Når ens utdanning går en til hodet ...

Madam Mim skrev:

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Den synes jeg stadig dukker opp. Mine svigerforeldre drar alltid frem det hver gang vi treffes.

Madam Mim skrev:

Dwessuten synes jeg det er slitsomt å diskutere med folk som sier "Det bare er sånn. Jeg føler det."

Jeg signerer også Syirn.
Jeg har ingen bevisst holdning overfor folk uten utdanning, men jeg trives generelt bedre sammen med de som har utdanning. Ikke pga utdanningen, men fordi det gjerne reflekterer at de har kunnskap og interesser som gjør det interessant å snakke med dem. Det er synd å si det, men det er få av mine venner uten utdanning jeg diskuterer politikk, religion og "krig og fred og sånn" med. Jeg trives bedre med en god diskusjon enn med slarving om naboen.

Akademikere trives sammen med meg, tross min mangelfulle utdannelse.

Selv trives jeg sammen med mennesker som er reflekterte, som skjønner at man kan være uenige i en sak uten å bli dødsfiender for resten av livet og som har respekt for andres valg. Hvis man også har sans for humor, leser andre ting enn ukeblad, hører på annen musikk enn Absolute Whatever og ikke tror at penger er det som skal til for å bli lykkelig, er jeg en trofast venn.

Utdannelse, eller mangel på sådan, er ikke utslagsgivende for dette.

alfaCharlie skrev:

Akademikere trives sammen med meg, tross min mangelfulle utdannelse.

Selv trives jeg sammen med mennesker som er reflekterte, som skjønner at man kan være uenige i en sak uten å bli dødsfiender for resten av livet og som har respekt for andres valg. Hvis man også har sans for humor, leser andre ting enn ukeblad, hører på annen musikk enn Absolute Whatever og ikke tror at penger er det som skal til for å bli lykkelig, er jeg en trofast venn.

Utdannelse, eller mangel på sådan, er ikke utslagsgivende for dette.

Som jeg har sagt mange ganger, du ender opp på Blindern til slutt du og

Jeg syns på mange måter at denne tråden bekrefter en "følelse" jeg har hatt.

Om man sitter "i kassa på Rimi" så kan en godt være et samfunnsengasjert menneske som har god innsikt i både politikk og samfunnsliv. Et langt liv med mange erfaringer er definitivt også en "utdanning". Jeg ser selv hvordan jeg bruker min livserfaring gjennom min utdanning. Det er mye jeg har reflektert over før jeg begynte å utdanne meg som sitter i "ryggmargen" på meg. Det mangler for eksempel mange nyutdannede. De kan teorien, men har ikke helt klart å få det inn i "ryggmargen" gjennom livserfaring. Det må de få med tiden...

Jeg tror også vi må være bevisst at vi finner det vi leter etter. Har vi stereotypie holdninger til hvordan et menneske som jobber på Rimi er (unnskyld dere som jobber der 😉 ) så vil vi lete etter dem og vær sikker, vi finner dem der. Ønsker vi å se det reflekterte mennesket som jobber på Rimi så finner vi jammen det også......men kanskje vi ikke finner det fordi vi har et lite "stereotypifilter" som skygger for......

Syrin skrev:

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Det er jeg helt enig i, både de omvendte fordommene og diskusjonene som ikke er diskusjoner.

Madam Mim skrev:

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Den har jeg også vært borte i ja. 🙄

Jeg tror ikke det handler så mye om at utdanningen går en til hodet, men heller at en vokser fra hverandre. Jeg reiste av gårde for å studere, barndomsvenninnene ble igjen hjemme og begynte å jobbe. Da jeg kom tilbake ni år seinere etter å ha studert og jobbet utenlands, hadde jeg så mange andre erfaringer med i bagasjen at de som ble igjen hjemme og jeg knapt hadde noe til felles lenger. Ikke fordi jeg var bedre enn dem, men fordi jeg hadde utviklet meg i en helt annen retning. De hadde fulgt hverandre videre, jeg var blitt en fremmed fugl.

Jessica skrev:

Når en tar utdanning så er man i en prosess og man lærer mye.

Før jeg tok utdanning møtte jeg mennesker som regnet de som bare hadde videregående skole for litt "uvitende". Jeg hørte sågar ei jeg kjenner som sa at hun og mannen, som var forsker, likte seg best med andre med høy utdanning. Vi er fortsatt venner og omgås stadig 😉 Men jeg reagerer på enkeltes dårlige holdninger til andre som ikke har høy utdanning. Enkelte oppfører seg på en svært arrogant og bedrevitende måte overfor andre som jobber i f.eks. kassa på Rimi.

Når man blir høyt utdannet så kan man en del om det emnet man har utdannet seg i, men å "klubbe" noen i hodet (på en litt skjult måte) syns jeg er stygt og respektløst mot andre mennesker.

