Noen er likere enn andre - likhet for loven?

http://aggiefrost.com/2013/06/12/nattens-tyver/

Dette blogginnlegget setter ting inn i et annet perspektiv også.

halaisa skrev:

http://aggiefrost.com/2013/06/12/nattens-tyver/

Dette blogginnlegget setter ting inn i et annet perspektiv også.

Veldig bra!
Og jeg skjønner ikke de som ikke ser dette midt i prinsippdebatten. Dette kan på ingen måte sammenlignes med "pappa har fått ny jobb i annet land"-situasjoner eller misjonærbarns situasjon, slik jeg har sett det i noen nettdebatter har blitt argumentert om for å si at dette ikke er så ille for barna.

shute skrev:

Hvorfor det? Jeg forstår at det er kjipt for barn å flytte. Men det er virkelig langt fra skadelig for en unge å flytte til et annet land sammen med familien sin, under forutsetning av at landet er trygt og foreldrene har omsorgskompetanse. Det første må man kunne gå ut fra at utlendingsforvaltningen sjekker, det andre synes jeg man bør ha som utgangspunkt uansett om familier er norske, jordanske eller djiboutiske.

Misjonærbarn og ambassadeunger og en hel bråte andre gjør dette hele tiden. Bytter skole, språk og omgangskrets.

Det som er gjengangeren i disse asylbarn-sakene er at foreldrene har løyet om identitet, trenert saken så godt det lar seg gjøre og derfor vært lenge i landet med sine barn. Det er et valg foreldrene har tatt på barnas vegne. Kanskje ikke det beste valget, men heller ikke i nærheten av omsorgssvikt i slik grad at samfunnet bør gå inn og kompensere for foreldrenes manglende evne til å ivareta barnets beste.

(Men jeg er selvfølgelig tilhenger av å korte ned på saksbehandlingstiden generelt. Det kan godt tenkes ankemulighetene burde begrenses også).

Nå pleier ikke misjonærbarn og ambassadebarn bli hentet på natta av politi som byter seg inn når de skal flytte, da.
De pleier snakke om ting på forhånd, og få tatt ordentlig farvel med vennene sine.
Sammenligningen er heit feil, etter min mening.

Jeg skjønner at myndigheter og saksbehandlere synes disse sakene er vanskelige, når det hele tiden kommer krav om at reglene skal bøyes og tøyes hver gang media finner nye sjokkerende saker å presentere. At Neda er ei flott jente, ordrik og en god talsperson for familien sin er det ingen tvil om. Jeg misliker sterkt at unger brukes som brekkstang for å få opphold i Norge.

At Jordan beskrives som helvete på jord, og at foreldrene i enkelte tilfeller fullstendig fratas ansvaret for hva ungene nå opplever, står i grell kontrast til hva andre voksne og barn som kommer til Norge har opplevd i regimer der de kommer fra. Og kan oppleve dersom de sendes tilbake. Land i krig og med enorme interne, blodige konflikter. Asylsøkere som er ærlige fra dag 1 og som ikke i årevis lurer på om de skal oppgi opprinnelsesland eller ikke.

Neda og hennes FORELDRE har ikke et reelt beskyttelsesbehov, og har ikke foreldrene selv anket og anket saken, på feil grunnlag? Jeg skjønner godt at Nedas foreldre ønsker at barna skal vokse opp i Norge. Hvis vi ser oss litt rundt, er det sannsynligvis store deler av verden som akkurat nå skulle ønske det samme på grunn av vårt unike velferdsamfunn og demokratiske system. DET er imidlertidig ikke grunn god nok, og det må faren til Neda ha skjønt, siden han i årevis ha løyet om hvor de kom fra.

Hondacrv skrev:

Nå pleier ikke misjonærbarn og ambassadebarn bli hentet på natta av politi som byter seg inn når de skal flytte, da.

Men det har da ingen verdens ting med beslutningen om hvorvidt de skal sendes ut å gjøre.

Det kan godt hende politiet burde vært mye mer smidige ved returen her, jeg vet ikke. Det hadde antagelig blitt store overskrifter om de ble hentet på skolen eller ved middagsbordet også. Og om de fikk beskjed på forhånd, slik at de ble gående og grue seg.

(En del barn jeg vet om som har ventet på tvangsutsendelse har forresten ønsket å ikke få vite om det på forhånd, selv om de har hatt tilbudet. Fordi det ble for vanskelig å forholde seg til ventetiden).

Ellers mener jeg selvfølgelig ikke at jeg ikke tror disse prosessene oppleves brutale for barna, uansett returmetode, eller at det ikke er en belastning. Men det gjør ikke at jeg synes asylpolitikken skal baseres på føleri fremfor prinsipielle vurderinger.

