I nordiske land, der den kriminelle lavalderen ligger rundt den norske på 15 år, står ideen om at unges lovbrudd er et symptom på problemer i barnets utvikling sterkt. Dermed må myndighetene sørge for sosiale hjelpetiltak, og straff av barn anses som brutalt og uakseptabelt.
I USA er holdningene til straff delvis annerledes. Ideen om at det finnes «a criminal mind» - en kriminell personlighet - er sterkere enn her, og det moralske ansvaret den enkelte har for sine handlinger vektlegges i større grad også ned i ganske lav alder.
Psykologen
Stanton Samenow er en av dem som har formulert dette i boken
«Inside the Criminal Mind» som kom i ny utgave i 2004.
Fattigdom, skilsmisser og medievold skaper ikke kriminalitet, hevder Samenow, som har drevet kliniske studier av lovbrytere i flere tiår. Kriminelle har et spesielt tankesett, som man ofte kan finne helt fra de er små. Dette tankesettet er «bekymringsverdig annerledes enn hos lovlydige borgere», mener han.