Hva sier dere?

Nei ærlig talt, man menger seg da ikke med mennesker under sin stand?
Jeg er virkelig alt for "SJEMPESMART" til å blande meg med den uvitende almuen.
Jeg kan kanskje til nød nedverdige meg til å snakke med hjelpepleiere *himle* Jeg er jo tross alt ferdig med ETT år på sykepleien, så er jo virkelig høyt utdannet.

Dette var en særs passende tråd til å påpeke skrivefeilen i signaturen din, sjuggerpløm. Litt komisk var det jo også når man tenker på ordlyden.

Er nok uenig i hovedinnlegget til Jessica, tror ikke dette er særlig avhengig av vekttall.
Blærete og arrogante mennesker er kjedelig å være sammen med. Det er også dumme og uengasjerte mennesker.
Begge deler fins med og uten høyere utdanning.

Jeg har "lav høyere utdanning" så alle må like meg. 😛

Nå har ikke jeg lengere kontakt med noen fra studietiden, men ellers trives jeg vel gjennomgående best med de som har høyere utdanning liksom meg, av samme grunde som Syrin gir. Jeg kan også skrive under på at "snobberiet" i min erfaring går begge veie. Svigermaskineriet og en del folk i nabolaget her legger ihvertfall ikke fingrene imellom.

Husker en gammel tråd inne på NM, hvor en innlegger ville starte opp som dagmamma og forhørte seg om hvordan hun skulle gjøre, satsene o.l. Siden hun var utdannet førskolelærer lurte hun på å ta seg litt ekstra betalt for det. Jammen fikk hun pepper, i delikate vendinger a la "du kan stikke din utdanning skrott opp, jeg driter i om du har sittet med nesa i bøkene, jeg vil hellere ha noen som er snill mot ungen min og som faktisk har jobbet med barn". Veldig avslørende.

Jeg ser, at flere herinne kommer fra bøgda (som de selv sier) og bor i Oslo nå. Var det ikke noe med, at det var blitt litt av en trend blandt flinke bøgda-jenter, og at bøgda-guttene nå har svært med å finne seg en partner ? Hvorfor er det flere bøgda-jenter enn bøgda-gutter som flytter ut ?

Føniks skrev:

Som jeg har sagt mange ganger, du ender opp på Blindern til slutt du og

Ja, nå må jeg bare bli regnskapsfører først, så får vi se om jeg ikke får sneket meg til noen kunstfag etterhvert. Man har da livet foran seg, har man ikke?

*gleder meg til å se ned på ignorante uutdannede mennesker*

Interessant debatt!

Jeg har tenkt litt på hva jeg selv mener om dette. Jeg har høyere utanning selv, jeg tenker og analyserer mye oppi hodet mitt, og jeg trives best i diskusjoner hvor de jeg snakker med ser ting fra flere sider, tar forbehold, hensyntar kulturforskjeller etc.

Jeg har en tendens til å bli ganske stille i diskusjoner med folk uten utdannelse fordi jeg rett og slett ikke finner på noe å si om de tema som tas opp (svigers naboers gjøren og laden, kilopris på kjøtt og TV-serier jeg ikke følger med på), og og fordi jeg er redd for å bli oppfattet som snobbete og bedrevitende. Teit, jeg vet, men jeg er dessverre i overkant var overfor andres føleser og meninger. Jeg er livredd for å få andre til å føle seg beklemt.

Men jeg tenker avogtil at det er meg det er noe galt med. Jeg beundrer dem som med eller uten utdannelse takler samtaler på alle nivå, får det beste ut av dem rundt seg og fungerer som "lim" i sosiale settinger. Ikke på den amerikanske overfladiske måten, men på den lune, folkelige norske måten.

Madam Mim skrev:

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.

Dette er også hos oss stadig oppe til diskusjon i møte med mannen sin stemor. Hun kan glatt finne på å si at hun kunne også ha vært sykepleier (slik som mannen min) men hun så så mørkt på studielånet.....

Eller at ingen vernepleiere (som jeg er utdannet som) som hun har møtt har fungert på hennes arbeidsplass.....

Eller at hennes barn tjener like godt som oss, enda de ikke har tatt høyere utdanning.....

MiaPia skrev:

Dette er også hos oss stadig oppe til diskusjon i møte med mannen sin stemor. Hun kan glatt finne på å si at hun kunne også ha vært sykepleier (slik som mannen min) men hun så så mørkt på studielånet.....

Jeg besøkte slektninger like etter at jeg var ferdig med diplomen min og fikk da slengt til meg fra en av dem at hun var SÅ glad hun ikke hadde utdanning. Det var jo SÅ fryktelig med det studielånet. Hun fremstod ikke akkurat som lynende intelligent ...

daffy skrev:

Jeg har en tendens til å bli ganske stille i diskusjoner med folk uten utdannelse fordi jeg rett og slett ikke finner på noe å si om de tema som tas opp (svigers naboers gjøren og laden, kilopris på kjøtt og TV-serier jeg ikke følger med på), og og fordi jeg er redd for å bli oppfattet som snobbete og bedrevitende. Teit, jeg vet, men jeg er dessverre i overkant var overfor andres føleser og meninger. Jeg er livredd for å få andre til å føle seg beklemt.
.

