Tvinges mennene til å se chick flicks?

Vi har ganske samme tilnærming til film og har oftest lyst til å se omtrent de samme filmene uten at tvang kommer inn i bildet. Skal vi se en film sammen, blir vi selvsagt enige om noe begge har lyst til å se (det være seg grøsser, scifi, gladvold, romantisk komedie eller noe annet), men om en av oss har lyst til å se noe den andre ikke vil, kan vi jo godt se film hver for oss også. Da blir det mest på kino eller alene hjemme; leiligheten er litt liten til at den ene kan se film mens den andre gjør noe annet, men det går an det også. (Jeg har dessuten ikke lyst til å se film eller teater eller annet sammen med BenMurphy hvis det er noe han ikke har lyst til å se -misnøyevibbene interfererer med konsentrasjonen min - så jeg ville ikke funnet på å tvinge ham.)

Misnøyevibber, der har du ordet! Jeg er fryktelig var for slikt, og hater å se film eller noe som helst sammen med folk som er negative.

mumrik skrev:

Misnøyevibber, der har du ordet! Jeg er fryktelig var for slikt, og hater å se film eller noe som helst sammen med folk som er negative.

Ja, det gjelder selvsagt generelt og ikke bare for BM, men det er nå ham jeg ser flest filmer sammen med. 🙂

Jeg stripser ham fast i stolen, og bestikker med ostepopp og cola, så går det som regel greit. Vi satt begge og lo til tårene trillet av Mean Girls f.eks.

Dirty Dancing er fem hakk beyond überabscheulich, og kommer ikke inn i mitt hus, noensinne. Det vil i så fall være skilsmissegrunn.

Mer eller mindre intelligente komedier ser vi sammen, scifi og South Park/våre verste år/tilsvarende må jeg se alene, og realistiske hverdagsdramaer fra virkeligheten som helt sikkert har hendt en eller annen stakkar et sted en gang må hun se alene. Samt Farmen.

Skilpadda skrev:

(Jeg har dessuten ikke lyst til å se film eller teater eller annet sammen med BenMurphy hvis det er noe han ikke har lyst til å se -misnøyevibbene interfererer med konsentrasjonen min - så jeg ville ikke funnet på å tvinge ham.)

Og ellers liker ingen av oss chick flicks spesielt godt, det finnes noen få unntak bare.
Vi ser stort sett andre ting, og har ofte veldig lik smak.
Bortsett fra på et punkt, og det er at han er allergisk mot alt som heter norsk film, så han har faktisk sett et par norske fordi jeg ville det og synes de er bra, men dog også endt opp med å synes de ikke var så ille likevel.
Jeg har også sett et par filmer han synes er veldig bra uten at det er min yndlingskategori.

Jeg ser på hva jeg vil.

mumrik skrev:

Hvorfor se chick flicks når man kan se sci-fi?

Mannen har sett P&P, både serien og filmen, og likte den. Og sa at han måtte lese boken.
Det er ikke alt han går med på, men med litt fristelser kan han gå med på mye.

Ellers er jeg på linje med Skilpadda; det er ikke noe gøy å se film når den man ser den med, sitter og okker og stønner og .

Benmurphy skrev:

Dette er vel strengt tatt en undersøkelse som ville passet bedre under "skravle" eller "sex og samliv". Den har iallefall ikke noe på et "film- og musikkforum" å gjøre; hvis en film er god vil jeg naturligivs gjerne se den, og hvis den er dårlig vil jeg naturligivs ikke. For folk som ikke kan eller vet noe om film, og som heller ikke er villige til å lære, er muligens denne typen problemstilling relevant.

Da er du sannelig altetende!

Det kunne ikke falle meg inn å se filmer selv av den ypperste kvalitet innenfor sjangre jeg ikke liker (sci-fi, grøsser mm) da temaet overhodet ikke interesserer.
Akkurat som det ikke kunne falle meg inn å lese en usedvanlig velskrevet bok om fluefiske - av samme grunn. ; )

Mannen og jeg har vidt forskjellig filmsmak, men vi kompromisser og ser det den andre liker, - for hverandre og husfredens skyld.:)

Altså, jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Vi ser på gode filmer, ikke dårlige. Chick flicks er et temmelig ullent begrep for meg, men hvis det betegner dårlige romantiske komedier finner du ingen av oss der. Det finnes noen filmer jeg vil se og ikke han (f.eks. P&P og Atonement), de ser jeg alene eller med noen som vil være med. Det finnes også noen jeg ikke prioriterer (typisk skrekk eller splatter), som han ser med andre. De aller fleste er vi helt enige om å se eller skygge unna.

Nå er barnevakt den minst tilgjengelige ressursen, så vi har ofte sett filmene alene med få dagers mellomrom, slik at vi kan diskutere dem etterpå.

Mannen liker ikke drama så det ser jeg heller alene. Jeg dro ham med på kino på Atonement for en stund siden, den feilen gjør jeg ikke igjen. 🙄 Ellers har vi ganske sammenfallende smak når det gjelder film så det er ikke noe problem å finne noe vi begge liker.

Jeg tvinger ham på ingen måte. Klissete amerikansk drama liker jeg uansett ikke, så det er sjelden et tema. Britiske kostymedrama ser han, men det skal sies at han ikke lar seg engasjere i den grad jeg gjør.

NuppNuppmannen er en mannemann som kanskje føler seg litt truet av å se chick flicks... 😛 Vi ser helst filmer han vil se. Når jeg tenker meg om så lurer jeg faktisk på om han smugchickflick'er....

Jeg har en mann som er rimelig lite interessert i noe annet enn dataspill. Enten det er damefilmer eller annet på større skjerm enn pc.

Zoë skrev:

Det kunne ikke falle meg inn å se filmer selv av den ypperste kvalitet innenfor sjangre jeg ikke liker (sci-fi, grøsser mm) da temaet overhodet ikke interesserer.
Akkurat som det ikke kunne falle meg inn å lese en usedvanlig velskrevet bok om fluefiske - av samme grunn. ; )

Fag-/faktabøker om temaer jeg ikke er interessert i leser ikke jeg heller, selv om de skulle være velskrevne. Men det spiller ikke så veldig stor rolle for meg akkurat hva temaet er for en roman, da spiller det større rolle hvordan temaet er behandlet. Og det samme gjelder (spille-)film.

Jeg ser på "rosa og rødt og alt som er søtt"-filmer på tv, han ligger på såffan med pcn og ser på "bank,spark,slå og spreng"-film. :løsningsorientert:

Skilpadda skrev:

Fag-/faktabøker om temaer jeg ikke er interessert i leser ikke jeg heller, selv om de skulle være velskrevne. Men det spiller ikke så veldig stor rolle for meg akkurat hva temaet er for en roman, da spiller det større rolle hvordan temaet er behandlet. Og det samme gjelder (spille-)film.

Da har du en broader mind enn meg!

(dessuten blir jeg så redd av å se en ekte grøsser at det er ikke verdt det...)

Jeg er glad i underholdningsfilmer og ser mye chick flicks. Mannen min hater det og ser derfor ikke. Ingen tvinges til noe som helst.

Tvinges? Hmm.. kommer vel an på chick flick'en da.

Her i huset tvinges slikt like mye som jeg tvinger kona til å se på mine monster/horror/slasher-filmer. Man har valget. Vil man ikke så vil man ikke.