Jogging?

Jeg trodde jeg var så der godt trent etter å ha trent på helsestudio jevnt og trutt i over tre år sammenhengende. Og joda, jeg er nok godt trent sammenlignet med mange jeg vet om, og jeg har en helt grei kondis. Jeg er flittig og iherdig bruker av elipsemaskin, og kan godt holde ut en time med forholdsvis intenst nivå (men jeg er for utålmodig til å stå så lenge-som regel).

Men elipsemaskinen har begynt å kjede meg litt, så for å få tilbake litt av treningsgnisten, så har jeg bestemt meg for å gjøre noe nytt. Tankene har lenge surret rundt jogging, for jeg innbiller meg at det føles befriende og herlig å springe rundt ute i naturen. Dermed er joggesko og løpetights kjøpt inn, og i dag hadde jeg min aller første joggetur siden ungdomsskolen.

Etter ca 1 minutt kjente jeg melkesyra sprenge i lårene og anklene, og den korte turen til butikken (ca en halv km) fortonet seg ganske smertefull, og nærmest umulig å gjennomføre. Men jeg kom meg omsider frem, hvilte litt og kvittet meg med melkesyra. På vei hjem var det akkurat det samme; melkesyre.
Jeg følte meg tung, og langt i fra så spretten som jeg trodde jeg skulle være. Det var nesten litt som om kroppen ble presset nedover, sånn at tyngdekraften virkelig fikk vist meg sin makt.

Hvis det skal være sånn hver gang, så blir joggeskoa snart lagt på hylla, så derfor spør jeg dere rutinerte joggere;

1; Det vil bli bedre etterhvert, ikke sant?

2; Tips til hvordan å starte hele joggesirkuset? Jeg mener; Hvor langt bør man presse seg de første gangene, og hva kan gjøres for å forhindre melkesyre?

1. Ja, det blir bedre!

2. Det kan sikkert være lurt å starte jogge-karrieren med noen turer med rask gange i stedet for jogging, og evt jogge noen krote strekk innimellom. Alternativt: jeg synes melkesyra gir seg litt, og kondisen tar seg opp, om jeg bare holder ut og bikker over et slags knekkpunkt. Deretter er joggeturen stort sett bedre.

Pulsklokka mi ga meg en eller flere aha opplevelser. Det jeg trodde var rolig jogging viste seg å være heftig løping. Med en puls på 200 holder ikke jeg ut så lenge.

Ja, det blir bedre! Og jeg må bare si at jeg aldri blir så sliten av helsestudiotrening i sal som jeg blir av jogging, enda så sakte jeg løper. Derfor innbiller jeg meg at step-trening etc. ikke er effektivt nok, men kanskje er snarere makspulsen min ved jogging for høy?

Ja, og begynn med å gå-løpe om hverandre.

Kjøp gjerne en pulsklokke m. /GPS-funksjonalitet og regn ut, evt. få hjelp til å finne din "maksutbyttepuls". Dette både for å få utbytte av treningen, ha bedre kontroll og ikke minst er det virkelig gøy å få logga alle joggeturene (samt andre turer/sykling etc.) 🙂

Med en god klokke er det bare å trykke på "ON" idet man løper ut av døra, og så overføres all treningsdata automatisk til datamaskinen idet man går inn døra (trådløs link).

Bildet viser en kort joggetur fra Trondheim i går kveld :-)


(Garmin Forerunner 405)

/TH

Kroppen din har nok fått et lite sjokk, fra treningssenter til løpetur er ganske utfordrende, men det blir nok veldig raskt mye bedre. Lang oppvarming er alfa og omega i starten, etter det kan du f.eks. løpe 1 min. og gå 1 min. Det ligger mange forskjellige løpeprogrammer på nett. Velg deg et av disse og du er snart i fin-fin løpeform.

Jeg har nå jogget siden i fjor sommer, før det hadde jeg ikke jogget på 15 år, så jeg var skikkelig nybegynner.

Jeg begynte med å alternere mellom å gå raskt og jogge lett. Etterhvert så blir det mer og mer jogging. Jeg har også lært at det er veldig lurt å starte å jogge veldig sakte, for å bli varm. Når jeg er blitt varm klarer jeg å jogge mye raskere uten at pulsen, pusten eller melkesyra tar livet av meg.

