det skulle bli best for alle. Jeg tror at små barn (kanskje opp til 5) er svært omstillingsdyktig og vil takle en sånn ukentlig flytting greit. Man må jo ha fullt utstyr begge stedene. Det er nok dog litt annerledes med barn på 7 og 10 f.eks. Tror jeg.

Det anbefales, bl.a. fra trygdekontor og disse offentlige, at barnet har ett fast bosted minst frem til tre år.

safran skrev:

Best for alle? Du mener de voksne? MIN mening er at når de voksne føkker opp så får de sørge for å ordne det sånn at det ikke går ut over barna som måtte være innblandet. Og jeg mener ganske bestemt at det ikke er heldig for barnet å måtte være kasteball mellom to bosteder. Når det gjelder små barn så mener jeg faktisk at det ikke går an å "vurdere i hvert enkelt tilfelle". Da får heller de voksne flytte hver uke, og barnet bo fast.

Faen heller, dette er noe av det som gjør meg mest provosert i hele verden.

Nei, jeg mener alle. Jeg kan ikke frata mine barn sin far, det har jeg ikke hjerte til. Mulig vi burde kunne delt annerledes, men latt far være sammen med oss eller jeg sammen med dem hver ettermiddag det var mulig, og så skilles på kvelden igjen. Det går jo bra helt til den ene får seg ny partner....

Man behøver dessuten ikke å se så svart/hvitt på det at deling automatisk blir kasteballete (bra ord). Dersom foreldrene bort nært hverandre, slik at ungene kan beholde samme omgangskrets, dersom de slipper å dra med seg halve leiligheten hver gang, dersom foreldrene er gode venner, og er fleksible i forhold til barnas ønsker, så kan det fungere bra.
Du kan jo ikke stadfeste at det ALDRI er bra med lik deling, Safran?

Sitron skrev:

Det anbefales, bl.a. fra trygdekontor og disse offentlige, at barnet har ett fast bosted minst frem til tre år.

Ok. Mulig det er logisk. Som sagt, jeg har overhodet ikke noen fasit på dette, og kan egentlig argumentere begge veier her.

Sitron skrev:

Dette er da heller ikke en diskusjon som går på barnets interesser.

Når jeg leser påstander som

hadde aldri gått med på noe mindre enn 50-50 deling på ungene

og

Jeg vet flere familier der pappan godtar å ha barna mindre enn mamman

så føler jeg veldig for å dra inn barnets perspektiv. Det er nemlig det som bør være i fokus.

Myrsnipa skrev:

Du kan jo ikke stadfeste at det ALDRI er bra med lik deling, Safran?

Jeg vil gå så langt som å påstå at de minste ikke bør bo halve tiden hos mor og halve tiden hos far. Med mindre de bor i samme hus.

Stabilitet er et viktig argument mot deling. Jeg kjenner ikke så mange med 50/50, og selv om jeg syns det er en positiv ordning så ser jeg at det sliter på de barna jeg har sett i slike situasjoner. Gjerne ikke i ting man legger merke til med en gang, men i ting som søvnløshet, stamming som øker på o.l.

safran skrev:

Jeg vil gå så langt som å påstå at de minste ikke bør bo halve tiden hos mor og halve tiden hos far. Med mindre de bor i samme hus.

Jeg forstår at jeg ikke burde bli skilt nå.

safran skrev:

Når jeg leser påstander som og
så føler jeg veldig for å dra inn barnets perspektiv. Det er nemlig det som bør være i fokus.

Hvorfor må barnet være i fokus i en diskusjon som startet med hvorfor far har barna mindre enn mor?

Myrsnipa skrev:

Jeg forstår at jeg ikke burde bli skilt nå.

Vi gjør vel alle så godt vi kan? 😛

Sitron skrev:

Hvorfor må barnet være i fokus i en diskusjon som startet med hvorfor far har barna mindre enn mor?

Som sagt - jeg tok tak i endel argumenter som kom frem underveis. Argumenter som får hårene på armene mine til å reise seg.

Jeg tror det evt. stresset med å måtte pakke bagen hver søndag og flytte ned gata til et annet hus er mindre enn soren over å miste kontakt med den ene forelderen. Jeg opplever mye av argumentasjonen mot delt omsorg som skinnargumentasjon for de konservative argumentene for at det bare er mor som kan yte omsorg.

Madam Mim skrev:

Jeg tror det evt. stresset med å måtte pakke bagen hver søndag og flytte ned gata til et annet hus er mindre enn soren over å miste kontakt med den ene forelderen. Jeg opplever mye av argumentasjonen mot delt omsorg som skinnargumentasjon for de konservative argumentene for at det bare er mor som kan yte omsorg.

Der er jeg faktisk hjertens enig med deg, Mim. Mine foreldre skilte seg da jeg var ganske stor, og noe som "delt omsorg" hadde ingen hørt om. Det var aldri et alternativ. Likevel tror jeg i etterkant at å pakke bagen hver søndag hadde vært bedre enn følelsen av å være "på besøk" hos din egen far/mor.

Pendling er noe de fleste vender seg til etter hvert, tror jeg. Og hvis foreldrene er innstilt på å få dette til å fungere og samarbeider bra så tror jeg det er mye mindre traumatisk enn å plutselig få redusert tiden med den ene forelderen til "annenhver helg og hver torsdag ettermiddag".

Og uansett hvor egoistisk det måtte høres ut, så hadde ingen av oss foreldre greid å se barna sine så lite, så vi hadde helt klart gått for 50/50.