Da Britney barberte hodet, og hele verden var i sjokk og vantro og mente at nå hadde hun mistet de siste klinkekulene, tenkte jeg bare at etter to svangerskap og ammeperioder på rappen, så skjønte jeg henne veldig godt:
Størsten var vel omtrent 10 måneder da jeg sto på badet og for n'te gang gråt mine bitre tårer over det nydelige lange håret mitt som - grunnet hormoner og baby som likte å trekke av meg det lille jeg hadde igjen - hadde blitt redusert til tynt og flisete tjufs.
I tillegg fikk jeg nytt hår voksende ut ved panneluggen som ikke lot seg frisere i noen retning, så jeg hadde spoileren fra innerste, mørkeste avkrok av 90-talls-helvete.
Jeg kom fresende ut på kjøkkenet til min mann og klaget min nød, hvorpå han, drittlei av samme visa nå igjen, sukket:
"Så barber bort sjiten, da!"
"JA!" ... sa jeg, og ringte til niesa mi for å låne klippemaskinen hennes ...