Det er brutalt. Og det er ikkje første gongen vi ser media framstille tvangsutsending som unødvendig brutalt. Men kva ville skjedd om foreldra var blitt varsla på førehand? Ville dei forberedt ungane på at dei skulle reise? Eller ville dei gått i dekning, nekta å reise og trenert avgjersla endå meir? Eg får meg ikkje til å tru at ein sett inn overarbeida politifolk til å gjere slike oppdrag midt på natta, for moro skyld. Men det er brutalt, likevel. Eg reagerer likevel på korleis barn blir brukt i slike saker og på korleis kritikarane ser bort frå foreldra sitt ansvar. For det er foreldra som har utsett barna for dette.

Det å ta hensyn til et barns psykiske helse er ikke føleri i min bok.

Zoë skrev:

Det å ta hensyn til et barns psykiske helse er ikke føleri i min bok.

Nei, det er mye mulig akkurat denne familien burde vært i kontakt med barnevernet siden foreldrene fremstår ute av stand til å ta de nødvendige grepene for å ivareta barnas psykiske helse. Nemlig å forholde seg til fattede vedtak i stedet for å lyve mer, anke mer og fortsette å utsette ungene sine for en psykisk belastende livssituasjon.

Men å la familier få opphold i Norge grunnet foreldrenes manglende omsorgsevne, samtidig som man lar barna fortsette å bo hos de samme foreldrene? Det mener jeg blir å strekke det offentliges ansvar langt ut over hva man bør.

Zoë skrev:

Det å ta hensyn til et barns psykiske helse er ikke føleri i min bok.

Hvis man skal gi opphold på grunnlag av dette, bør samtidig foreldrenes omsorgsevne evalueres. Hvordan kan man som foreldre ikke forstå at barna til syvende og sist vil lide hvis sannheten oppdages?

I denne saken er det utelukkende deres dårlige avgjørelser som ligger til grunn for den lange tiden Neda har vært i Norge. Jeg kan nemlig ikke tro at det er Norske myndigheter som anket på sine egne avslag, og jeg mener at vi må gi Jordanske foreldre på lik linje med Norske, såpass resepkt at vi antar de VET hva de driver med.

Zoë skrev:

Det å ta hensyn til et barns psykiske helse er ikke føleri i min bok.

Det er nettopp fordi det er barn inne i biletet at desse sakene blir så vanskelege. Eg meiner at foreldre som har fått avslag på asylsøknad har ansvar for å ta hensyn til barna si psykiske helse og ikkje bruke barnet for å skaffe seg sympati gjennom media, slik denne familien gjer. Og likevel kjenner eg at slike einskildskjebnar rører ved sterke kjensler i meg. Det er det same i forhold til romfolket - eg synest det er problematisk med avføring frå voksne mennesker på leikeplassar, men eg kjenner og på sympati for dei som søv i steinhaugane under Sinsenkrysset.

Samtidig klarer eg ikkje unngå å tenke at dette intervjuet er regissert på ein måte som foreldre (og media!) burde ta avstand frå. Jenta er tross alt bare 12 år.

Veldig vridd intervju, må jeg si:

Faren hadde oppgitt feil opprinnelsesland da han søkte om asyl, og ti år senere fikk hele familien unngjelde.

Skulle tro det var en stavefeil man snakket om. Jeg skjønner heller ikke at Neda sier hun ikke visste hvor de le ført hen av politiet. For det første visste foreldrene det, for det andre er jeg relativt sikker på at politiet også informerte barna.

Med hensyn til det som ble skrevet over her om at andre barn som drar til utlandet fpr ta farvel; det fpr ovså asylsøkere med avslag, som reiser frivillig. Bare at denne familien ikke ville dra og derfor måtte sendes ut med tvang isteden, noe de var vel informerte om at meget mulig kom til å skje. Synd da å ikke ha gitt sine barn en liten varkso på forhånd.

Billa skrev:

Hvis man skal gi opphold på grunnlag av dette, bør samtidig foreldrenes omsorgsevne evalueres. Hvordan kan man som foreldre ikke forstå at barna til syvende og sist vil lide hvis sannheten oppdages?

I denne saken er det utelukkende deres dårlige avgjørelser som ligger til grunn for den lange tiden Neda har vært i Norge. Jeg kan nemlig ikke tro at det er Norske myndigheter som anket på sine egne avslag, og jeg mener at vi må gi Jordanske foreldre på lik linje med Norske, såpass resepkt at vi antar de VET hva de driver med.

Man kan vel kanskje forstå det, men er så desperat at man ikke klarer/orker/tørr. Jeg vet ikke. Men jeg tror ikke noen blir sittende så lenge frivillig i mottak dersom de trodde de kunne få det greit der de kom fra.

Hondacrv skrev:

Man kan vel kanskje forstå det, men er så desperat at man ikke klarer/orker/tørr. Jeg vet ikke. Men jeg tror ikke noen blir sittende så lenge frivillig i mottak dersom de trodde de kunne få det greit der de kom fra.