Som tidligere skrevet har jeg lite utdnnelse etter vidregående, men de eksemplene (og tilsvarende tema) du drar opp her er LANGT unna de temaene jeg diskuterer med mine venner (både med og uten utdannelse).
Tror det er rimlig naivt og tro at om man ikke har lang utdannelse så tenker man på kilopriser og naboens bil.
Vi er faktisk samfunnsengasjerte vi også. Med meninger som går utenfor kiloprisen på kjøtt.
Ikke er alle tv slaver som ser på hver eneste søpleserie som går på tv heller.
(tror heller ikke det er lengden på utdannelsen elller mangle på utdannelse som bestemmer om du er tv-slave eller ikke.

Mams skrev:

Som tidligere skrevet har jeg lite utdnnelse etter vidregående, men de eksemplene (og tilsvarende tema) du drar opp her er LANGT unna de temaene jeg diskuterer med mine venner (både med og uten utdannelse).
Tror det er rimlig naivt og tro at om man ikke har lang utdannelse så tenker man på kilopriser og naboens bil.
Vi er faktisk samfunnsengasjerte vi også. Med meninger som går utenfor kiloprisen på kjøtt.
Ikke er alle tv slaver som ser på hver eneste søpleserie som går på tv heller.
(tror heller ikke det er lengden på utdannelsen elller mangle på utdannelse som bestemmer om du er tv-slave eller ikke.

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg refererte kun til de siste samtalene med slektninger uten utdanning jeg hadde.

Jeg har både slektninger (spesielt i den eldre garde som pga økonomiske begrensinger ikke hadde adgang til høyere utdanning) og kollegaer uten utdanning som ikke står tilbake for noen når det gjelder evne til refleksjon og samfunnsengasjement.

Mams skrev:

Som tidligere skrevet har jeg lite utdnnelse etter vidregående, men de eksemplene (og tilsvarende tema) du drar opp her er LANGT unna de temaene jeg diskuterer med mine venner (både med og uten utdannelse).
Tror det er rimlig naivt og tro at om man ikke har lang utdannelse så tenker man på kilopriser og naboens bil.
Vi er faktisk samfunnsengasjerte vi også. Med meninger som går utenfor kiloprisen på kjøtt.
Ikke er alle tv slaver som ser på hver eneste søpleserie som går på tv heller.
(tror heller ikke det er lengden på utdannelsen elller mangle på utdannelse som bestemmer om du er tv-slave eller ikke.

Helt enig med deg Mams. Nå er jeg vært en ganske lite utdannet person i det meste av mitt liv, men jeg har alltid vært idealistisk og samfunnsengasjert. Jeg har alltid likt å diskutere politikk og andre temaer. Overfladiske mennesker finns i alle "leire", utdannet eller ikke..... Blant godt utdannede finns også "nerder" som ikke eier sosiale antenner. Takke meg til min beste venninne som er hjemmeværende husmor og svært oppgående på alle områder. Vi har flotte diskusjoner om temaer som engasjerer oss begge, og ofte er det politiske og religiøse diskusjoner vi har. Hun har et svært interessant utgangspunkt i forhold til religion. Så pass opp for å stereotypiere folk (dårlig valgt ord, men de godt utdannede skjønner det sikkert 😉 :iråni:

daffy skrev:

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg refererte kun til de siste samtalene med slektninger uten utdanning jeg hadde.

Jeg har både slektninger (spesielt i den eldre garde som pga økonomiske begrensinger ikke hadde adgang til høyere utdanning) og kollegaer uten utdanning som ikke står tilbake for noen når det gjelder evne til refleksjon og samfunnsengasjement.

Dine slekninger uten utdanning blir egentlig like relevant som mine slekninger med utdanning som er uinteressante og uten sosiale antenner. Jeg vil tro man finner like mye grums i alle leire. En lastebilsjåfør som følger med på alle nyheter og holder seg oppdatert på mange felt kan være like interessant som en matematiker som ikke klarer å se noe annet enn sitt eget fagfelt.

safran skrev:

Dette var en særs passende tråd til å påpeke skrivefeilen i signaturen din, sjuggerpløm. Litt komisk var det jo også når man tenker på ordlyden.

lykkeliten02 skrev:

En lastebilsjåfør som følger med på alle nyheter og holder seg oppdatert på mange felt kan være like interessant som en matematiker som ikke klarer å se noe annet enn sitt eget fagfelt.

Faktisk mye mer, spør du meg.