Nå klarer jeg å jogge nesten 1 mil, det hadde jeg aldri trodd for et år siden. Og når jeg klarer det kan alle klare det!

Ja, når jeg ser hva dere skriver, så tror jeg jaggu det ER håp for meg også.

Gå-jogge-gå-jogge høres veldig lurt ut, men jeg tror jeg skal løpe i skogen. Jeg føler meg veldig malplassert på sykkelstien her.

Og jeg er IMPONERT over dere som klarer å jogge en hel mil.

Kanskje vi skal ta en joggings til sommeren, Flua, du bor jo rett ved der vi har hytte. Bakken ned til stranda (*****vik) er jo finfin for spurter.

Benzo skrev:

Kanskje vi skal ta en joggings til sommeren, Flua, du bor jo rett ved der vi har hytte. Bakken ned til stranda (*****vik) er jo finfin for spurter.

Jeez!! Har dere hytte her?! Kult!

Ja, du får plinge meg, så kanskje (hvis jeg blir en jogger da ) vi kan løpe en tur. Hadde vært trivelig.

Var det ikke deg da...nå ble jeg usikker. Se prikk.

Ikke så veldig langt unna, men langt nok til at jeg kanskje hadde dødd av utmattelse pr dags dato om jeg skulle ha jogget dit. Ca 1 mil. 😎

Jogger du så langt som 1 mil?

Jeg?? Er du gal. Har ikke jogget skikkelig siden i fjor og stiller nok i samme kategori som deg + at jeg veier sikkert 30 kg mer enn deg.
Jogging er bæltungt, men formen kommer seg utrolig raskt! Jeg skal begynne å løpe igjen så fort det har tørket opp litt i lysløypa.

Benzo skrev:

Jeg?? Er du gal. Har ikke jogget skikkelig siden i fjor og stiller nok i samme kategori som deg + at jeg veier sikkert 30 kg mer enn deg.
Jogging er bæltungt, men formen kommer seg utrolig raskt! Jeg skal begynne å løpe igjen så fort det har tørket opp litt i lysløypa.

Du får legge deg i trening, så kan vi kanskje møtes på halvveien og ta en pils på **nkø mens svetten renner og jeg ringer mannen og ber ham om å hente meg i båten. 😀

Det høres ut som et grei deal.
Jeg får haike hjem.

Det er ikke noe problem å jogge en mil, men du må ha lav nok intensitet for å stå løpet ut. Den største feilen man gjør er å gå ut for hardt. Man skal virkelig kunne føre en samtale mens man jogger hvis man har tenkt å jogge et stykke.

Pussig at du skulle skrive dette nå, jeg har nettopp kommet hjem fra min første Joggetur. Jeg røsket nemlig med meg en bok fra biblioteket i full fart for en ukes tid siden (Løperens nye håndbok), og da mannen så den bladde han litt i det og bestemte seg for å begynne å jogge. Han, som ikke har løpt hele sitt liv, og som hittil har stått hardt på at han ikke kan løpe. Jeg kan jo ikke være dårligere, så jeg begynner også. Saken er at boka er utrolig motiverende. I tillegg gir den et program for å starte på null og klare 5 km etter endel uker, og derfra videre til 10 km og til halvmaraton. I starten er økta 5 min gange, 1 min løping, gjenta et par ganger. Det er alt. Så øker det på.

Det viste seg at jeg var for sprek til denne starten, så jeg begynte på 4+2. Har som sagt nettopp kommet inn og føler meg knallsprek. Fortsettelsen er å øke lengden på løpeøktene og redusere lengden på gå-øktene. Etter å ha løpt 2 minutter har jeg puls på drøyt 180 selv om jeg ikke løper fort. Hvis du også er rundt der er det ikke rart du ikke klarer å holde deg gående. Start rolig, og se om de har denne boka på biblioteket. Da får du et godt spark bak.

Et tips som jeg bruker er følgende: Hvis du har lyst til å gi opp så senk farten (selv om det blir så sakte at det kunne vært raskere å gå ) og jogg videre. Bestem deg for at du skal jogge 5-10-15 minutter til for å så ta en ny vurdering. Hvis du glemmer av hele vurderingen så er det bare å jogge videre.

Så bra, banana. Høres ut som du har et bra opplegg på gang!