Hvis du søker asyl fra forfølgelse og livsfare, så skjønner jeg godt at du bruker alle midler i et land som har en ordning som tydeligvis lar folk anke og trenere i det uendelige. Hvis du ønsker et bedre liv for deg og dine, er ikke asyl under falsk identitet veien å gå. Hva er "greit" liksom? Ugreit er ikke asylgrunnlag.

Hondacrv skrev:

Men jeg tror ikke noen blir sittende så lenge frivillig i mottak dersom de trodde de kunne få det greit der de kom fra.

Det samme tror jeg. Men jeg mener like fullt at vi ikk kan åpne grenseene for enhver som kommer hit. De aller fleste i verden har det verre enn vi har det her. Det har vi ikke plass og midler til. Jeg ønsker heller ikke at det skal lønne seg å bruke barna, eller å spekulere i at man bør få barn for å øke sjansene.

For øveig meget mulig at jeg er farget av å ha en jobb der jeg tidvis tar svært upopulære avgjørelser som kan få store konsekvenser for folk, slik at de kommer til meg og gråter - mens jeg ikke viker av den grunn. (Dog kan det hende andre synes jeg virker følelsesløs og iskald, men det hender også at disse ikke kjenner hele historien, vet om antall advarsler i forkant og ikke har hørt 1000 liknende historier fra før - med ulik sannhetsgehalt).

Nokon og shute sier det veldig godt. Jeg er utrolig splittet. Det er ikke ok at barn opplever slikt. Men foreldrene kan ikke skyve fra seg ansvaret for at det ble sånn. Og det er kleint å se hvordan en 12-åring brukes for å fronte saken.

Darth skrev:

Jeg syns ikke man kan la folk bo ti år i asylmottak for å så sende dem ut - det er skammelig.

Darth skrev:

Jeg syns det er statens ansvar å ha en rimelig behandlingstid. Tre år som maks f.eks. Ti år - det er veldig lenge. Alt for lenge. Jeg syns man bør gi generelt amnesti til de som har sittet i mottak mer enn fem år, og så skjerpe seg kraftig for fremtiden når det kommer til saksbehandlingstid.

Zoë skrev:

Uenig i det meste av det som står i denne tråden og enig i det meste i denne kommentaren: "Norges skam".

kie skrev:

Veldig bra!
Og jeg skjønner ikke de som ikke ser dette midt i prinsippdebatten. Dette kan på ingen måte sammenlignes med "pappa har fått ny jobb i annet land"-situasjoner eller misjonærbarns situasjon, slik jeg har sett det i noen nettdebatter har blitt argumentert om for å si at dette ikke er så ille for barna.

Helt enig!

Internering er ingen løsning på noe som helst. Da setter vi oss i samme boks med grupperinger som vi ikke ønsker å sammenligne oss med. I tillegg er det respektløst.

Det som er merkelig er at en velfungerende familie må ut, en familie som ønsker å delta i samfunnet må ut, mens mennesker som Mullah Krekar får bli til tross for utkastelsesvedtak og mye annet? Mystisk.

De har jo der helt forferdelig nede i Jordan, hvem som helst av oss hadde hatet å havne der også, plutselig å bo i et fattigstrøk der.Men de har det ikke verre enn andre fattige i Jordan, de bor jo hos besteforeldrene somhar bodd slik hele tiden.

Så spørsmålene blir jo: skal fattigdom være grunn til opphold?
Skal man ha lov til å anke beslutninger? For enten må det være lov men da må det være lov å sende ut selv etter lang tid. Om man sier at saker skal være avklart etter maks tre år, så vil det og gå ut over de som hadde fått gjennomslag på anke.

Og det er virkelig synd på barna. Men jeg stusset på en ting: det står at barna ikke kan arabisk. Har ikke barn rett på morsmålsundervisning?

Nasse skrev:

Det som er merkelig er at en velfungerende familie må ut, en familie som ønsker å delta i samfunnet må ut, mens mennesker som Mullah Krekar får bli til tross for utkastelsesvedtak og mye annet? Mystisk.

Hva i all verden har Mullah Krekar med denne saken å gjøre? Grunnen til at han ikke har blitt utlevert så langt, er at myndighetene i Irak ikke har gitt norske myndigheter forpliktende garanti om at Krekar ikke risikerer dødsstraff.

Jeg synes også det blir helt feil å blande inn mennesker som ikke er returnerbare fordi vi faktisk har forpliktet oss til å ikke sende folk tilbake til steder de risikerer å bli drept.

Selv om det er opprørende nok.

noen skrev:

Hva i all verden har Mullah Krekar med denne saken å gjøre? Grunnen til at han ikke har blitt utlevert så langt, er at myndighetene i Irak ikke har gitt norske myndigheter forpliktende garanti om at Krekar ikke risikerer dødsstraff.

Men folk bryr seg ikke om det, tror jeg, folk flest sammenligner saker og utkastelsesordre, og synes det er blodig urettferdig at Krekars interesser beskyttes, og ikke 12-åringens.